Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 27. 25. september 1930. Landbruksnummer - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Disse tall viser tydelig hvor behovet er størst.
31—5° »
51 —100 »
1 2
6
Elektrisk rengjøring av dyrene i fjøs og stall.
1930, No. 27
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Man mente tidligere at melkemaskinene kun vilde
være lønnsomme på store fjøs, og derfor ikke få noen
betydning for vårt land, hvor storgårdene er meget få
i antall. Utviklingen har imidlertid vist at det nettop
er i de små bedrifter melkemaskinene har fått den
største fremgang, fordi man her mest mulig må søke
å redusere driftsutgiftene ved å spare leiet hjelp. I
Tyskland er der ved foranstaltning av »Reichskurato
rium flir Technik in der Landwirtchaft« optatt en
statistikk for å undersøke hvorledes melkemaskinanleg
gene var fordelt med hensyn på fjøsenes størrelse.
Tellingen, der omfatter 600 anlegg, viser at disse var
plasert således:
I vårt naboland Sverige, som har vært foregangs
landet når det gjelder fabrikasjonen og anvendelsen
av melkemaskiner, finner vi det samme forhold. Antall
dyr pr. anlegg er under 20 i gjennemsnitt.
Foruten de rent økonomiske fordeler ved maskin
melkingen må også nevnes de hygieniske. Den maskin
melkede melk blir renere for smuss og er bakteriefat
tigere enn den håndmelkede, det blir en kvalitetsraelk
som skulde betinge en høiere pris.
Jeg er av den mening at innførelsen av elektriske
melkemaskiner vil bli et viktig ledd i arbeidet for jord
brukets elektrifisering. Det skulde derfor være av interesse
for våre landsens elektrisitetsverker å få det tekniske
arrangement gjennemført på en hensiktsmessig måte.
Til slutt vil jeg nevne at det vil være av betydning
å kunne være selvhjulpen, om fjøsbetjeningen av en
eller annen grunn skulde svikte. ,, T „
M. Langballe.
Den elektriske støvsuger letter arbeidet, spares tid, bedrer de sanitære forhold
og øker husdyrholdets lønsomhet.
ker at man må søke en mere sanitær og rasjonell
rengjøringsmetode.
Man har lenge vært opmerksom på at den elek
triske støvsuger har mange fordeler som rengjørings
apparat for husdyr, og det er i de senere år ført typer
på markedet som er vel egnet til dette bruk. Sådanne
må ha tilstrekkelig sterk sugevirkning for det spesielle
formål og være utstyrt med spesielt sugemundstykke.
Dessuten må de være lett transportable fra dyr til dyr,
f. eks. ved å monteres på hjul, så de kan trilles på gul
vet eller på en høiereliggende skinne. Støvsugeren kan
også benyttes til finrengjøring av gulv, vegger og tak
og dessuten som fluefanger ved at slangen påsettes en
trakt hvorigjennem fluene suges inn i beholderen. I
artikkelen om Jordbrukstekniska Föreningens demon
strasjonsgård i dette nummer er et sådant støvsuger
anlegg i korthet beskrevet (fig. 5).
Smusset må helt og holdent fjernes fra dyrene og
fjøset eller stallen og helst brennes. Den elektriske
støvsuger byr den beste løsning.
Til tross for at nesten alle fabrikanter har meddelt
at deres støvsugere er egnet til dette bruk ved anven
delse av et passende sugemundstykke, er der ikke
foretatt mange systematiske prøver. Der er her mange
hensyn å ta som apparatene må tilfredsstille, og disse
må fastlegges ved inngående prøver.
I febr. d. å. avsluttedes en sådan prøve som varte
i et år. Der blev anvendt . normal støvsuger med kom
plett utrustning for pussing av dyr. Til å begynne med
blev apparatet inkl. smussbeholder båret på ryggen i
I det schweiziske fagblad »Elektrizitäts-Verwertung«
nr. 6 d. å, er der inntatt en artikkel om denne sak,
forfattet av ing. A. Asper, som behandler spørsmålet
inngående, og ett fritt utdrag av denne artikkel vil
uten tvil interessere;
Den daglige rengjøring av dyrene med strigle og
børste er et utakknemlig, anstrengende og tidsspillende
arbeide og dertil meget smussig og usundt. Ved melk
ning, foring og gjødselrengjøring tilsammen blir ikke
betjeningen så skitten som ved dyrenes rengjøring alene.
Foruten at klærne blir skitne innåndes det usunde,
bakterieholdige støv både av betjeningen og dyrene
og legger sig på kroppen så dyrene aldrig blir rene.
Dessuten legger støvet sig på föret, i krybbene, på
vinduene m. m. Dette støv inneholder pulveriserte
ekskrementer, inntørket melk fra jurene, inntørket slim
m, m. og tildels farlige bakterier. Disse forhold*bevir- Fig. i.
348
I-— IO kuer 1 9%
II-— 20 » 44 »
2 1–3° »
HHHP88TV7" r-S’js^rErTSBTjSfe.’ ’ ’"31 .r v- V.
’”iwi 1 ifcn fm i ;’• 1
(Hf • "s.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
