Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 30. 25. oktober 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kirkebelysningen.
R. Eger,
Oslo, 16. oktober 1930.
W. Blumer.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1930, No. 30
av at blending vanskelig kan undgås. I steden utføres
belysningen eksempelvis med dypstrålere anbragt på
egnet måte skjult i kirkens tak, evt. med bibehold av
kroner og veggarmer for stearinlys, med frittstrålende
større armaturer anbragt på vegg eller på pendler i
mindre ophengningshøide og ved hjelp av indirekte
virkende belysningsarmaturer eller lysgesimser, bak
hvilke glødelampene er skjult for øiet.
Der gis meget få kirker her i landet som er utstyrt
med en uklanderlig kunstig belysning, og grunnene
herfor kan være flere. Den viktigste grunn er sikkert
å søke deri at man hittil som regel ikke har ansett det
nødvendig i kirkebelysningsspørsmål, særlig ved pro
jekteringen, å sette sig i forbindelse med belysnings
spesialister. De blendende og generende kirkebelys
ningsanlegg kunde for en stor del ha vært undgått,
hvis der i hvert enkelt tilfelle til å begynne med var
etablert et samarbeide mellem estetiker og belysnings
tekniker.
Alteret kan belyses særskilt ved hjelp av flomlys
armaturer, dypstrålere eller lyskastere, som er skjult
anbragt sett fra kirkeskibet. Videre har en del kirker
benyttet sig av lys gjennem glassmalerivinduer fra uten
for anbragte lyskastere. Virkningen av sådanne anlegg
kan ofte være sjelden vakker.
Bestemte lystekniske regler for kirkebelysning er
ikke fastlagt — den er for den største del ennu et smaks
og følelsesspørsraål. En belysning som den ene holder
for pen og hensiktsmessig, forkastes ofte på annet hold
på grunn av at den ikke er stemningsfull eller estetisk
nok. Som regel har den rene hensiktsmessighet ved
sådanne anlegg ikke avgjørende betydning, dog må man
ikke gå til den motsatte ytterlighet å sette all hensikts
messighet til side for utseendet. Man er her inne på
et spørsmål som ikke bare gjelder kirkebelysning, men
belysning i det hele tatt, idet byggherrer og arkitekter
hittil ved påbegynnelsen av byggeforetagender sjelden
har fastlagt hvorledes belysningsanlegget skal utføres,
og senere er altfor tilbøielige til kun å legge vekt på
belysningsutstyrets utseende om dagen og ikke til hvor
ledes det opfyller sin egentlige opgave, nemlig som
lyskilde.
Kirkebelysningen representerer en meget vanskelig
gren av belysningsteknikken. Ikke uten grunn finnes
der derfor på dette område lite litteratur, i motsetning
til hvad er tilfelle for belysningstekniken /or øvrig.
De elektriske firmaer som arbeider på belysmngs
området vil sikkert interessere sig for de opgaver som
vil melde sig ved belysningen av kirker, og ønsker
gjerne etablert samarbeide med de respektive utførende
arkitekter.
Det vilde være ønskelig om flere, særlig arkitekter,
vilde uttale sig her i dette tidsskrift om emnet kirke
belysning.
I dette tilfelle, hvor det handler sig om kirkebe
lysning, er valget av belysningsart og belysningsutstyr
i første linje avhengig av vedkommende kirkes bygge
stil. Kirkearkitekten vil sikkerlig i hvert tilfelle forlange
utstyr i sakral form som er mest mulig tilpasset kirkens
byggestil. Faren derved består deri at der foreskrives
utstyr som i det hele tatt ikke kan monteres således
at det gir en hensiktsmessig belysning, og en belysning
som ikke blender. Som følge av de forskjellige kirkers
egenart må hvert enkelt belysningstilfelle behandles for
sig, da det er klart at den belysningsart som egner sig
for den ene kirke ikke uten videre passer for den annen.
En »grovbeskyttelse« avlysanlegg på landsbygden.
Jeg har med interesse lest innlegget i ETT nr. 29
for iår, side 386 vedr. ovennevnte sak. At NES inn
føringen har virket som antydet i innlegget antar jeg
muligens kan skyldes den lille kapasitet denne inn
føringsanordning har til jord. Som tidligere av under
tegnede omtalt i dette tidsskrift så vil en kondensator
innkoblet mellem ledning og jord beskytte et husanlegg
mot ødeleggelse av lamper og vipper i tordenvær.
Driftssikre kondensatorer for 220 Volt driftspenning er
jo nu almindelig handelsvare, og får vi snart en lov
som påbyr at en hver husholdningsmotor skal være
kortsluttet over kondensatorer av hensyn til radiofor
styrrelser, så vil disse kondensatorer på grunn av
massefabrikasjon bli meget billige.
Med hensyn til valg av belysning skal jeg generelt
bemerke følgende:
Ved nesten alle kirker (ved kirker i gotisk stil, i
renessanse og barokk eller kirker fra nyere tid) vil det
som regel være å anbefale at belysningen velges således
at taket og den øvre del av rummet i kirkeskibet ikke
ligger i mørke, men at hele kirkerummet blir gjennem
strømmet av lys som om dagen. Alle de belysnings
arter som kommer i betraktning ved belysningsanlegg
for andre øiemed kan også brukes for kirkebelysning,
både den direkte, den halvt indirekte og den helt in
direkte belysning. Valget mellem disse belysningsarter,
eller kombinasjoner av disse, vil være avhengig av
kirkens stil. Den belysningsart som er valgt ved be
lysning med vanlige kirkekroner, veggarmer o. 1. kan
betraktes som en kombinasjon av direkte og indirekte
belysning. I almindelighet er et sådant arrangement
med mange små glødelamper ikke å anbefale på grunn
Samme beskyttelse som med kondensatorer kan
opnåes med de lavspente lynavledere som er å få
f. eks. autovalve og ovlitavlederen.
Beskyttet med kondensatorer eller lavspente lynav
ledere skulde det omtalte anlegg ikke behøve å utkob
les i tordenvær.
Det interesserer mig å få oplyst om det lavspente
nett anlegget er tilkoblet har direkte jordet lavspent
nullpunkt? Ved jording av transforraatornullpunktet
avtar gjerne de atmosfæriske overspenninger endel.
ingeniør M.N.I.F.
424
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
