Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 27. 25. september 1930. Landbruksnummer - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Skumringslys.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 27, 1930
op til to måneder gamle
bør dog ha lys hele eller
den største del av døgnet
av hensyn til likelig for
delt og rikelig foring.
Den vedvarende belys
ning (event. lyseblå lam
per) viser sig ikke å
skade disse unge dyr.
elektriske belysnings utslagsgivende virkning, særlig i
den mørke årstid med sine høie egg-priser. Hønsenes
arbeidstid kan innstilles efter ønske så den blir jevn
året rundt. Om man ønsker å forringe egg-Iegningen
for anstrengte høns eller for å opnå mer høiverdige
ruge-egg så kan lystiden forkortes.
I passende belysning optar dyrene mer næring ved
at de lettere finner maten. De mosjonerer bedre, blir
sterkere og friskere. Kyllingene vokser hurtigere og
blir sundere. Sykdomstilfeller og dødelighet forringes.
Dessuten er det lettere og mer behagelig å passe hønsene
i godt lys, og dette stimulerer til større hønsehold. En
god høne skal legge henimot et par hundre egg pr.
år, men dette er kun mulig med en tilsvarende ernæ
ring som ikke alene dekker eggenes næringsverdi, men
også hønens arbeidsydelse og varmetap. Synker belys
ningen under et bestemt minimum ophører egglegningen
og i konstant mørke ophører hønen å spise og går
gradvis til grunne. Seiv i Nord-Norge er det imidlertid
nok dagslys til å redde dyrene over vinteren, men som
det fremgår av statistikken er egglegningen der den
laveste i landet, 83,3 egg pr. høne og år i Finnmark,
hvilket bl. a. tyder på en yttest slett belysning. Ta
bellen side 352 gir gode vink om i hvilke fylker det
særlig gjelder å forbedre belysningen.
Om den hele elek
triske belysning plutselig
slås av når hønsene skål
gå til ro vil hønsene,
især de unge uerfarne
dyr, mindre lett kunne
finne sine vagler. De
legger sig derfor ofte hvor
de står og kan skades ved
fuktighet, kulde og urolig
søvn. Der bør derfor
helst frembringes kunstig
skumring av xo—15 mi
nutters varighet.
Jeg skal nu gjengi et par av de tallrike prøve
resultater.:
Skumringen kan opnås på mange måter f. eks. ved
å ha spesielle skumringslamper, to eller flere lampe
grupper som kobles parallelt eller i serie, og ved
motstand i ett eller flere trin i serie med lampene.
For mindre anlegg er det almindelig å ha en serie
lampe og brytere på en tavle i våningshuset, (på
kjøkkenet eller i soveværelset) i hvilket tilfelle serie
lampen også tjener som signal som viser belysnings
styrken i hønsehuset. For større anlegg er det bedre
å ha to lampegrupper som reguleres innbyrdes eller en
lampegruppe med seriemotstand.
I Schweiz blev der i årene 1927, 28 og 29 fore
tatt prøver i 20 hønsehus, i vinteren 1927 —28 uten
og i vinteren 1928—29 med elektrisk belysning. Re
sultatet var 0,09 henholdsvis 0,267 egg pr. dag pr.
høne. Belysningen tredoblet eggleggingen i vintermå
nedene.
I Holland blev der foretatt prøver med to sett
høns, hvert på 47 dyr i tidsrummet 1. desember det
det ene år til 1. november det annet år, altså i 11
måneder. I den uoplyste avdelingen var eggleggingen
149,3 °g i den oplyste 185,1 egg pr. dyr. Den gjen
nemsnittlige økning var 17 o/0. Det beste resultat blev
opnådd i januar og februar med en økning på 63 0/0.
Salgsprisen for eggene i den oplyste avdeling var 27 0/0
større enn i den uoplyste avdeling. Hønsehuset var
bare oplyst om kveilen og resultatet vilde utvilsomt ha
blitt bedre om morgenbelysning også hadde vært be
nyttet.
Reguleringen kan foretas manuelt, og da er det
alltid heldig å ha en signallampe i våningshuset og en
alarmklokke som angir når lyset skal slås på og når
skumringen skal begynne. Der kan også fås automatiske
koblingsur for helt avslag, helt påslag og skumring i
ett eller flere trin. (Enkelte mener at det foruten skum
ring om kvelden også er heldig å frembringe demring
om morgenen). Disse ur innstilles efter den naturlige
belysning til årets forskjellige tider og regulerer ved
innbyrdes kobling av lampegrupper eller ved seriemot
stand. Urene trekkes daglig, ukentlig eller automatisk
med en liten motor. De må monteres i tørre rum, altså
ikke i selve hønsehuset. Prisen er fra kr. 25.— til
kr. 150.— avhengig av regulering og Watt-forbruk. At
det lønner sig å benytte dem synes å fremgå av deres
store utbredelse i utlandet.
Belysningen viser sig ikke å ha noen innflydelse
på eggvekten.
Det er grunn til å tro at elektrisk belysning i vårt
mørkere land er av større virkning enn på sydligere
breddegrader og saken er av så stor interesse at det
er å håpe at forsøk også blir optatt i Norge både i
landets sydligere og nordligere deler.
For å opnå den gunstigste belysning kan en prøve
ophengning være å anbefale før lampenes plasering og
styrke endelig bestemmes.
Som bekjent øver sollyset en styrkende og helbre
dende innflytelse på organismen ved sine ultrafiolette
stråler særlig ved at disse stråler frembringer vitaminer
(A +D) i legemet. Vitamin D virker spesielt gavnlig
ved at kalken og fosforet i maten optas i benbygnin
gen. Dette i forbindelse med kunstig, elektrisk frem-
Betydningen av den elektriske belysning fior produk
sjonen har vært undersøkt ved en hel rekke prøver i
mange land, særlig i Amerika, Tyskland, Holland,
Frankrike og Schweiz. Alle er samstemmige om den
Ultrafiolett belysning.
Fig. 6. Passende belysning iet hønse
hus for 100 å 120 dyr. Eemerk den
gode belysning av gulvet og vaglene.
355
~7[’
’i
l-s *
®60W
i
i
i
i
11 cs
• °o"
I
I
Q>60W
i
i
i
i
i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
