Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 26. 15. september 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
No. 26, 1930 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
synet med vannlås ved utløpet som forhindres drypning,
vil imidlertid tapet ved vannets utvidelse bli minimalt.
Anvendes flotørkasse vil det utvidede vann stige op i
beholderens tilløpsrør, Utløpsmengden avhenger også
av selve beholderens utvidelse, hvilket igjen avhenger
av dens materiale. Ved ikke selvfyllende beholdere
optreder ikke dette tap. Enn videre tapes litt ved for
dampning ved de høiere temperaturer (seiv under xoo°
i et forholdsvis stort kar eller ved uisolerte beholdere,
enndog før passende brukstemperatur er opnådd. I en
isolert beholder med 90% virkningsgrad ved sitt høi
este W-forbruk vil ved V* regulering vannets tempera
tur som regel bli stabil ved 65 ä 750.
Uisolerte beholdere har en effektivitet av 40—55%
under opvarmningen ved vanlig maksimal energitilførsel
og de lavere reguleringer kan neppe brukes til annet
enn delvis vedlikehold av temperaturen. Dertil kommer
den store mangel at sådanne beholderes vanntemperatur
hurtig synker under brukbarhet ved strømavslag da de
uisolerte beholdere er særdeles dårlige varraeakkumula
torer.
damper vannet noe).
Et annet tap opstår ved opvarmning av beholderens
materialer, men ved almindelig drift kommer det meste
av den varme som opsamles i disse til gode ved å
tilføres vannet igjen ved synkende vanntemperaturer
som ved strømavslag og ny påfylling. Kommer temperaturen op i kokepunktet tapes og
så all videre tilført energi, vesentlig ved fordampning.
Beholderen går da over til å bli en 100% varmeovn.
Kokning må derfor mest mulig hindres ved et passende
W-forbruk pr. 1., hvilket f. eks, for en kjøkkenbeholder
med 90% virkninsgrad er xo W, da høiere lett kan
bevirke kokning især om morgenen. En termostat hin
drer selvfølgelig kokning seiv ved større W-forbruk.
En prøve av en beholder med 10 W pr. 1. som
hadde værelsets temp. 180 og som blev fylt med xo°
vann viste efter opvarmning av vannet til 90° på 10 t:
Tap ved konveksjon og stråling 5,5 %
» » opvarmning av beholderen 3,0 %
» utvidelse av vannet og dämpning . . 1,5 %
I praksis kan man som regel ikke gjennemsnittlig
opnå beholderens høieste effektivitet, da de lavere re
guleringer delvis benyttes og strømmen delvis helt slås
av. Har man beholdere med en høieste effektivitet av
90% kan man neppe regne med en brukseffektivitet
av mere enn 80 %.
Samlet tap 10,0 %
Ved hel kontinuerlig tapning av det varme vann
og straks påfølgende opvarmning av nytt io° vann var
tapet 2 % mindre, hvilket viser at den i beholderen
gjenværende varme i vesentlig grad kom vannet til gode.
(For ytterligere utredning henvises til E.T.Z. nr. xx,
1930, »Uber die Einzelverluste und Wirkungsgrad
elektr, Heisswasserspeicher« av dr. ing. Backhaus.)
Det fremgår at beholderen først og fremst må varme
isoleres så godt som driftsøkonomien og hensiktsmessig
drift tilsier det. Hvor langt man skal gå avhenger
vesentlig av strømpris og beholderens pris. En effek
tivitet av 90 % ved opvarmning fra io° til 90° ved
et energiforbruk av 10 Watt pr. liter burde ansees som
passende for norske forhold.
Desto mindre overflaten er pr. 1. innhold desto
mindre materialer (både metall og isolasjon) er det på
krevet. Den minste overflate fås når diameter og leng
den er den samme. Praktiske hensyn som montasje og
utseende medfører imidlertid for almindelige hushold
nings-beholdere at lengden gjøres større enn diameteren,
men desto mer de nærmer sig til hinannen desto bedre,
forutsatt at formen for øvrig er hensiktsmessig. For
industrielle beholdere vil man som regel om mulig
velge dia. = lengde eller en kubisk form om man da
ikke kan benytte kuleformen som gir den aller minste
overflate i forhold til volumet.
Diagrammet viser kurver for en isolert og en uiso
lert beholder av samme formforhold, volum og energi
forbruk (10 W pr. 1.) ved kontinuerlig strømtilførsel
under opvarmning fra io° til 90° gjennemsnittlig i
i vannet og med straks påfølgende strømavslag og av
kjøling. Det vil ses at virkningsgradene er henholdsvis
90% og 5o°/o. De to avkjølingskurver som løper fra
90° nedover er meget betegnende, da de seiv tydeli
gere enn opvarmningskurvene viser den uisolerte be
holders underlegenhet. Mens f. eks. temperaturen i den
isolerte beholder efter 12 timer er sunket med 120,
(i° pr. time) inneholder vannet ennu 80% av den
tilførte varme, så er temperaturen i den uisolerte sun
ket med 43° (3,92° pr. time) og vannet inneholder
En beholder med en bestemt virkningsgrad ved et
bestemt W-forbruk har høiere virkningsgrad ved høiere
og lavere ved mindre W-forbruk da varmetapet er en
funksjon av apparatets ytre gjennemsnittstemperatur og
opvarmningstiden.
Er W-forbruket så lavt at der opstår balanse mellem
tap og tilført energi før ioo° er nådd vil temperatur
stigningen ophøre og virkningsgraden blir = o ved
videre tilførsel av energi.
Beholderen vil da utelukkende virke som varmeovn
hvilket kan inntreffe f. eks. ved opvarmning på plate
343
mo. i I i i
C 10 1- ZO min. /3-t-SSmm.’
q ’ VirKningsgr = 0.9 j Virhningsgr-O.S
V’J/ / 78 ° ’
80 \
B/ ~f* 7 y
/
/
—
= 29
"N#=======
/V £
v r
y fd/jO r* in.
fimer: Z ¥ 6 ö /O /Z /9 t C /S 20 29
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
