Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 30. 25. oktober 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Elektriske i hoteller.
anlegg
No. 30, 1930 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Det er gått hotellbedriftene som de fleste andre
industrielle bedrifter i så henseende at elektrisiteten
er blitt av større og større betydning, og at elektrisk
drevne apparater har trengt sig inn på flere og flere
områder. At elektrisk lys meget tidlig blev innført
i hotellene, er jo naturlig, da de mange fordeler med
hensyn til brannsikkerhet og lettvinthet spesielt her
springer i øinene. Det tok imidlertid betydelig len
gere tid før elektrisitetens øvrige anvendelsesmulig
heter blev almindelig gjennemført. Årsaken til dette
er vel litt av den sømme konservatisme som vi ennu
møter, i hvert fall i Europa, når det gjelder elektri
ske husholdningsapparater i det hele tatt. Et hotell
er jo på en måte en stor husholdning. Man møter den
dag idag enkelte ganger de samme innvendinger, f,
eks. fra kjøkkenpersonalets side, mot en rasjonell
anvendelse av elektrisiteten, som man ennu hører en
kelte husmødre fremheve. Imidlertid spiller også
for hotellene økonomien en meget stor rolle, og når
man tildels fra de enkelte store utenlandske etablis
seménter fikk erfaring for at elektrisiteten med øko
nomisk fordel lot sig anvende på en hel rekke om
råder, trengte de nye metoder meget hurtig igjen
nem med det resultat at idag har et hotell av mid
dels størrelse elektriske anlegg som både hvad utfø
relse og konsum angår godt kan sidestilles med van
lige industrielle anlegg.
ikke vilde kunne forekomme. Vi har imidlertid her
i Oslo erfaring for at det kan hende, idet man, som
man nok vil huske, for noen år siden hadde en
brann i kabelkanalene med den følge at bl. a. Grand
Hotell var uten strøm fra verket i nesten 2 døgn.
Hotellet greide sig imidlertid nødtørftig ved sin pe
troleumsmotor som yder ca. 25 kW (normalbelast
ningen er ca. 125 kW) og som i disse 2 døgn skaffet
strøm til nødbelysning, en lampe I hvert værelse, og
holdt temperaturen i isskapene så noenlunde. Det
var magert, men man greide sig, og omkostningene
ved dette aggregat hadde man mange ganger igjen
bare på disse timer.
Når man skal projektere et hotellanlegg er det
først og fremst driftssikkerheten man må ha for øie.
Man må innrette sig således at man ikke risikerer
total strømmangel over hele komplekset. Når drifts
sikkerheten er av større viktighet enn ved de fleste
andre anlegg, så er grunnen først og fremst den at
man i et stort hotell med kanskje flere hundre gjeste
værelser, restauranter og festlokaler meget lett risi
kerer panikk hvis lyset klikker. Man må derfor sør
ge for at man praktisk talt alltid har utvei til å skaffe
i hvert fall en nødbelysning i alle rum, hvor gjester
kan opholde sig, samt også naturligvis i de viktigste
betjeningsrum som kjøkkener og kjeldere. Ved siden
av panikkrisikoen kan en svikten av det elektriske
lys, seiv for et ganske kort tidsrum, medføre alvor
lige økonomiske tap. Man har merkverdig nok erfa
ring for at i en kafé hvor lyset blir borte f. eks, 5
minutter, der går 90 % av gjestene uten å betale. Et
hotell bør derfor alltid ha minst 2 uavhengige inn
tak, og dessuten er det meget å anbefale å montere
et reserveaggregat, f. eks. en petroleumsmotor, som
kan staries i løpet av etpar minutter og som i hvert
fall kan føde nødbelysningen. Helst bør dette aggre
gat være såvidt rikelig at det også kan drive enkelte
av de aller viktigste arbeidsmaskiner, da først og
fremst ismaskiner, så man ikke risikerer at etpar da
gers stans i strømleveringen også ødelegger matvarer
for store verdier. Man skulde tro at en såvidt stor
driftsstans i en moderne bys elektrisitetsforsyning
Hensynet til sikkerheten gir allerede en rekke
viktige vink om hvorledes et hotellanlegg bør projek
teres hvad ledningsnettet angår. Strømmen fra minst
2 inntak bør føres inn til en apparattavle med nød
vendige brytere og vendere som tillåter en orakob
ling av hvilken som helst kurs på hvilket som helst
inntak eller på reservemaskinen. Ledninger for tek
nisk bruk og lys bør være helt adskilt, og spesielt
lysanlegget bør være så opdelt at man lettvint kan
sette større eller mindre deler ut av drift således at
man til enbver tid kan fordele reservemaskineriets
belastning dit hvor det spesielt trenges og innskren
ke forbruket forøvrig til det minst mulige. En sådan
opdeling gir da også den fordel at man ved sikrings
brudd ikke risikerer at noe rum blir liggen de helt
miørkt. I Grand Hotell i Oslo har man derfor innret
tet sig håledes at man fra maskinrummet med appa
rattavlen hvor de nevnte overkoblinger kan finne
sted fører op 2 stigeledninger i hver avdeling med
fordelingstavler i hver etasje. Disse 2 ledninger bru
kes normalt en for lys og en for teknisk bruk, men
man kan ved en lettvint omkobling skifte stigeled
ningene om fra det ene til det annet således at man
alltid vil kunne skaffe strøm til lysnettene.
Fig. I. Fordelingslavle for etasjesekdon.
397
’-fipp
jV " . -
’x-
& i"" 1,‘. ; ,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
