- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 43. Årg. 1930 /
344

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 26. 15. september 1930 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

1930, No. 26
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
bare 20% av den tilførte varme, d.v. s. at det har tapt
4 gange så meget varme som vannet i den isolerte.
Kalorier for opvarmning av L liter fra t° til t°
ved virkningsgrad =y:
Diagrammet er vel egnet som våben i kampen mot
den uisolerte beholder. K — ’*) (,)
y

*


Eksempel: x L opvarmes i en isolert beholder fra
xo° til 90° ved en virkningsgrad = 0,9, Hvor mange
kalorier medgår?
Et annet forhold av betydning er temperaturforde
lingen fra beholderens bunn til dens topp. Når ele
mentet ligger mot bunnen, som i ikke selvfyllende
beholdere, vil temperaturen opover bli forholdsvis jevn
når dette ikke søkes hindret ved spesielle konstruksjo
nen Ligger derimot elementet nærmere toppen, blir
det øverste vann hurtigere varmt og temperaturdifferan
sen større. Er der element ved bunnen omgitt med et
rør som leder det opvarmede vann til eller henimot
toppen fäs en lignende virkning, likeledes om der an
vendes en lang kolbe opover i vannet eller et gjennem
strømningsapparat med ledning fra bunn til topp, især
om strømningen gjøres langsom f. eks. ved innsnevring
med en kran (tillåter regulering, må ikke kunne lukkes
helt). Der föreligger mange spesielle konstruksjoner
som muliggjør hurtig opvarmning av en del av vannet,
men som regel kompliserer og fordyrer de. Ved de
vanlige beholdere går man en middelvei ved å benytte
en forholdsvis lang kolbe ved bunnen.
I foo —10)
K = —L = 88,89 kal.
0,9
Da I kWh = 860 kal. eller 1 kal. = kWh (1 Wh
= — 0,86 kal.) følger at der medgår 88,89^0
= 0,10336 kWh eller 103,36 Wh til å opvarme 1 L
fra io° til 90° ved en virkningsgrad av 90%- Benyttes
10 W pr. L vil tiden for en sådan opvarmning bli
I o 2
— = 10 t, 21 min. Herav fås: 1 en beholder
IO
med 90% virkningsgrad og 10 W pr, L stiger vannets
temp. gjennemsnittlig med 7,74° pr. time.
Idet man igjen erindrer at 1 Wh = 0,86 kal. fin
nes Watt-timeforbruket som følger:
K= Wh • 0,86 = L
y
Når strømmen slås av vil temperaturen søke å ut
jevne sig ved ledning nedover, så beholdere av samme
form, effektivitet og gjennemsnitts-opvarmning men med
forskjellige anordninger for elementene litt efter litt vil
anta omtrent samme vanntemperatur i vertikalretningen.
wh^ z -j/rf)
0,86 y
(*)
Eksempel: Hvor mange Wh medgår pr. L ved op
varmning fra io° til 90° i en uisolert beholder med
virkningsgrad = 0.4?
Desto større forskjell der er i temperaturen fra topp
til bunn desto varmere vann får man selvfølgelig i
begynnelsen av en tapning fra toppen, men tempera
turen vil da synke hurtigere for hver påfølgende tapning
enn når vannmassen har en jevnere temperatur.
Wh == 1 = 232,56 Wh = 0,2356 kWh.
0,86 • 0,4
Mens det ofte er fordelaktig hurtig å opnå bruks
temperatur er det også en fordel å kunne tappe med
jevn temperatur, f. eks. ved opvask som trenger sterili
seringstemperatur for skyllingen, helst 80—90°.
Benyttes 10 W pr. 1. er tiden for opv. 23 t. - 15 min.
Wattforbruket finnes ved formlen:
(3)
L[t —t)
W = v 2 i;
0,86 h • y
Prøver med beholdere på markedet viser tildels
ganske store avvikelser. Fra en beholder på 20 1. blev
der tappet 16 1. fra qo° til 88°, hvorefter tempera
turen hurtig sank til 12 0 efter 26 1. tapning. Fra en
annen på 30 1. av samme fabrikat blev der tappet 25 1.
fra 90° til 88° med påfølge hurtig fall. Fra en tredje
beholder på 50 1. av et annet fabrikat tappedes 40 1.
med temperatur fra 90° til 70° med påfølgende hurtig
avkjøling. Under tapningen av selvfyllende beholdere
søker man mest mulig å hindre det innstrømmende
kolde vann i å blande sig med det varme.
Eksempel: Hvor mange W kreves til å opvarme
10 1. fra 8° til ioo° på 1 time ved en virkningsgrad
av 0,7 (f. eks. plate)?
10(100 — 8)
W = —— =1545 Watt
0,86 • 1 • 0,7
lid i timer for opvarmningen finnes ved formlen;
0,86 W -y
(4)
•i*
Eksempel; I en beholder med 92% virkningsgrad
og med 12 W pr. L (størrelse likegyldig) skal vannet
opvarmes fra 15 0 til 65°. Hvor mange timer medgår?
Beregningene fremføres rent elementært så de lett
kan benyttes også av dem som ikke er større verseret
i matematikk.
65 — 15
h — = 6 timer 19 mm.
0,86 • 10 • 0,92
For formlene benyttes følgende betegnelser:
L = Liter W = Watt
K— Kalorier h = timer
= Begynnelses-temp. Wh = Watt-timer
12 == Slutt-temp. y = Virkningsgrad
Det antall liter som opvarmes mellem bestemte
temperaturgrenser og ved bestemt energiforbruk og
virkningsgrad finnes som følger:
344

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:57:44 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1930/0408.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free