Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 30. 25. oktober 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Lyset baner vei.
Men også i vår tid, da brukstidens økning er den
ELEK T RO TEKNISK TIDSSKRIFT
No. 30, 1930
lingsingeniør E, Eriksen med formann G. Olsen for
anleggene og lampeinspektør M. Thobiassen for drif
ten.
Arbeidsstyrken har variert mellem 16 og 26
mann. Disse har dog ikke alle vært beskjeftiget med
gatebelysningen, men også med luftledningsarbeide.
Den offentlige belysning omfatter foruten gatene
også havnen, parkene, idrettsplassene, kirkeurene og
enkelte veier i Aker. Det samlede antall lamper var
pr, 3% 1929 5570 stk. med et energiforbruk på 2406
kW. og tilsammen 4 351 420 normallys. Den gjen
nemsnittlige larapestørrelse er ca. 432 watt.
Det samlede antall brenntimer var i 1928 3630.
Lampene slukkes 1. juni og tennes igjen 15. juli. Her
frå er undtatt centrumsgatenes lamper som slukkes
10. juni og tennes 10. juli.
Gatebelysningen er underlagt kabelavdelingen og
den daglige drift ledes av en avdelingsingeniør. Per
sonalet forøvrig er for tiden: 1 lampeinspektør, 3
reparatører og 16 lampevoktere.
ledende tanke innen såvel produksjon som forbruk på
elektrisitetens område, har lyset beholdt sin ledende
stilling, Nytilknytningsbevegelsen har fått sine sterkeste
impulser ved ønsket om å få elektrisk lys, og de eldre
lyskilder måtte vike skritt for skritt. Elektrisitetshus
holdningen utvikler sig også mer og mer ved de stadig
nye anvendelser av lyset. De opgaver som lyset har
å løse pä erhvervslivets, samferdselens, kunstens, hygi
enens og medisinens område, danner et arbeidsfelt som
er umåtelig stort og ennu helt uoverskueligt.
I første nummer av det tyske tidsskrift »Das Licht«,
finnes en uttalelse av professor W. Petersen, som jeg
gjerne vil referere for professorens mange beundrere
her i landet:
»En lampetirae var engang måleenheten ved alt
salg av elektrisk energi. Ethvert energiforbruk blev
omregnet til norraal-lampetimer.
Lysets betydning for elektrisitetshusholdningen (die
Elektrizitätswirtschaft) behøver man iraidlertid ikke å
utlede av denne historisk meget bemerkelsesverdige
omstendighet. Begynnelsen og det videre forløp av
hver enkelt epoke i elektrisitetens utvikling viser tydelig
at lyset var den viktigste pionér for elektrisitetens ut
nyttelse.
Lyset har til alle tider vært elektrisitetens mest
verdifulle anvendelsesform. I lyset kommer »edelener
giens« mangeartede fortrinn i aller høieste grad til
gyldighet. Det vilde være meget kortsynt nu å legge
mindre vekt på den hjelp det elektriske lys vil yde
elektrisitetens videre fremgang. Hvor lyshungeren har
resultert i tilknytning, finner også apparater for kraft
og varme en plass.
Med opfinnelsen av glødelampen blev den elek
triske tidsalder født. Idag kan man spørre sig seiv
hvad man skal beundre mest hos Emil Rathenau, hans
dristighet eller hans enestående vidsyn da han våget
å by verden et luksuslys, hvad man dengang syntes
det elektriske lys var, og bygge sitt livsverk derpå.
Ny lystilknytning og øket lysforbruk må derfor nu
som tidligere være elektrisitetsverkene og det elektriske
erhvervsliv velkommen. Foretagender til økning av
strømsalget på andre områder bidrar til en sund og
stadig vekst. Men det er lyset som baner veien (Licht
aber fiihrt)«.
Ganske riktig kom trefasemotoren med stor kraft
til hjelp den gang kraftöverföringen over store avstander
blev optatt; men også da åpnet det elektriske lys luk
kede dører. I by og på land var man mer avhengig
av det billige, bekvemme og farefrie lys enn av mo
toren. Således gjorde lyset det avgjørende pionérarbeide
for elektrisitetens nyttiggjørelse.
Disse ord burde mane til eftertanke her i landet
nettop nu, her hvor det er moderne å late hånt om
lyset og vente alt fremskritt på andre felter.
Lars Berg.
Fig. 19. Stigebiler,
423
fT” - ‘‘i . V- i 7
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
