Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- No. 30. 25. oktober 1930
- Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I) a g s 1 y s Ny belysning
Økning
i ydelse fra
gml. til ny
Antall
Tid
min.
Ark Ark
Tid
min.
Antall
feil
Arb nr. Ris Ris
feil pr. min.
pr.min.
38%
28,8
6o
135* I 2 o
o 1 6%
28,8
1047 7°
14
17%
26,9
1127 75
1 4 3
o
o
20%
1287 I 2 70 24.7
23%
1238 65
1 4 3i
3i 26%
65
1095 1 4 2
Sum 80 405 28,4 5 21%
uten skade ha lamper uten skjerm.
nyttet uten skjerm.
angår bør de ha en iso
lerende holder. Disse er
imidlertid i de alminde
vise en brukbar norsk
armatur som er bra og
meget billig.
Endelig vil jeg nevne
de billige lyskastere som
nu med fordel anvendes
på byggetomter hvor man
før hadde et uhyggelig
strev med ledninger og lamper
*
*
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1930, No. 30
solen ikke alltid er tildekket kan man også i en fabrikk
gjort med samme sort papir. Efter at laget hadde
sortert papiret, blev det kontrollert av oversorterersken.
Resultatet av disse prøver vil fremgå av ovenstående
tabell.
I denne forbindelse vil jeg henlede opmerksomheten
på de innvendige materte lamper som ofte blir be-
Ser man først på resultatet av dagslys og gammel
belysning sees at laget i middel sorterte 26,8 ark pr.
min. i dagslys, men 23,3 ark pr. min. i gammel belys
ning, altså en nedgang i produksjonen på 15 % i for
hold til dagslys.
I verksteder blir som regel en almen belysning på
ca. 40 Lux og plassbelysningen den mest formålstjenlige.
Hvad plassarmaturer
Ser man derimot på resultatet i ny belysning sees
at der er en 5 % større produksjon i den nye belys
ning enn i dagslys. Dette ser kanskje litt rart ut, men
når man hører at feilene sees best i det lys som danner
de skarpeste skygger uten å blende, så kan forholdet
forklares.
lige utførelser nokså dyre.
Jeg kan imidlertid her
Imidlertid kan naturligvis denne 5 % større pro
duksjon ved kunstig lys skrive sig fra at prøven er
påbegynt kl. 7 om morgenen og at sortererskene da
var mer oplagt til å arbeide enn de var kl, 10 da
dagslysprøven blev gjort.
Hvad der imidlertid her er av størst interesse er
å sammenligne resultatene ved den nye og gamle be
lysning, og da disse prøver er gjort på samme tid på
dagen, må disse resultater kunne sammenlignes direkte,
og da ser man at arbeidsydelsen er hevet 21 °/o fra
gammel til ny belysning.
Til hjelp under projekteringer av lysanlegg i fa
brikker har man et utmerket materiale i de publika
sjoner som de forskjellige firraaer har utgitt, men jeg
vil påstå at problemet allikevel ikke er så enkelt.
Ser man på arbeidets kvalitet sees at ved den gamle
belysning var der 41 feil på 72 ris, men kun 5 feil
på 80 ris ved den nye.
Skal man anlegge eller især forandre et lysanlegg
i en fabrikk nytter det så men ikke å sette sig på sitt
kontor og med kryss avraerke lampe-punktene og så
la montøren besørge resten.
Man kan med rette si at det er for få prøver som
blev gjort, men til en relativ bedømmelse skulde de gi
en bra retledning i spørsmålet blending, og resultatet
er også av den størrelsesorden som man skulde vente.
Da vel de ferreste har gjort slike prøver, tenkte jeg
at det var av interesse å fremlegge dem, så får enhver
tillegge dem den betydning han vil.
Min erfaring er at ingeniøren seiv på stedet må
studere forholdet både hvad lysets art og plasering
angår og ofte i stor utstrekning eksperimentere sig frem
for å finne den armatur og den ophengning som er
den beste, og man skal ikke være redd for å foreta
prøveophengninger, det er umaken vert, og det beste
er ofte meget vanskelig å finne.
Nu må man imidlertid ikke overdrive redselen for
blending. Rundt om i fabrikken er der naturligvis en
mengde lamper, hvor blendingen ikke generer og hvor
skjerm er unødvendig. Likesom man jo kan tillate at
Og endelig, ingeniøren rnå seiv bestemme hvordan
lyset skal være og hvor skapet skal stå. Man vilde få
et rart lys på en sortersal hvis de 100 sorterersker
skulde bestemme.
67 360 26,8 6 72 445 23,3 41
396
9 5° 26 O
i i 55 28,8 2
11 65 24.4 4
i i 7o 2 2,6 0
1 3 6o 3’» 2 0
I 2 6o K) vO ’00 0
Gammel belysning
Ris
Tid
min.
Ark
pr. min.
Anlall
feil
IO 70 20,6 2
I 2 70 24.7 4
I 2 75 23. ° 2 1
I 2 80 20,6 4
14 80 25,2 2
I 2 70 24,7 8
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Jan 24 20:57:44 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/ett/1930/0468.html
