Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 27. 25. september 1930. Landbruksnummer - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1930, No. 27
stilling av ultrafiolette stråler er en av vår tids største
medisinske opdagelser og vil bl. a. uten tvil bidra sterkt
til rachittens (den engelske sykes) utryddelse.
mat som er »vitaminisert« ved bestråling. Da dette
siste er meget interessant både næringsfysiologisk og
elektrisk, skal jeg si litt derom:
Vi vet at de ultrafiolette stråler frembringer D-vita
miner i organismen og at denne hører sammen med
vekstvitaminen A, men vi har hatt kunnskap derom
bare i noen få år, idet den avgjørende videnskapelige
granskning påbegyntes i 1927. Resultatet er simpelthen
epokegjørende. Vitamin D opstår ved påvirkning av
legemets »Steroler« som bl. a. finnes i blodet. Det
viser sig at vitamin D også fremkommer ved bestrå
ling av fødemidler, bl. a. tørret melk, tørret gjær og
bestemte sterkt fettholdige kornsorter. Konsentrerte
D-vitaminpreparater som ren ergosterol og phytosterol
fremstilles også ved bestråling, men disse er dyre og
kan av økonomiske grunner bare benyttes som læge
midler for mennesker.
Almindelig glass som det anvendt for vinduer og
lamper tilbakeholder næsten helt de ultrafiolette stråler.
De såkalte »ultrafiolette« glassorter (spesielt glass,
celluloseaktige stoffer m. m.) som der reklameres sterkt
for er praktisk talt likeså verdiløse som almindelig glass
for ultrafiolett bestråling ved sollys i opholdsrum. Spe
sialglass anvendes også for metalltråd-lamper og man
kan derved opnå ultrafiolett belysning, dog i mindre
grad enn ved sollysets direkte påvirkning (ved middags
tid høisommers). Glassets evne til å slippe igjennem
en del av strålene taper sig også med tiden. I Amerika
er der nylig ført på markedet en kombinert metalltråd
og kvikksølvlampe som synes å ha fremtiden for sig.
Kvarts slipper den største del av de ultrafiolette
stråler igjennem og virkningen holder sig seiv efter For dyr, inkl. høns, finnes der billigere egnede
stoffer med D-vitaminer fremstillet ved bestråling og
dessuten andre som tran, hvis vitaminer er naturlig
frembragt ved solens påvirkning (tranen får sine vita
miner fra de alger som fisken spiser). Nu mener altså
Bouhon at sådanne stoffer blandet i den almindelige
hønsemat bør foretrekkes for direkte bestråling av
dyrene.
lang tids bruk. Den er imidlertid for kostbar til almin
delig anvendelse og bruken begrenser sig praktisk talt
bare til kvikksølv-kvarts-lampen, hvis virkning kan
gjøres langt sterkere enn sollysets. Den består av et
kvartsrør med litt kvikksølv som fordamper når strøm
men slås på. Den daglige bestråling må begrenses fra
3 til 20 min. avhengig av lampens styrke og avstan
den. Tiden for bestrålingen økes som regel mellem de
to grenser eftersom behandlingen skrider frem. Men
neskenes øine må beskyttes med mørke briller for å
hindre skädelige virkninger med følgende sterke smer
ter. (Det er av denne grunn man også må beskytte
øinene ved elektrisk sveisning da buen utsender ultra
fiolette stråler.) Dyrene kan man ikke forsyne med
briller og enkelte arter synes heller ikke å ha behov
for det. Hvad spesielt hønsene angår varierer menin
gene sterkt og i de fleste rapporter som jeg har funnet
nevnes ikke innvirkningen på øinene.
De konflikterende meninger har bragt forvirring og
man må overlate til videnskapen å klarlegge denne
vanskelige sak.
Ultrafiolett bestråling av egg har vist sig å øke
deres verdi både som ruge-egg og spise-egg. Kyllingene
blir sterkere og friskere og spise-eggene mere velsma
kende, næringsrike og holdbare. Å fastslå betydningen
herav nærmere vilde også være en nyttig og interessant
opgave for landbrukets videnskapsmenn.
For tiden synes den elektriske ultrafiolette belysning
av dyrene, eggene og föret å være av mindre aktuell
betydning for den almindelige hønseholder også på
grunn av lampenes forholdsvis høie pris og strømkon
sum (kr. 65 til 800, 300 til 1500 W.), men den
tid vil forhåpentlig snart komme da metoden vil bli
praktisk anvendelig for hønseholderne.
Der föreligger en mengde uttalelser om fordelaktige
resultater ved bestråling av høns, men de fleste gir
ikke oplysninger om den almindelige elektriske belys
ning og om der er tilført vitamin D gjennem maten
(f. eks. ved tran). Det er derfor vanskelig av disse ut
talelser å dømme om i hvilken grad de gode resultater
kan tillegges bestrålingen. Det meddeles at veksten
øker, dødelighet og sykdom (især rachit) avtar, at der
legges flere egg med sterkere skall og større vitamin
innhold og at befruktningen blir sikrere og kleknings
resultatene bedre. Sådanne beretninger stammer bl. a.
fra universitetene i Kansas, Wisconsin og Main og må
tillegges vekt.
Den kultiverte, eggleggende høne er med sine
forøvrig utmerkede egenskaper mindre vel egnet til å
ta vare på sitt avkom efter egglegningen enn de mo
derne rugemaskiner og kunstige mødre som er langt
mere sanitære og sikre i sitt arbeide, og den tid nær
mer sig raskt da disse apparater helt vil frita alle de
naturlige mødre den opgave å avgi varme til ruge-egg
og kyllinger.
På den annen side sies det like sterkt betonet at
den ultrafiolette bestråling av dyrene bør frarådes.
Denne mening blev fremholdt av den belgiske ekspert
C. Bouchon i hans foredrag om saken under den nylig
avholdte Verdens-Fjærfe- Kongress i London. Han
mener at hønsenes øine lider både ved påvirkning av
lyset fra kvikksølv-kvarts-lamper og de sterkt lysende
spesielle metalltrådlamper som de nu fremstilles. Han
sier at man opnår likeverdige resultater med mindre
utgifter og arbeide ved å tilføre dyrene D-vitaminer
gjennem næringen, spesielt ved tran, men også ved
Kunstig rugning har vært kjent gjennem lange tider.
Således utruget egypterne og kineserne egg i spesielle
ovner. Den første som foreslog elektriske rugemaskiner
var Adolph Storbech, Berlin, idet hans opfinnelse skriver
sig fra 1883.
En av de store fordeler er at klekningen foregår
uavhengig av hønsene til hvilken som helst tid, seiv
i de mørkeste og koldeste vintermåneder. Man kan
således få kyllinger tidlig på året som vil legge egg
Elektriske rugemaskiner.
356
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
