Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 27. 25. september 1930. Landbruksnummer - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Landbruksnummer
Utgiver:
Organ for:
E.T.T Norske Elektrisitetsverkers Förening
Kronprinsensgate 19, Oslo
Norsk Elektroteknisk Förening
Norske Elektrisitetsverkers Förening
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Ni 27. OSLO 25. SEPTEMBER 1930. 43. AARG.
Utkommer 3 gange mänedlig til en pris av kr. 10. oo halvårlig, iberegnet postporto. Til utlandet under korsbånd kr. 13.oo halvårlig.
Betalingen erlegges forskudsvis. Abonnementet er bindende, inntil opsigelse skjer. — Annonsepris; Pr. enhetsrute42 mm. bred, 31 mm.
høi: Iste side av omslaget kr. 10.oo, øvrige sider av omslaget og innvendig kr. 6.00—2.25 efter annonsens størrelse, plass og antall ganger.
Inntiolcl:
Elektriske melkemaskiner. Av professor M. Langballe. — Elektrisk rengjøring av dyrene i fjøs og stall. — Elektrisiteten i Hønse
avlens tjeneste. Av ingeniør Halfdan Steen-Hansen. — Elektrisiteten på Jordbrukstekniska Föreningens demonstrasjonsgård, Stock
holmsutstillingen. — Norske Elektrisiletsverkers Förenings deltagelse i årets utstillinger. — Kobber- og oljenolering.
Elektriske melkemaskiner.
Av professor M. Langballe. Norges Landbrukshøiskole,
Jordbrukets mekanisering er en sak som i alle kultur- pr. mnd. samt kost og losji, hvilket tilsammen kan
anslåes til 65 kr. pr. mnd. Dette er vistnok lavt regnet,
men som regel bruker man på landsbygden å regne
med 60 til 80 kr. pr. mnd. for en tjenestepike.
stater er blitt av stadig større interesse. Hos oss har
jordbrukets forsyning med elektrisk energi vært av stor
betydning for dette arbeide. Der er imidlertid en side
av elektrifiseringsarbeidet som er forholdsvis ny og som
jeg her i korthet vil peke på. Det er innførselen av
elektriske melkemaskiner i jordbruket, Riktignok har
dette vært forsøkt tidligere, men maskinene var dengang
beheftet med visse mangler som forholdsvis snart bragte
dem i miskredit. Det var i vårt land i en årrekke helt slutt
med anvendelsen av melkemaskiner. De forsiktige forsøk
som for ca. 4 å 5 år siden blev gjort hos oss med
innførelsen av de moderne maskiner, har imidlertid
godtgjort at disse såvel med hensyn på teknisk full
komraenhet som også i hygienisk henseende tilfredsstiller
seiv meget strenge krav. Der er nu ting som taler for
at melkemaskinene vil få adskillig utbredelse, og dette
turde være av en viss interesse for elektrisitetsverkene
Utgiftene pr. år blir 65 X 12 = Kr. 780,00.
Ved hjelp av melkemaskinene opnar gårdbrukeren
altså en besparelse av 780 ~Vjio — Kr. 470 pr. år.
I ovenstående beregning er der under driftsutgiftene
intet opført for elektrisk energi.
Et elektrisk melkemaskinanlegg av nyeste konstruk
sjon og med elektrisk styret pulsering, Alfa Laval,
krever i drivkraft kun 0,6 hk under forutsetning av
at 3 maskiner skal være igang samtidig, altså et ube
tydelig energiforbruk.
Mange gårdbrukere resonnerer som så, at gården
allikevel må være såpass forsynt med elektrisk energi
at de 0,6 hk til drift av melkemaskinene, som er i
drift 1V2 time om morgenen og 1V2 time om efter
middagen, behøver man ikke å regne noen ekstrautgifter
for.
som skal levere energien.
Det vil her føre for langt å komme inn på de
forskjellige systemer og detaljkonstruksjoner av melke
maskiner, hvorfor jeg må innskrenke mig til å omtale
et par punkter som er av interesse for denne maskin
anvendelse. Jeg vil først og fremst berøre det økonomiske
forhold, som jo er av den aller største betydning i
Til vasking av maskinene vil der straks efter bruken
trenges et litet kvantum varmt vann. Det er da natur
ligvis det bekvemmeste om der i det rum ved fjøset
hvor maskinene opbevares, monteres en liten varme
isolert elektrisk varmtvannsbeholder. I ovennevnte ek
sempel behøver denne ikke være større enn at dens
energiforbruk svarer til motoren for melkemaskinanlegget.
Man må da regne at dette energikvantum er bundet
til melkemaskinanlegget hele døgnet og følgelig må
energiprisen medtas i beregningen.
enhver bedrift.
Lønnsomheten ved anvendelsen av elektrisk melke-
maskin kan best illustreres ved et eksempel. For et
fjøs med 30 melkedyr vil et melkemaskinanlegg av
beste sort koste ca. 2 000 kr. fullt montert og omfattende
3 melkemaskiner samt vanntett kapslet 3 fasemotorer
på 3/4 hk. Driftsutgiftene ved anlegget blir: Regner vi med 3/4 hk og med en årspris av 230
kr. pr. kW for energien, vil den årlige besparelse i
driftsutgifter efter anskaffelsen av melkemaskiner bli
343 kr. Altså vil driften av seiv et litet melkeraaskin
anlegg være så lønnsom at den kan betale endog en
temmelig høi pris for den elektriske energi. Det er
riktignok intet stort energikvantum som den enkelte
gård kan legge beslag på til maskinmelkning; men får
melkemaskinene den utbredelse i vårt jordbruk som de
bør få, så vil det allikevel telle litt.
1. Vedlikehold samt spenegummi og oljekr, 50,00 pr. år.
2. Forrentning 5%.... » 100,00 » »
3. Avskrivning 8% » 160,00 » »
Tilsammen kr. 3io,oopr.år,
Efter anskaffelsen av melkemaskiner kan der i oven
nevnte fjøs med 30 kuer innspares i arbeidshjelp en
pike, som forutsettes å ha en kontantlønn av 30 kr.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
