Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 31. 5. november 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 31, 1930
irnidlertid videre og et ekstra telleverk registrerer
gjelden. I alt kan på denne måte en gjeld på 17
mynter registreres. Koblingsmekanismen er således
koblet med gjeldstelleverket at man ikke kan få strøm
før gjelden plus 1 mynt er betalt.
eller amortisering av installasjonene, som utføres av
elektrisitetsverket. Denne fremgangsmåte bevirket at
antallet av installasjoner i de første 2 år efter at
myntmåleren blev innført steg til det 3-dobbelte,
enda verket da hadde vært i drift i 10 år. Avhent
ning av myntene foregår på samme måte som i
Amsterdam.
Ved denne myntmåler er ratebetalingssystemet gjen
nemført helt ut, og abonnenten kan betale såvel grunn
avgiften som strømforbruket efterhvert i små rater.
Leie av måler, avbetaling på apparater kjøpt av ver
ket og lignende kan også uten videre medtas i fast
prisen.
Erfaringene fra Hillegom-Lisse-Sassenheim viser at
også mindre elektrisitetsverker med fordel kan innføre
myntmålere. På samme måte som i Haag hadde ver
ket stor fordel av seiv å utføre installasjonene og la
myntmåleren besørge betalingen. Verket kom i drift
i 1922 og i 1924 innførte man myntmålere. Leien
av målerne er innkludert i kilowattprisen. Abonnent
antallet er mere enn fordoblet efter at myntmålerne
blev innført. Konsumet hos abonnenter med myntmå
lere steg fra 31000 kilowattimer i 1925 til 100000
i 1927. I 1928 steg konsumet ca. 35 % enda man
man måtte konkurrere med 3 gassverk, som også til
hører kommunene.
For konsumenter som har varmtvannsbeholdere
eller lignende apparater, benyttes dobbelttariff med
lav strømpris for disse apparater, (ca. 3 øre pr. kWt.)
Fixummyntmålere kan også tilpasses denne tariff. Iste
denfor Ferrarismotoren utrustes de med en liten syn
kronmotor av samme konstruksjon som der benyttes i
synkronur. Synkronmotoren virker som tidsmåler og
betjener også sperrebryteren for varmtvannsbeholderen.
Samtidig styrer den dobbelttarifftelleverket og orn
koblingen av myntmekanismen. I ett og samme apparat
har man således: myntmåler, dobbelttariffraåler, syn
kronsperreur og innretning for fortløpende betaling av
grunnavgiften. Særlig interessante er de gode erfa
ringer man har gjort med synkron-koblingsur. De fore
trekkes ikke bare på grunn av den lave pris, men
særlig på grunn av at der til eftersyn og vedlikehold
kun medgår l/s av hvad man bruker ved almindelige
koblingsur.
For myntmålerne benyttes her fantasimynter som
selges i alm. forretninger. Disse får en liten provisjon av
salget. Ved forandring av strømprisen forandres kun
prisen på fantasimyntene. Myntene innkasseres av et
bud med sykkel, og 1 bud kan tømme ca. 100 mynt
målere pr. dag.
Som det vil fremgå av ovenstående har man i
Holland hatt meget gode erfaringer med myntmålere,
og det kan vel neppe være tvil om at det også for
en rekke norske elektrisitetsverker vilde lønne sig å
gjøre et forsøk med disse målere. Myntmålere kan jo
nu tilpasses nesten alle tariffer. Av spesiell interesse
for mange norske verker turde være at man kan få
de såkalte »Fixummålere«, der uten selve kilowattime
måleren kan benyttes sammen med vippe og innkassere
den faste årspris. Man betaler her ganske enkelt for
tiden. Ved forandring av konsumet trenges ingen for
andring av mynter eller utskiftning av oversetningshjul,
idet en innregulering av Ferrarismotorens omdreinings
tall er tilstrekkelig.
I Amsterdam har man også en annen spesiell
tariff, hvor fastprisen forandres fra måned til måned
i omtrent samme forhold som strømforbruket for lys
varierer. Også for denne tariff er myntmåleren til
passet, således at fastprisen, som innkasseres fortløp
ende på samme måte som den såkalte »Fixummåler«,
forandres automatisk fra måned til måned.
I Haag benyttes myntmålere med almindelig inn
kassering av grunnavgiften. Ved en kilowattimetariff
blir fastprisinnretningen benyttet for innkassering av
målerleie og dessuten i stor utstrekning for avbetaling
Nakne lamper.
Av ing. Lars Berg (i Osram A/S).
i fabrikkene er der naturligvis en mengde lamper, hvor
blendingen ikke generer og hvor skjerm er unødven
dig. Likesom man jo kan tillate at solen ikke alltid er
tildekket, kan man også i en fabrikk uten skade ha
lamper uten skjerm.«
I en artikkel i ETT nr. 30 »Erfaringer vedrørende
fabrikkbelysning« har ing. Njaal Kolbenstvedt, efterat
han først har påvist betydningen av at lyset ikke
blender (han opnådde 21 % større produksjon og sam
tidig en reduksjon i antall feil som blev begått, fra 41
til 5 i en bestemt tid, vesentlig ved å fjerne blendin
gen og uten å øke lampenes antall eller størrelse), gitt
uttrykk for en opfatning som jeg ikke vil la stå uimot
sagt, i særdeleshet da opfatningen er kommet frem i
en artikkel som ellers er så overordentlig verdifull.
Jeg kunde være fristet til et hjertesukk; »Mer har
mitt arbeide på belysningens område hittil ikke fruktet«
eller noe sådant som; »Også du min sønn Brutus«;
for vel visste jeg at opfatningen er almindelig i like
gyldige kretser, men ing. Kolbenstvedt hører ikke til
disse. Men la hjertesukkene fare. Jeg vil heller forsøke
å forklare hvorfor den nevnte opfatning er helt feilaktig.
Ingeniør Kolbenstvedt skriver: »Nu må man imid
lertid ikke overdrive redselen for blending. Rundt om
433
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
