Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 25. 5. september 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Aug. Horni.
Installasjonsvesen.
1930, No. 25
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
med mottageren. En som bare er vant til å lytte
på lengere bølgelengder, vil til å begynne med ikke
klare å avstemme en kortbølgemottager.
må lære å skjøte, lodde og isolere ledninger, foreta
enklere monteringer, reparere kondensatorer, spoler og
meget annet.
Det er ikke for meget sagt, at når det gjelder
kortbølgekorrespondanse fra skib, så spiller radiotele
grafistens dyktighet minst like stor rolle som appara
tenes godhet.
Ved laboratoriet has motstandsmåler, kapasitetsmåler,
selvinduksjonsmåler, bølgemålere, og apparat for opta
gelse av elektronrørs karakteristikk. Det tar tid før
alle blir fortrolig i bruken av disse instrumenter, men
nyttig er det for den vordende specialist å bli kjent
med disse apparater, hvorav ingen, uten kanskje en
enkel bølgemåler finnes ombord i skibet hvor han kom
mer. Det kan allikevel ha stor betydning for hans frem
tidige praksis.
Men er det store vanskeligheter, så er det også
meget å vinne. Der er således helt umulig å nå fra
Antarktis til Norge med lange, eller mediums bølge
lengder. Med kortbølgen er det imidlertid nu ganske
almindelig, men ikke til alle tider av året.
Det er antipodeeffekten som gjør dei forholdsvis
lettvint for våre hvalfangere å få direkte forbindelse
med Norge. Når de forlater feltet og begir sig hjem
over, blir dog den regelmessige forbindelse snart av
brutt.
En meget stor prosentdel av jordens mest frem
tredende radioteknikkere og ingeniører er forhenværende
radiotelegrafister, som efter en del års praksis frekven
terer en ingeniørskole eller høiskole. Det er vel ingen
tvil om at dette er den rette vei å gå for dem der øn
sker å nå frem til noe som radioingeniør. Men mange
radiotelegrafister som er lei av å fare til sjøs, finner
også andre stillinger i land, som ikke fordrer ytterligere
teoretisk utdannelse. Radiobranchen er i sterk vekst,
og der er for tiden ingen ledighet i denne branche.
Det ser imidlertid ut som de nuværende skoler kan
dekke behovet for radioutdannede menn. Det er dog
av største betydning at skolene følger med i radiotek
nikkens utvikling og at de har et utstyr som svarer
til tidens krav.
I radioskolens ordinære laboratorietimer er det meget
annet som må læres enn nettop kortbølgeapparatenes
betjening. En viktig rolle spiller feilrettingen. Læreren
lager en eller flere feil i senderen og i mottageren,
hvorefter eleven må finne feilene og rette disse. I be
gynnelsen lages bare lette feil, såsom falske .sikringer
etc. Efter hvert blir feilene vanskeligere, til radioeleven
ved den stadige søkning og måling efter feil, tilslutt
blir helt fortrolig med vedkommende stasjon.
Han lærer forøvrig ikke bare å finne feilene, men
må også kunne utføre almindelige reparasjoner. Eleven
Det elektriske installasjonsmateriells
rasjonalisering.
sammenbygge alle tenkelige kombinasjoner av sikringer,
brytere, stikkontakter, lampeholdere o.s.v.
Det interessante foredrag ledsagedes av en rekke
instruktive lysbilder, hvorav installasjonsmateriellets langt
fremskredne rasjonalisering tydelig fremgikk. Herr Sprick
hadde også medbragt en rekke prøvetavler med det
nyeste installasjonsmateriell, så de tilstedeværende hadde
god anledning til å studere seiv de minste detaljer.
Foredraget, som efterfulgtes av diskusjon, blev mottatt
med livlig applaus av de tilstedeværende herrer.
På grund av de stadig større krav til elektriske
installasjoner og særlig til installasjonsmateriellet, har
der i den senere tid vært en overmåte rask utvikling
på dette område. Spesielt har der gjort sig gjeldende
krav om at få helt gjennemarbeidede systemer for så
dant materiell. Firmaet Siemens N/A hadde 19. august
i Handelstanden innbudt en rekke elektroingeniører og
driftsbestyrere til å overvære et foredrag av overinge
niør Sprick fra Berlin, som er velkjent her fra sine
lidligere foredrag på installasjonsmateriellets område.
Det er ikke bare i vårt kjære Norge at man har
å kjempe med den selvbestaltede elektrikker. I en ar
tikkel i St. Augustine Record, Florida, finner vi bl. a.:
Herr Sprick betonte innledningsvis at det man i
første rekke måtte ta hensyn til ved konstruksjonen av
materiell og apparater var de gjeldende forskrifter, og
derefter i størst mulig utstrekning nyttiggjøre sig de
erfaringer og ønsker som forelå fra forbrukernes side,
således at det elektriske installasjonsmateriells tilpasning
til de praktiske behov ved installasjoner i beboelseshus,
landbruk og industri blev den best mulige. Det som
der i den siste tid arbeides med, er en gjenneragående
rasjonalisering av installasjonsmateriellets enkelte deler,
og taleren påviste at der allerede forelå helt gjennem
arbeidede systemer, hvis konstruksjon i enhver henseende
måtte sies å tilfredsstille de største krav. Ved disse
systemer er det mulig med ganske få enkelt-deler å
» Amatør-installasjoner finnes i hundre tusener bjem
hvor de er en stadig truende fare for liv og eiendom.
Det er f. eks. almindelig praksis å skjøte lampekabler
og legge dem over spiker og annet metall. Sikringer
»repareres® på alle mulige måter så de ikke byr noen
sikkerhet. Under inspeksjon i en by fant man så
mange penny-stykker i sikringene at de fylte en kurv.
I de fleste byer inspiseres installasjonene, men alt for
sjelden. For at forholdet skal bedres må publikum lære
å forstå det ulønnsomme i å gjøre installasjonene usikre
ved slurv og fusk. Saravittighetsløse amatør-installasjo-
»Hjemmelagede« elektriske installasjonen
330
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
