Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- No. 30. 25. oktober 1930
- Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Redegjørelse ved N.E.V. F.s årsmøte
Utgiver:
Organ for:
E.T.T
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
N2: 30 OSLO 25. OKTOBER 1930. 43. AARG.
Innhold:
*
• Pr
Erfaringer vedrørende fabrikkbelysning.
i år. Av ing. Njaal Kolbenstvedt.
Norske Elektrisitetsverkers Förening
Kronprinsensgate 19, Oslo
Norsk Elektroteknisk Förening
Norske Elektrisitetsverkers Förening
Utkommer 3 gange mänedlig til en pris av kr. 10.oo halvårlig, iberegnet postporto. Til utlandet under korsbänd kr. 13.oo halvårlig.
Betalingen erlegges forskudsvis Abonnementet er bindende, inntil opsigelse skjer. — Annonsepris; Pr.enhetsrute42 mm. bred, 31 mm.
høi: Iste side av omslaget kr. 10.oo, øvrige sider av omslaget og innvendig kr. 6.oo—2.25 efter annonsens størrelse, plass og antall ganger.
Erfaringer vedrørende fabrikkbelysning. Av ing. Njål Kolbenstvedt. — Elektriske anlegg i hoteller. Av ing. K. F, Oppegård. —
Lys i Skoler. Av ing. Lars Berg. — Hvad koster dårlig belysning? — Det elektriske anlegg i det nye Steen & Strøm’s magasin. —
Nattens arkitektur — flomlys. — Kunstnernes Hus i Oslo. — Gatebelysningen i Oslo. — Lyset baner vei. — Kirkebelysningen. —
En »grovbeskyttelses av lysanlegg på landsbygden. — Eksport av norske Transformatorer. — Elektrisitetsmøte i Vestfold.
Efter at Va Watt lampene har fått så stor utbre
delse, tror jeg at blending er en raeget almindelig
företeelse som bør ofres opmerksomhet. En blendlampe
foran øinene er jo ikke så farlig som en ubeskyttet
rem, men lampen er jo ikke så helt uskyldig i lengden
den heller.
Som et viktig ledd i den rasjonalisering som nu
pågår i industrien, inngår også omlegning og moder
nisering av belysning på arbeidsplassene.
Seiv har jeg arbeidet en del med dette spørsmål,
for de mest forskjelligartede rum, og da generalsekre
tæren spurte ora jeg vilde fortelle litt om dette på
årsmøtet, lovet jeg det, idet jeg anser utveksling av
meninger og erfaringer som en av møtets viktigste
opgaver.
Vi har engang foretatt et forsøk som skulde vise
blendingens innflydelse som jeg her skal fortelle om.
I papirfabrikker hvor man laver kvalitetspapir blir
som dere kanskje vet alt papiret sortert. Det vil si,
hvert ark blir undersøkt. Det kan f. eks. nevnes at
vi i Borregård har bortimot 200 damer som sorterer
papir, og da en stor del av sorteringen i vintertiden
må skje i kunstig lys, er det klart at belysningen i
sorterrummene spiller en stor rolle.
Jeg vil forutskikke den beraerkning at jeg ikke
kommer med noe nytt, tvertimot. Heller ikke må det
kalles foredrag og minst av alt videnskapelig. Det er
kun endel betraktninger og erfaringer vedr. et av de
spørsmål som en fabnkkingeniør for tiden må beskjef
tige sig med.
I et mindre sorterrum hvor spesielle forhold gjorde
at lyset måtte være direkte med lysstrålene fallende
skrått inn på arbeidsplassen, hadde vi før en belysning
som bestod av 300 Watts 1/2 Watt lamper uten skjerm.
Lampene hang ca. 3,5 m. fra gulvet under et hvitt
tak. Veggene var hvite. Såvel lysstyrke som retning
var bra, men sorterersken var utsatt for en generende
blending.
Med den utvikling man har hatt på belysningens
område de siste år, både hvad armaturer og synsmåter
m. v. angår, kan man vel generelt si at et lysanlegg
ikke skal være svært mange år om det ikke er modent
for ombygging og modernisering.
Hvad angår belysningens betydning i rasjonaliserin
gens og produksjonsøkningens tjeneste er det nok å
henvise til alle undersøkelser som er gjort især i Ame
rika, og som er tilgjengelig i litteraturen, og heldigvis
er rasjonaliseringen ved hjelp av belysningsforbedring
av en mere behagelig art i disse arbeidsløshetens dager,
idet det samtidig forøker arbeidernes velvære, Jeg har
sett eksempel på omlegning av lys i fabrikklokaler hvor
arbeidsstokkens tilfredshet med det nye lys har vært
mere værdt enn utgiftene ved omlegningen, bortsett
fra produksjonsøkningen, en økning som ofte er umulig
å tallmessig.
Der blev satt igang prøver med en rekke forskjellige
armaturer og ophengningsmetoder, og det endelige
resultat blev at luzetter med opalfarvet overglass og
silkemattert underglass blev valgt.
Den midlere belysning på arbeidsplassen blev prak
tisk talt den samme som før, men med den nye blev
fordelingen endel jevnere. Ophengningen blev som før
og den vesentlige forskjell blev altså at blendingen
blev fjernet.
Da vi var kommet til denne belysning som vi efter
en rekke prøver syntes var den beste, gjorde vi endel
prøver for å se belysningens innflydelse på produk
sjonen.
Når man snakker om forbedringen av belysningen
tenker man kun på forøkelse av lysstyrken. Feilen
ved belysning her til lands, tror jeg i grunnen vel
så ofte ligger i en uhensiktsmessig anordning og pla
sering av lampen, feilaktig valgt, eller slett ingen
armatur.
Vi tok et lag bestående av 6 flinke sorterersker
og lot dem sortere omtrent en time i godt dagslys
fra kl. 10 form, Derpå lot vi det samme lag sortere
omkring samme tid i den gamle belysning og endelig
lot vi laget sortere i den nye belysning. Sorteringen
i kunstig lys blev gjort fra kl. 7 morgen. Prøvene blev
395
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Jan 24 20:57:44 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/ett/1930/0467.html
