Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 31. 5. november 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Myntmålere i praksis.
Av ingeniør L. Rognlien (AEG).
Lisse, Hillegom
og Sassenheim
1928
Amster
dam Haag
1927
1927
I Amsterdam er man av den opfatning at den
Kilowattimeprisen er 6,8 cts ved grunnavgift
Da man benytter pengestykker og ikke fantasi-
1930, No. 31
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
dager. Der benyttes 120 bud, som i mellemtiden er
beskjeftiget med andre arbeider ved elektrisitetsverket.
Budene tømmer ved 6 timers arbeidsdag ca. 100
målere. De utstyres med legitimasjonskort og en penge
veske med 2 små pengesekker. Den ene sekk blir
ved middagstid avgitt til en funksjonær med bil på
et forut avtalt sted mot et kontrollmerke. Om aftenen
kommer budene til verket med den annen sekk og
får der også den første sekk tilbake. Pengene blir
derpå tellet i en elektrisk tellemaskin i budenes nær
vær. Alle innkasserings- og kontrollarbeider blir ut
ført ved hjelp av 2 formularer. Målernes 3 telleverk:
for kilowattimer, for rnynttilgodehavende og telleverket
for samlet antall innlagte mynter gir tilstrekkelig sik
kerhet mot bedrag. Budene skifter dessuten stadig distrikt.
Finnes der et falsk pengestykke i måleren, sperres
denne inntil abonnenten har efterbetalt beløpet plus
en mulkt, som i gjentagelsestilfelle stiger sterkt. Om
kostningene ved drift og vedlikehold av myntmålere
blev funnet å være mindre enn for almindelige målere.
I tilknytning til ingeniør Warloe’s artikkel i »Elek
troteknisk Tidsskrift* nr. 13 for 1930 angående mynt
målere vil det antagelig interessere å få høre hvor
ledes man har ordnet sig og hvilke erfaringer man
har gjort med sådanne målere i Holland, da mynt
målere der benyttes i meget stor utstrekning.
En italiensk kommisjon som besøkte Holland for
å studere tariff- og målerspørsmål, konstaterte blandt
annet at myntmåleren i høi grad ophjelper konsumet.
Om denne studiereise inneholder det italienske tids
skrift »Elettrotecnica«, hefte 15 for 1929 en meget
interessant artikkel, hvori alle spørsmål er behandlet
meget åpent og inngående.
Følgende tre elektrisitetsverker blev besøkt: Amster
dam elektrisitetsverk, Haag elektrisitetsverk og Lisse,
Hillegom und Sassenheim forenede elektrisitetsverker.
Da Amsterdam er en typisk handelsby, Haag en
funksjonærby og det tredje elektrisitetsverk forsørger
landdistrikter, har disse tre verker helt forskjellige
konsumenter.
Driftsledelsen er av den opfatning at det har løn
net sig meget godt å innføre myntmålere, seiv om
disse er dyrere i anskaffelse.
Av nedenstående tabell fremgår hvor mange målere
av forskjellige typer de tre verker hadde opsatt i
1927—1928. Av tabellen kan man noenlunde slutte
sig til de tariffer som benyttes. Målerantallet er des
uten et mål for verkenes størrelse.
Den store stigning i strømforbruket til hushold
ningsapparater tilskrives myntmålerne, idet strømreg
ningene faller vekk og man isteden betaler efterhvert.
Dette strømforbruk steg i de siste syv år fra 4 til 56
millioner kilowattimer. Mens lyskonsuraet i 1927 til
1928 steg ca. 3,5 % og kraftkonsumet ca. 4 %, steg
strømforbruket til husholdningsapparater i samme tids
rum 31,5 %.
I Amsterdam benyttes mest målere innrettet for
grunnavgift. Istedenfor den almindelige grunnavgift
innretning benyttes nu mere og mere fortløpende inn
kassering av grunnavgiften. Dette er gjort for at grunn
avgiften også skal kunne betales efterhvert i mindre
beløp. Ved den almindelige grunnavgiftinnretning må
nemlig hele grunnavgiften for tiden mellem 2 tøm
ninger av pengekassen betales på en gang.
Ved fortløpende grunnavgiftinnkassering (Fixum
måler) benyttes en tidsteller (Ferrarismotor i forbin
delse med en almindelig myntmåler). Ferrarismotoren
arbeider over en differential sammen med kilowatt
timemåleren på myntmekanismen. Den har til opgave
med konstant omdreiningstall uavbrutt å redusere til
godehavendet av innlagte mynter. Ferrarismotorens
hastighet blir innstillet efter fastprisens størrelse. Mens
kilowattimemåleren dreier myntmekanismen, der er
skjøvet fremover ved de innlagte mynter, tilbake med
større eller mindre hastighet tilsvarende belastningen,
virker ferrarismotoren helt uavhengig av strømforbru
ket. Seiv når der ikke brukes noen strøm, avtar
tilgodehavendet i myntmekanismen i avhengighet av
tiden. Hvis abonnenten for eksempel er bortreist og
nye mynter ikke blir innlagt, kobles anlegget ut når
de innlagte mynter er opbrukt. Ferrarismotoren løper
store økning av konsumet i første rekke skyldes mynt
måleren. 50 % av målerne ved dette verk er inn-
rettet for 2-gyldenstykker og resten for 2 5-cts.stykker
mynter, må målerne omstilles ved forandring av kilo
wattimeprisen. Man anser det som en spesiel fordel
ved den benyttede målertype at denne omstilling kan
foregå uten å demontere måleren. Man behøver nem
lig kun å benytte et hjulpar. Ved en tarifforandring
i 1927 måtte 28 000 målere omstilles. Förändringen
blev utført hos konsumentene og en montør forandret
mellem 20 til 30 målere pr. dag.
Målernes pengeskuff blir tømt hver annen måned
og tøraningen av samtlige målere tar hver gang 14
432
Alm. enfasemålere . 25 974 36 000 400
Alm. trefasemålere. ii 853 9 000
Enfase myntmålere. 15 1 960 60 000 2000
Trefase myntmålere 1 S 26
Sperretidsmålere. . . 2 794
Dobbelttariffmålere 1 000 800
Komb. dobbelttariff-
maksimalmålere . 443 400
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
