Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 30. 25. oktober 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1980, No. 30
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
maturen på en annen måte enn ved alraindelige flat
strålere. Senere erfaringer har også godtgjort at
steilstrålearmaturen virkelig er de andre armaturty
per overlegen i snevær.
Steilstrålearmaturens gode egenskaper var selv
følgelig av stor betydning, da det som nevnt dreiet
sig om store beløp i lampebrekasje. Til tross for at
steilstrålere fordrer en noe mindre lampeavstand enn
flatstrålere viste det sig økonomisk berettiget å gå
over til denne type. Man anvendte derfor ved alle
ny-anlegg kun steilstrålere, og ombygget efterhvert
gamle flatstrålearmaturer til steilstrålere. For mange
eldre anlegg måtte man av hensyn til lampeavstan
den fremdeles beholde flatstrålerne. For å opnå be
dre ventilasjon blev der gjort forsøk med kupler
med større åpning. Dette bedret forholdene betrak
telig, omenn utseendet lot noe tilbake å ønske. Siden
kom der på markedet en armatur, hvor steilstråler
skjermen var erstattet med melkeglass, hvorved utse
endet bedredes. Disse armaturer er efterhvert an
vendt for eldre anlegg med 1000 watt lamper.
For 150 og 300 watt lamper har man benyttet
vanlige flatstrålearmaturer fra Siemens, Schneider
& Co. samt Kørting & Mathiesen,
Der er kun benyttet armaturer av jernblikk, idet
disse har vist sig tilstrekkelig motstandsdyktige i
Oslo i motsetning til andre sjøbyer, hvor man på
grunn av værforboldene bar måttet gå til kostbarerc
støpejernsarmaturer.
Til gatebelysningsanleggene var tidligere hoved
sakelig benyttet armaturer fra Kørting & Mathiesen,
visstnok, som et resultat av en konkurranse. Der
blev ved elektrifiseringens påbegynnelse ikke truffet
noen bestemmelse om valg av armaturtype, idet man
vilde se tiden og utviklingen an og kun innkjøpe
mindre partier ad gangen. Til å begynne med blev
anvendt armaturer fra Kørting & Mathiesen, men se
nere også fra Siemens og fra Schneider & Co. Man
anvendte også en tid armaturer med diopterklokker,
men gikk efterhvert igjen bort fra disse, som var
unødig tunge og fordret solidere veggfester og som
dessuten frembød vanskeligheter med hensyn til ren
gjøring m. v. De påståede belysningstekniske forde
ler svarte forøvrig heller ikke til forventingene.
Alle lamper for 500 og 1000 watt er utført med
stikkontakter for nedfiring. I den første anleggspe
riode benyttet man stikkontakter fra Tyskland, men
senere blev denne fabrikasjon optatt i Norge ved
samarbeide med Drammens Armaturfabrik er der nu
uteksperimentert en type som passer godt for nor-
Man hadde allerede lenge hatt vanskeligheter un
der snestorm, idet de større lamper på 500 og 1000
watt hadde tilbøielighet til å eksplodere. De vedlike
holdsutgifter det her dreiet sig om var så store at
man ved valg av armatur i første rekke måtte ta
sikte på bedring av dette forhold.
Da steilstrålearmaturen kom på raarkedet blev
denne også forsøksvis anvendt, vesentlig på grunn
av sin karakteristikk og blenningsfrihet. Ved lampe
størrelser på 1000 watt er blenningen ved de almin
delige anvendte flatstrålearmaturer generende, sær
lig for biltrafikken. Steilstrålearmaturen avhjalp der
for her en mangel. Belysningskurven er også av den
art at lyset koncentreres på selve gaten og ikke på
husveggene. Efterhvert som der blev opsatt flere og
flere steilstrålearmaturer, viste det sig at det kun
rent undtagelsesvis hendte at lampene eksploderte
under snestorm. Forholdet er ganske naturlig, idet
den sterkere ventilasjon senker lampetemperaturen,
og snepartiklene høist sannsynlig kommer inn i ar-
Fig. 4. Ny dobbelt-kandelaber, type IV, byarkiiektens modell.
Fig. 5. Anvendte lampearmaturer.
418
: ril T
1
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
