Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 29. 15. oktober 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nyheter
D. Krohn Holm.
erfarlnger.
Og
Kaplanturbinen i Amerika.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1930, No. 29
c) For å konstatere årsaken til potensialdannelsen
i remmen, og med den antagelse, at iallfall en stor
del av denne dannes ved remmens glidning på skiven,
blev remmen kjørt med 3 forskjellige opstramninger
og de samme observasjonspunkter valgt. Stramningen
valgtes først så slapp som overbodet mulig, derefter
kjørtes med en mellemstramning og endelig med en
normal stramning. Resultatet angis i viste 3 kurver
på fig. 3. Som antatt blev det funnet, at den økede
kamledere blev jordledet enkeltvis, og kun den an
gitte plasering ved a og b gav forønsket avledning.
(Fig. 5). Flyttes karamene til c og d, foregikk ingen
sliring gav en øket elektrisk ladning, men det viste
sig allikevel, at den største del av potensialet skyldes
andre årsaker, enten man skal henføre disse til luft
friksjon eller til remmens indre arbeide, men de for
sådanne refleksjoner tilstrekkelige data mangler, da
ingen målinger angir størrelsen av den overførte kraft,
eller er foretatt under varierende remhastigheter. Heller
ikke er den arbeidende rempart undersøkt.
avledning. Borttas den ene, opstår påny potensialene
på den motsvarende rempart. Det bør dog påsees
at kammens tinder ligger an mot remmen, spesielt om
remmen løper i gass- eller støvfylt rum, da der ellers
vil springe gnister over mellem disse og remmen.
d) To forsøk blev gjort for å bortta remmens
statiske elektrisitet, og begge viste sig effektive.
Disse forhold er — som nevnt — ennu lite ut
førlig undersøkt, øiensynlig av mangel på remteknisk
erfaring eller innsikt hos dem, som har utført under
søkelsene. Jeg anser disse vel verd en undersøkelse,
både med hensyn til potensialenes optreden under
forskjellige belastninger, remtykkelser, remhastigheter,
remmaterialer etc., og spesielt med hensyn til avled
ningsanordningene, der bør kunne arrangeres med
mindre géne for remdriften og på en mere praktisk
og hensiktsmessig måte enn angitt.
Det første bestod i anbringelsen av et antall kobber
tråder, strukket langs efter rembanens utside og forbi
skivene i en avstand av ca. fra remmen og inn
byrdes avstand av ca. 2". (Fig. 4). Den ene ende
av tråden jordedes. Elektroskopet gav ved denne an
ordning påmontert intet utslag, men borttokes trådene
på den ene side, opstod påny det høie potential på
den ikke beskyttede side.
Den annen anordning blev trufifet således, at en
kamformet leder anbragtes i direkte kontakt med rem
men, nær dennes avløpningssteder fra skivene. Disse
Den leverte Kaplanturbine er av Smith-Voith’s kon
struksjon, men blev bygget av et amerikansk firma.
Konstruksjonen med bevegelige skovler har lenge vært
i bruk i Europa, og anvendes ved så høie trykk som
optil 18—20 meter. Den amerikanske leverandør gav
sitt samtykke til at en ingeniør fra Europa overvåket
arbeidet i verkstedet, for at man skulde være fullsten
dig sikker på å opnå de beste resultater og unngå all
eksperimentering.
Kaplanturbinen, der forlengst har vunnet stor ut
bredelse i Europa, har også fått fotfeste i Amerika og
vunnet adskillig utbredelse dersteds. Electrical World
forteller om den første Kaplanturbine med automatisk
innstillbare skovler, som nu har været i drift i Amerika
i henved et år. Det dreier sig om et 1900 hk. aggre
gat installert i San Antonio, Texas. Det angis at man
ved installasjonen av dette aggregat har utnyttet vann
mengden 10 å 12 % bedre enn om man hadde an
vendt en turbine med faste skovler.
Ved anvendelsen av de forstillbare skovler opnåes
en høi virkningsgrad ved alle belastninger. Turbin-
Fig. 4,
Fig- 3-
Fig. 5-
384
CTP j- l 1-^
! I
i i
i|
Jord.
Volt
3oooo -
Zoooo- j^
/’ if.’ S’f *’ /’
c
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
