Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 29. 15. oktober 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
S ’’’T >. Motor
vour —r— 1 v
i 1
2Saca- —
/5ooo_ I /r i
SooojL u * t l4
Utgiver:
Organ for;
E.T.T
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
NE: 29 OSLO 15. OKTOBER 1930. . 43. AARG.
Innhold:
Kobber- og olje-notering.
Elektriske forhold ved remdrift.*)
rembanen.
<0NDtN5A1ORER
£lfKTI?0MET6R.
DoycI
*) Efter »Mot brand « nr. 28.
Norske Elektrisitetsverkers Förening
Kronprinsensgate 19, Oslo
Norsk Elektroteknisk Förening
Norske Elektrisitetsverkers Förening
Utkommer 3 gange mänedlig til en pris av kr. 10.oo halvårlig, iberegnet postporto. Til utlandet under korsbånd kr. 13.oo halvårlig.
Betalingen erlegges forskudsvis. Abonnementet er bindende, inntil opsigelse skjer. —Annons e p r i s; Pr. enhetsrute 42 mm. bred, 31 mm.
høi; Iste side av omslaget kr. 10.oo, øvrige sider av omslaget og innvendig kr. 6.oo—2.25 efter annonsens størrelse, plass og antall ganger.
Elektriske forhold ved remdrift. Av D. Krohn Holm. — Nyheter og erfaringer. — Abonnentenes spalte. — Referat fra Norsk
Elektroteknisk Förenings generalforsamling 1930. — Bøker og Tidsskrifter. — Mottatte kataloger, prislister etc.
trenge igjennem den ellers beskyttende tynne oljefilm
i et arbeidende lager.
Det forøvrig vel kjente forhold, at enhver reindrift
fremkaller elektriske potensialer, har gjerne vært under
vurdert. Da jeg imidlertid ofte har hatt anledning til
å se, at ordinære driftsforhold, ja endog tomgangs
drift har gitt elektriske opladninger av betydelige
kvantiteter med alenlange gnistdannelser, fant jeg under
et nylig av holdt foredrag om remforhold å uttale, at
remmens indre arbeide i almindelighet forårsaker en
elektrisk ladning i remmen, et forhold, som efter min
förmening ikke er viet den tilstrekkelige opmerksom
het, seiv fra et brandteknisk standpunkt sett.
b) Spenningens variasjon langs den ene rempart,
i dette tilfelle kun målt langs den slappe side, viste
sig fordelt som i vedføiede grafiske fremstilling (fig. 2).
Uten at jeg ennu kan angi, at forholdene er ut
tømmende behandlet, har jeg nylig sett resultatet av
en del amerikanske forsøk, med dobbelt 12" lærrem,
løpende over en 21" drivende og en 48" dreven rem
skive (undre part slapp) med en centeravstand av 15’
og en remhastighet av 2750’ eller 15 m. pr. sek,
Undersøkelsene gjaldt:
Elektroskopets ledningstråd blev satt i forbindelse med
forskjellige punkter av rembanen, i 4 punkter på den
fri bane, og dessuten i berøringspunktene mellem rem
og skive, hvor potensialene ved samtlige målinger
viste sig å være null.
a) Størrelsen av den elektriske ladning i remmen.
b) Variasjon i ladning ved de forskjellige punkter i
I en avstand av 1’ fra avløpningspunktet, hadde
den nådd en verdi av ca. 20000 volt, steg så i 5’
avstand fra skiven til sitt maksimum, 26000 volt,
hvilket potensial den så holdt til et punkt, ca. 1’ fra
påløpningspunktet, hvor spenningen observeres til ca.
22000 volt, hvorefter den sank til null i selve på
løpningspunktet.
c) Variasjon i ladning ved en øket friksjonsglidning.
d) Metoder for å avlede eller forhindre ladningene.
En annen eiendommelighet fant man ved at man
ikke behøvet å sette ledningstråden i direkte kontakt
med remmen, men at elektrisitetsmengdene blev obser
vert i en avstand av inntil 12" fra rembanen og
syntes å gi et maksimum i en avstand av ca 3" fra
denne, øiensynlig på grunn av en kraftig luftinduk
sjon. Dette er av viktighet, da en leder i nærheten av
remmen kan komme til å opta ladningen fra den
løpende rem og avgi den til utladning på ukontrollerte
steder. Det kunde lede til farlige eksplosjoner, om en
støvsky eller en brennbar gassblanding befant sig ved
dette utladningssted.
a) Fot undersøkelsene blev benyttet et elektrometer
med 6 kondensatorer i serie, og med en kapacitet på
ca. 50000 volt (fig. 1). Målingene gav ved flere an
ledninger toppbelastninger, som var større enn at
elektrometret kunde måle dem, og disse spenninger
er i virkeligheten så høie, at de ikke alene kan frem
bringe gnister av betydelig lengde, men de kan også
Dette forhold vil muligens forklare flere eksplo
sjoner eller antendelser av hittil »ukjente årsaker«.
Fig. 2.
Fig. 1.
383
2Saoo—
ISOooL
Sooo -
t* , J
tilmm nnnnnn
* 1f’’r J—7i-s
i|l Sr^
1
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
