Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 32. 15. november 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1930, No. 32
Fullstendig vilde erfaringene bli om vi f. eks. neste
sommer kunde gjøre følgende eksperiment.
100 kV uten jordline så er den med jordline ca. 70 kV.
Jordlinen virker desto bedre jo nærmere jordlinen ligger
til ledningen. 3) Nore—Oslo med jordline og med Petersenspole.
Bayernwerkslinjer har 1 jordline. Sachsens linjer
har 2 jordliner (40—50 % beskyttelse). Meget god
beskyttelse har man med 3 jordliner (50 —60 %).
Det hadde vært av stor interesse om man til disse
undersøkelser hadde hatt en katodeoscillograf. På bud
gettet må der vel kunne skaffes plass til et sånt in
strument. Instrumentet må kunne fås kjøpt hos Vatten
fall-styrelsen, Sverige eller hos Rogowsky i Aachen.
Av interesse i denne forbindelse er det også å få vite
mastenes overgangsmotstand til jord. Den har vel vært
vanskelig å bringe ned i 2 Ohm pr. mast, som jeg om
talte den burde ned i, se ETT 1930, side 9.
Jordliner er dyre. Fordrer tunge master. I tropene
er det ofte nødvendig å arbeide med flere jordliner.
Lynnedslagenes virkeområde er ikke stort. Man må
sørge for en god jording av mastene, og anvender da
jordline som ved jernmastlinjer er jordet ved hver mast.
Ved jording av mange master blir jordmotstanden ned
satt til en minste verdi.«
Den er kanskje heller ikke alle steder mindre enn
10 Ohm pr, mast, som Biermanns angir for at en 100 kV
luftledning skal være lynsikker, se artikkel »Blitzschutz
von Freileitungen« side 250 i Forschung und Technik
utgitt 1930 av W. Petersen. Efter amerikansk erfaring,
se ETZ 1930, side 189, Der gegenwärtige Stand der
Blitzschutzfrage, er en lav jordmotstand for mastene
viktig av hensyn til isolatoroverslag ved lynnedslag.
Jordlinens beskyttelsesvirkning avhenger efter ameri
kansk erfaring likeledes av at jordlinen har liten
motstand til jord.
Erfaringen i Tyskland med enkelte 100 kV luft
linjer er at de med 2 jordliner i tordenværsperioden
gikk bedre enn de med 1 jordline.
Som det fremgår av ovenstående er Nore—Oslo-
linjen ikke helt bygget efter disse prinsipper. Enkelte
deler av den burde efter dette sikkert hatt en eller flere
jordliner, f. eks. hvor linjen fra en ås går ned i dalen
eller ut i flatlandet, eller hvor den krysser en elv, samt
som lynbeskyttelse for kraft- og transformatorstasjoner.
En god ting er imidlertid at vi i Norge ikke har disse
store tordenvær som man har i Tyskland, så Oslo—
Nore-linjen vil av den grunn bli sikrere enn om den
hadde ligget i Mellera-Europa. Svenska staten har jo
på grunn av Norinders målinger tatt ned en del jordliner.
Dette er jo en støtte for dem som vil kjøre uten jord
line. Amerikanske målinger (visstnok Peek) viser at
jordlinen gjør nytte.
Samtidig med ovennevnte erfaringer vilde det være
av interesse å få vite erfaringene med de gnistgap som
er montert parallell til gjennemføringene på de av
AEG leverte utendørs apparater på Smestad og Fles
aker. Denne måte å få justert inn anleggenes sikker
hetsgrad på er jo av almindelig interesse, se ETT 1929,
side 421,
For å heve Oslo—Nore-luftledningens driftssikkerhet
som den nu er bygget, og da der ikke ved hele Nore
Kraftanlegg eller understasjoner finnes noen apparater
for avledning av statiske ledninger, f. eks. jordlednings
drosselspoler bør efter min mening linjen forsynes med
jordslutningsspole. Jordslutningsspolen kan jo for en del
erstatte jordlinen.«
Sluttbemerkning.
Som det fremgår av ovenstående mener jeg at
jordlinen har sin berettigelse på steder hvor der er
tordenvær. Av ovenstående fremgår også at min lære
setning i min artikkel »Overspenningsbeskyttelse« om
at et anlegg bør begynne med tre ting: jevn høi sik
kerhetsgrad, jordline og jordslutningsspole kunde sup
pleres med en fjerde fordring, nemlig god jord d.v. s.
de enkelte masters overgangsmotstand til jord må være
lav. Herved blir luftledningen mere lynsikker. Jord
linens overgangsmotstand til jord blir da meget lav,
og jordslutningsspolen som bør tilkobles jordlinen di
rekte blir mer effektiv.
Det vilde være av stor videnskapelig betydning om
Noreoverføringen vilde offentliggjøre sommeren 1929’s
erfaringer med Nore—Oslo-linjen, og siden også vilde
offentliggjøre de erfaringer som i sommer innsamles
efter at Petersenspolen er innkoblet. Det vilde da bli
samlet følgende erfaringer:
x) Nore—Oslo uten jordline og uten Petersenspole.
2) Nore—Oslo uten jordline og med Petersenspole. W B.
Elektrisitetsverkenes til teknisk bruk.
energilevering
Av direktør Norberg Schu/z. (Forts.)
I fig. 4 er gjengitt avhengigheten mellem årsbe
lastningsfaktoren (Ba) for lys- og kraftnettet alene (ko
lonne 6) og leveringen av kWh til teknisk bruk (p)
leverte kWh til teknisk bruk
/
da: Ba=——
8760
blir: 7^=0,00028/ —0,25... (4
Når b =
ialt leverte kWh (kolonne 8).
Det vil sees av fig. 4 at brukstiden, d. v. s. Ba ligger
litt lavere enn ligning 4 når verdien av p nærmer sig
1 d. v. s. når levering til teknisk bruk når 100 pct.
Den optrukne gjennemsnittlige linje har ligningen:
Ba 0,4 P* "F °»i (3
444
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
