Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 25. 5. september 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
No. 25, 1930 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
De fleste norske skib har radiostasjoner levert av
Marconikompaniet, Telefunkenselskapet, eller fra ing.
J. Lehmkuhl. Hver av disse selskaper har i årenes løp
installert mange forskjellige typer. Hertil kommer så
de stasjoner der er levert av Amerikansk Marconikom
pani, Canadisk Marconikompani, Siemens Brothers og
mange flere.
Det er dog en fordel for radiotelegrafisten som
straks skal kunne behandle alle de forskjellige stasjons
typer, at han får mest mulig anledning til å bli for
trolig med apparatene mens han går på radioskolen.
Oslo Sjømannsskole har derfor lagt stor vekt på å få
et mest mulig rikholdig utstyr for sin radioavdeling.
Skolebygningen vil være vel bekjent for alle, høit og
dominerende som den ligger der på Ekebergåsens
skråning. Den vakre bygning, som dekker et stort areal,
har 4 fulle etasjer og over disse de borglignende tårn.
I denne henseende har svenskene vært mer frem
synt enn nordmennene. Alle svenske skib får sine
radiostasjoner- fra Svensk Telefunkenkompani, og sta
sjonstypen forandres da bare hver gang dette nødven
diggjøres av radioteknikkens utvikling. Det er mange som beundrer Oslo Sjømannsskoles
egenartede arkitektur og den ypperlige beliggenhet som
gjør at skolen kan sees fra alle deler av byen og dens
nærmeste omegn, samt fra fjorden. Få er det imidler
tid som tenker sig muligheten av at der innenfor disse
murer befinner sig apparater og maskiner til en verdi
av flere hundre tusen kroner.
Nasjonaløkonomisk sett er jo denne ordning den
fornuftigste. Radioskolene kan klare sig med meget
mindre utstyr samtidig som radioutdannelsen i høi grad
forenkles.
I Norge stilles alle radioselskaper på like fot i
konkurransen, og rederen kan anskaffe hvilken stasjons
type han vil til sine fartøier, når bare stasjonen til
fredsstiller de minimumsfordringer som blir fastsatt i
de internasjonale radiokonvensjoner.
Apparatene er fordelt på forskjellige rum. Enkelte
av disse, som f. eks. elektrisitetssalen og fysikksalen er
felles for alle avdelinger.
Radioavdelingen har’ sine spesielle rum i 4. etasje.
Her er klasseværelset med bordene, hvor der er mon
tert en telegrafnøkkel og en telefonkontakt ved hver
plass. Ved siden av klasseværelset er det store radio
laboratorium, hvor der blandt meget annet også finnes
3 gnistsendere, 1 rørsender for telefoni og telegrafi,
2 kortbølgeseudere, 2 nødsendere, 2 peileapparater,
samt en mangfoldighet av mottagerapparater og måle
instrumenter.
Denne frie konkurranse innebærer visse fordeler,
idet nye apparattyper laget efter de siste erfaringer på
radioteknikkens område straks kan bringes i markedet
og finne kjøpere. Mangelen ved systemet er den an
ledning det gir radiofirraaene til også å få solgt mindre
verdige stasjoner og apparater til kjøpere for hvera
prisen er det eneste avgjørende.
Betjeningen av meget svake sendere og dårlige
mottagerapparater ombord i et skib kan bli ganske
vanskelig og stiller store fordringer både til utdannelse
og praksis hos radiotelegrafisten, som ved hjelp av
disse apparater skal vedlikeholde forbindelsen med land.
Radiokursene begynner r. september hverl år. Som
minimums forkunnskaper fordres styrmannseksamen eller
bestått middelskoleeksamen. Det maksimale elevantall
er 35. Blandt de mange ansøkere blir der gjort et
utvalg, og disse får komme til optagelsesprøven som
avholdes 1. september.
Det er klart at det vilde være uoverkommelig for
en skole å anskaffe alle de stasjons- og apparattyper
som brukes ombord i norske skib. Det er jo forsåvidt
heller ikke nødvendig, da mange typer er så lik hin
annen at telegrafisten, når han har lært å behandle
den ene type, uten vanskelighet straks kan betjene
andre typer av noenlunde samme konstruksjon.
I de senere år bar ca, 40 prosent av elevene været
navigatører. Ca. halvparten av disse hadde også skibs
førereksamen. De øvrige elever har utgjort en broket
blanding. Officerer, underofficerer, studenter, teknikere,
Fig. r.
Et hjørne av laboratoriet med 2 gnistsendere, samt i telefon
og telegrafsender.
Fig. 2.
Ing. Horni underviser en gruppe elever i radiolaboratoriet. I
forgrunnen et apparatbord med diverse mottagerapparaler og
måleinstrumenter.
327
F– •. ; ‘ ’
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
