Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 26. 15. september 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1 kWh = 860 kalorier eller 1 Wh = 0,86 kal.
270 000 X 0,002342 = 632,32 kalorier. Da 1 kW
er 36 % større enn 1 hk (1 kW = 1,36 hk) fås:
1 kalori = 427 kg./m.
Beregninger for elektrisk opvarmning av vann.
Norske Elektrisitetsverkers Förening,
Av ingeniør Halfdan Steen-Hansen,
Endelig blev man enig om bestemmelsen:
Hvorom allting er, den er endelig fastsatt til:
1930, No. 26
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
som raedgår til å opvarme 1 kg. kjemisk rent vann
fra o° til x°, men senere er der valgt andre temperaturer
da det ikke syntes mulig å bestemme vannets spesifike
varme (varmekoefficient) helt korrekt ved de forskjellige
temperaturer, idet forsøk viste avvikelser.
Da den elektriske energis termiske utnyttelse, ikke
minst for opvarmning av vann, stadig spiller en større
rolle er det av betydning for alle i branchen å gjøre
sig fortrolig med den teoretiske side av saken så langt
som det for hver enkelt kan være av praktisk interesse.
For mange vil ikke denne artikkel bringe noe ve
sentlig nytt, men hukommelsen kan jo svikte og det
kan da være brysomt å slå op i litteraturen hvor stoffet
som regel ikke er samlet og bearbeidet for det spesielle
formål, således som forfatteren her har stillet sig det
som opgave.
I kalori er den varmemengde som medgår Ul å op
varme 1 kg. kjemisk rent vann fra 15" iil 160 C,
Av dette avhenger da også den mekaniske varme
ekvivalent, d. v. s. den arbeidsydelse i kg./m. som til
svarer 1 kalori, Imidlertid er denne størrelse også av
hengig av kilogrammets masse som er en funksjon av
tyngdekraftens akcellerasjon og av denne grunn har
også verdiangivelsen for den mekaniske varme-ekviva
lent vært forskjellig ansatt.
Artiklen er en naturlig fortsettelse av dem som blev
publisert i ETT nr. 36, 1929 og nr. 17, 1930 og som
tilsaramen föreligger i særtrykk med et tillegg omfat
tende beregninger.
Mens det først og fremst tas sikte på opvarmning
av vann kan de oplysninger som gis være av interesse
for andre varmeformål som kokning og værelse-op
varmning.
og 1 kg./m. tilsvarer således = 0,002342 kal.
Da 1 hestekraft utfører et arbeide på 75 kg./m. pr. sek.
eller 75 X 3600 = 270000 kg./m. pr. time tilsvarer
det arbeide som 1 hk utfører på en time:
Det er praktisk talt umulig å beregne elektriske
varmtvannsbeholdere så nøiaktig at man på forhånd
med sikkerhet kan fastslå hvorledes de vil virke med
hensyn til varmetap, varmefordeling i vannmassen, tap
ningsforhold, avkjøling m. m. Man må derfor støtte sig
til forsøk og erfaringer for å opnå økonomiske kon
struksjoner med tilfredsstillende bruksegenskaper.
Derimot er det en enklere sak å fastslå virknings
grad, energiforbruk, opvarmningstid, temperaturökning
m. m. for beholdere som föreligger i bestemte utførelser.
Visstnok må man, som det vil fremgå av det følgende,
bortse fra en del faktorer av mindre vesentlig betydning
for å opnå enkle formler som kan benyttes av enhver
med kjennskap til elementær matematikk.
Disse tall bør huskes, da de danner det viktigste grunn
lag for alle elektro-termiske beregninger.
En kW vil således heve temperaturen i 860 1. vann
med i° på x time, eller i 8,6 1. vann ioo° på 1 time
förutsatt at all varmen tilføres vannet (100 % virknings
grad) og at vannets spesifike varme (varmekapasitet)
gjennemsnittlig = 1 mellem de to temperaturgrenser.
Varmekapasiteten er imidlertid litt forskjellig ved for
skjellige temperaturer (gjennemsnittlig 1,005 fra o° til
xoo°), men avvikelsene er betydningsløse for de be
regninger det her gjelder.
Varme-enheien og forholdet mellem varme og arbeide
(den mekaniske varme-ekvivalent) danner grunnlaget for
all varmeberegning.
Den kinetiske energi i et legeme som beveger sig
er lik massen ganger kvadratet av hastigheten dividert
J (Mv\
med to, I—— i. Dette er ogsa tilfelle med den energi
som gir sig uttrykk ved molekylenes bevegelse i et stoff.
Økes således molekylenes hastighet til det dobbelte så
vil varme-energien bli fire ganger så stor.
Ved elektrotermiske prosesser som opvarmning av
vann vil en del varme gå tapt, dog langt mindre enn
når latent varme (som f. eks, i kull) frigjøres ad kjemisk
vei (forbrenning). Da den elektriske varme ikke med
fører flammer og forbrenningsgasser er det langt lettere
å utnytte den effektivt ved varmeisolasjon og regulering
enn brenselsvarmen. At man så lett kan måle den
elektriske energi er også av stor betydning.
Enheten for varme-energi (den mekaniske enhet for
varme) uttrykkes i kg./m.
Man må imidlertid skjelne mellem denne enhet og
enheten for varmetnengde som benevnes » kalori«. Kalori
er målet for den varmemengde som raedgår til å bringe
et stoff fra en lavere til en høiere temperatur. Uen
varmemengde i kalorier som kreves til å opvarme et
kg. av et stoff i° C benevnes stoffets varmekapasitet
eller spesifike varme.
Ved varmeisolerte varmtvannsbeholdere foregår den
overveiende del av tapet ved ledning gjennem isola
sjonen, rørene og kranene og avgis til luften ved kon
veksjon (berøring med luften) og stråling til omgivende
stoffer. En videre kilde til tap ved selvfyllende btholdere
er vannets utvidelse under opvarmningen. En del varmt
vann vil derfor dryppe ut gjennem eller stige op i utløps
røret når flotørkasse ikke anvendes. Ligger utløpsrøret
inne i vannet eller i isolasjonen og dessuten er for-
I teknikken benyttes kg.-kalori, men det er ennu
ikke lykkes å fastlegge denne enhet helt videnskapelig
korrekt. Før benyttet man som kalori den varmemengde
342
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
