Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 25. 5. september 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
No. 25, 1930 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
De fleste amatører sender på bølgelengdene 41—
42,8 meter. Skolens gamle kortbølgesender blev derfor
avstemt på 42 meters bølge, mens en ny, kraftigere
sender, som nettop var levert fra Norsk Telefunken,
blev avstemt for 2 r meters bølge. Sistnevnte bølge
lengde egner sig utmerket for langdistansetelegrafering,
og en mengde amatører i oversjøiske land har sin
sender avstemt for nevnte bølgelengde. Da hver av
sjømannsskolens kortbølgesendere har sitt særskilte mot
tagerapparat, blev det på denne måte mulig for 2 radio
elever å holde vakt samtidig, og arbeide helt uavhengig
av hinannen.
Amatørene har en morsom skikk å stadfeste en
radioförbindelse, idet de efter hver forbindelse utveksler
de såkalte Q S L-kort. Da Sjømannsskolens radioelever
kun korresponderte med amatører, blev resultatet av
den livlige korrespondanse en mengde Q S L-kort fra
alle verdens kanter. Kortene har vedkommende stasjons
kaldesignal i store røde, blå eller grønne bokstäver.
Dertil forskjellige angivelser angående senderens styrke,
dens kobling, signalenes styrke, datum, klokkeslett osv.
Mange kort har også et prosjekt som er karakteristisk
for vedkommende sted, eller det kan være et humo
ristisk billede.
Resultatet oversteg da også de dristigste forvent
ninger. I løpet av 2 måneder lyktes det elevene å
opnå forbindelse med alle kontinenter og flesteparten
av landene i Europa.
Det blev en ganske morsom samling Sjømannsskolen
fikk på den korte tid. Det var kort fra Nord- og Syd
amerika, fra Asia, Afrika, Australia og Europa. En
kan ikke finne det rart om elevene var begeistret, når
de neste dag med loggboken i hånden kunde avlegge
beretning dm en halv times hyggelig korrespondanse
med en amatør i Brazilien, eller når de fortalte at de
hadde hatt forbindelse med Irakk, ja sogar med Kina.
Dette er resultater som ikke tidligere er opnådd
av nogen skole — og heller ikke av nogen annen
stasjon av sådan styrke, med vekslende og delvis uøvet
betjening.
Der er mange flinke amatører som med ganske
små sendere har klart å få forbindelse med ett eller
flere kontinenter, men de må ta tiden til hjelp. En
aften kan de atmosfæriske forhold være overordentlig
gode, således at amatøren med sin lille sender kan nå
frem til Nordamerika. En annen gang, kanskje et helt
eller et halvt år derefter, bringer de uberegnelige at
mosfæriske forhold hans lille energiutstråling helt ned
til Syd-Amerika osv. På denne måte er det lyktes 2
utmerket flinke norske amatører å opnå forbindelse med
alle kontinenter. Mange andre har dog i flere år for
gjeves forsøkt å nå dette mål.
Det var den moderne tids eventyr, muliggjort ved
radioteknikkens store fremgang.
Sjømannsskolen besvarte Q S L-kortene med et vak
kert prospekt av skolen. Dette hadde kaldesignalet
L A 1 H i store røde bokstaver på baksiden.
Ved alle Europaforbindelser anvendtes 40-Watts
senderen. Den er koblet efter den såkaldte mottakts
kobling og får sin høispenning fra et lite maskin
aggregat der leverer 1100 Volt likestrøm. Telefunken
senderen bruker også høispent likestrøm på anoden.
Denne leveres fra en motorgenerator med særskilt mag
netiseringsdynamo. Spenningen er 2800 Volt.
Den ene av Sjømannsskolens kortbølgesendere har
samme styrke som den araatørene bruker, nemlig ca.
40 watt. Telefunkenstasjonen derimot, der er bygget
som en vanlig skibs-kortbølgesender, har en styrke på
600 å 700 Watt.
Den store betydning denne kortbølgepraksis har for
den vordende radiotelegrafist, kan vanskelig overvurderes,
Alle som har hatt litt med kortbølger å gjøre kan be
vidne hvor lunefulle disse bølger er. En liten forand
ring i antennens egensvingning, i jordforbindelsen eller
raotvekten, i spenningen, tilbakekoblingen eller i appa
ratdelenes innbyrdes forhold, kan bevirke at man ikke
når noen vei med senderen. Stort bedre er det ikke
Til sammenligning kan anføres at den minste styrke
for kortbølgestasjoner, som formidler kommersiel trafikk
mellem oversjøiske steder er 20 kilowatt.
Fig. 4.
Sjømannsskolens Telefunken-kortbølgesender,
Fig. 4.
Kortbølgesender og 2 motlagere bygget av Sjømannsskolens
radioelever.
329
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
