Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 31. 5. november 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nyheter og1 erfaringer.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1930, No. 31
bedre. Seiv hvor der intet arbeide skal utføres, inne
bærer god belysning store fordeler, der er mindre mu
ligheter for ulykker, trafikken avvikles hurtigere, og
arbeidslysten og humøret bedres. Men spiller heller
ikke dette noen rolle, eller har man opnådd alt det
som kan opnås i disse henseender (hvad jeg tillåter
mig å tvile på), ja da vil jeg anbefale at der anvendes
kupler eller skjermer for å spare på strømkontoen og
lampekontoen, for i så fall kan man ved hjelp av be
lysningsarmaturer opnå like gode synsvilkår ved mindre
strømforbruk.
Selvfølgelig kan man i fabrikker som på andre
steder klare sig med nakne lamper, på samme måte
som man kan klare sig med motorer og andre maski
ner som har en virkningsgrad på halvparten av det
man normalt forlanger. Når det gjelder maskiner, for
langer man noe mer enn at de løper rundt. Når det
gjelder lyset, skulde man også forlange noe mer enn
at lampen lyser og at blendingen ikke er »generende«.
Det er ikke det som er det viktigste, om man føler
at blendingen generer, det som er av overordentlig
større betydning er synsprosessens virkningsgrad. Man
skal se best mulig ved minst mulige omkostninger. Vel
kan det sies at de bare lamper i mange tilfelle ikke
generer (irriterer øiet), men det kan aldri sies at man
ser like godt når man bruker bare lamper, som når
man bruker lamper anbragt i hensiktsmessige belys
ningsarmaturer. Den bare lampe påvirker nemlig øiet
således at lysets fysiologiske virkningsgrad blir dårlig,
øiet lukker sin pupillåpning og nedsetter netthinnens
lysømfintlighet; øiet tar derved »undereksponerte« bil
leder, med andre ord det ser dårligere enn det vilde
ha sett ved samme belysningsstyrke uten blending. Det
lille eksperiment som jeg omtalte i artikkelen »Lys i
skoler« i ETT nr. 30, skulde være temmelig illustre
rende i denne henseende.
Den parallell som ingeniør Kolbenstvedt trekker
med solen, er sterkt haltende, og det av mange grunner
Foruten den lysende solskive har man ute i det fri en
lysende himmel, solen sees mot en lys bakgrunn (hvad
man vanlig ikke kan si om lampene i en fabrikk).
Til tross derfor faller det ingen inn å se mot solen
når den er sterk, det vilde man komme til å undgjelde
for. Seiv ved solnedgang ser man ikke mot solen, hvis
man ønsker å se noe annet enn solnedgangen seiv;
man gjør det ikke hvis man har et arbeide å utføre
eller styrer en bil. I fabrikkene er lampene i almin
delighet anbragt slik at man er nødt til å se mot dem,
og der gjelder det også alltid å se godt for at arbeidet
eller trafikken skal gå best mulig. Ennu i en henseende
halter sammenligningen. Belysningens styrke er ute i
det fri under solskinn av en helt annen størrelsesorden
enn innendørs ved kunstig belysning. Den er 1000
ganger steikere, og hvis den kunstige belysning er svak,
hvad det jo hender, 5000 eller 10 000 ganger sterkere.
Ved den store belysningsstyrke ser man så godt at
man med en viss rett kunde si at det er av mindre
betydning om synsvirkningsgraden blir noe redusert.
Ved fabrikkdrift ser man ikke i noe tilfelle bedre enn
nødvendig, og den belysning man skaffer sig, må man
også i et hvert tilfelle betale for.
Hvor skjermer og kupler ikke er ønskelige av hen
syn til blendingen, kommer andre hensyn i betraktning:
man ønsker mest lys på bestemte steder, eller det er
ønskelig at lyset blir kastet i en bestemt retning, f. eks.
nedover, eller at lyset blir mindre hårdt, så skyggene
blir mindre generende. Da bruker man i hvert enkelt
tilfelle de rette belysningsarmaturer. Jeg kan ikke tenke
mig et eneste tilfelle, hvor ikke den hensiktsmessige
belysningsarmatur vilde gjøre belysningen bedre.
Nu kan det kanskje bli innvendt: »Vi trenger ingen
bedre belysning.« Det vil jeg ha lov til å tvile på,
for om man kan synes at belysningen er »bra nok«,
så er det et stort sprang fra dette til det at belysningen
er så god at man ikke har noen nytte av at den blir
Også belysningsarmaturene koster, vil man si. Ja,
de koster, men en bagatell sammenlignet med de for
deler man opnår. Lars Berg.
en dråpe kvikksølv. Forøvrig er glasskolben fylt med
en edelgass.
For omkring et års tid siden gikk der gjennem vår
presse en notis om en ny elektrisk lampe, som skulde
slå alle tidligere lamper av marken. Elektroteknisk
Tidsskrift nr. 25 for iår inneholdt en artikkel om lampen,
avfattet på grunnlag av en amerikansk publikasjon.
Det vil antagelig interessere Elektroteknisk Tidsskrifts
lesere å få litt nærmere kjennskap til lampen og høre
litt om den anvendelse man kan gjøre av den.
Når lampen tendes, gløder først Wolfram-gløde
tråden. Spenningen på lampen er da 32 Volt og strøm
styrken er 9 Amp. Wattforbruket er således 288 Watt.
Herunder fordamper kvikksølvet, og når det har dannet
sig tilstrekkelig kvikksølvdamp, springer en gnist over
mellem de to Wolfram-elektroder og tender en lysbue
som fortsetter å brenne til strømmen brytes. Idet lys
buen danner sig, stiger strømstyrken på lampen til
24—26 Amp. samtidig med at spenningen synker til
10 Volt. Av de 24—26 Amp. optar lysbuen 20—22
Amp., mens Wolfram-glødetråden som fortsetter å lyse,
tar 4 Amp. Lampens Wattforbruk blir derved 240—
Lampen er en kombinasjon av en glødelampe og
en Wolframbuelampe og inneholder en Wolfram-gløde
tråd og to Wolfram elektroder. Se fig. i. Lampen er
omgitt av en luft- og gasstelt glasskolbe og minner i
det ytre om en glødelampe. Inne i glasskolben er der
Den nye elektriske lampe.
434
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
