Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 27. 25. september 1930. Landbruksnummer - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
.-A. _
— g..
Diverse.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1980, No. 27
hvor burene står bør være oplyst dag og natt ved
elektriske lamper helst med lyse blått glass, eventl.
dagslyslamper.
Disse gir kyllingene en bedre beskyttelse enn de
naturlige mødre og som rugemaskinene frigjør de høn
sene for anstrengelser og gjør dem mere produktive.
En del av maten, særlig poteter, bør kokes ved
opvarmning til 80 a 90° C. For mindre hønsehold
benyttes kokeplater og sparekokere, og det er heldig
å bruke dampkokekar. For større hønsehold er de varme
isolerte kipp-kjeler for dampkokning (»grisematkokere«)
hensiktsmessige. Som regel foregår kokningen om nat
ten med et forholdsvis lite Watt-forbruk.
Våre vintre er så kolde spesielt inne i landet at
opvarmning av hønsehusene som regel er å anbefale
i vårt strengeste klima seiv om husene er godt bygget.
Da det ikke handler sig om å holde temperaturen høiere
enn —- 20 C byr elektrisiteten sig som et bekvemt og
på de fleste steder billig middel, når de sanitære for
deler, arbeidsbesparelsen og tidsbesparelsen tas i be
traktning. Opvarmning er sjelden nødvendig undtagen
om natten da strømmen for øvrig gjerne er mindre
optatt. Der benyttes dessverre enkelte steder varme
lamper og ovner som ikke er forskriftsmessige. Varme
lamper har også den mangel at de lyser og derved
virker forstyrrende på hønsenes søvn. Ovner som mon
teres på gulvet må være helt innkapslede, forbundet
til jord og fast montert. Pansret blykabel skal benyttes
for tilledningen. Sådanne ovner har imidlertid den
mangel at hønsene samler sig i nærheten av dem.
De kunstige mødre er meget sanitære, idet de ikke
pådrar kyllingene urenslighet, utøi og sykdom, hvilket
hønsene kan gjøre. Strømforbruket er fra 40 Watt og
temperaturen bør helst senkes ved regulering fra 35
til 2 5°C eftersom kyllingene vokser. Apparatene er
i drift dag og natt og benyttes vesentlig i tiden fra
januar til mai. Der er mødre for innendørs og uten
dørs bruk. En almindelig type har form omtrent som
en paraply. Opvarmningen kan skje ved kulltrådlamper
med mørkeblått glass, men da det er mindre lett å
benytte vanntett armatur for disse, er elementer omtrent
som dem i stekeovner og kokeplater eller også rør
elementer å anbefale. Det er ikke nødvendig å oplyse
mødrenes indre. Utenfor apparatet er en innhegnet
forgård hvor kyllingene får bevegelse og tar næring
til sig.
Som regel er det ikke nødvendig å opvarme hønse
huset undtagen ved vaglene. Rummet under vaglene
kan opvarmes f. eks. ved pansrede elektriske varmerør
(eventl. ledninger beregnet for jordopvarmning), hvorfra
varmen stiger op til hønsene. Legges varmetrådene i
gulvet er det heldig å anbringe jordledet netting over
dem. Eller der kan brukes stråleovner med mørke
stråler over vaglene. Disse vil sende en mild varme
ned mot hønsene og dette er heldig, da hønsekammene
er den del av kroppen som lettest kan skades ved
kulden. Kyllinghus kan opvarmes enten fra gulvet eller
taket.
Om der er separat soverum skal dette være bedre
varmeisolert enn det øvrige hønsehus. Er vaglene an
bragt i opholdsrummet bør tak og vegg ved disse være
særlig godt varmeisolert, og det er også bra å benytte
forheng som beskytter mot kulde og trekk.
Fig. ii. Lokket på rugemaskioen fig. 7 benyttes her som kunstig elektr. mor.
I den senere tid har man begynt å benytte mødre
i flere etasjer, de såkalte »etasjebur*, som er mer ra
sjonelle særlig for større bedrifter. De optar liten plass
og er raeget hygieniske. Gjødselbretter anbringes under
hvert bur. Burene har gjerne uttrekkbare skuffer
med gulv av jerntråder som ligger nær hinannen og
mellem hvilke gjødselen faller ned i gjødselbrettene.
Skuffenes sider er også av jerntråd hvorigjennem kyl
lingene stikker hodene for å spise og drikke fra renner
utenfor. Etasjeburene forenkler foringen, kontrollen og
arbeidet i høi grad. En gunstig opvarmning fås ved
elektriske elementer over den midterste del av gulvene
eller vertikalt plasert langs de fire hjørner. Rummet
Et passende Watt-forbruk pr. ovn er 500 å 600 W
og det bør være regulerbart. Reguleringsbryterne må
(om de ikke er vanntette) monteres i et tørt rum, helst
i våningshuset således som det er vanlig for lysbryterne.
Elektrisiteten finner en så omfaltende anvendelse
i hønseavlen at jeg ikke her har anledning til å be
handle hver bruksmåte. Det skal dog i tillegg til det
som er sagt nevnes at elektrisitet benyttes til opvarm
ning av drikkevann, badevann og vann for rengjøring,
Elektrisk opvarmning.
Elektrisk kokning av hønsemat.
Elektriske mødre.
Fig. io. En kunstig elektrisk mor av paraplytypen. De fleste er runde eller
firkantede og flere har tøistrimler som henger ned fra kanten for å undgå
varmetap. Kyllingene går da inn og ut mellem stiiralene som de skyver fra
hinannen.
358
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
