Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 32. 15. november 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
M. Lorenz Magnussen,
installasjonskontrollør.
1980, No. 32
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
bærer en virkelig realitet. Det vil uten tvil de under
streke, som i sitt daglige arbeide strever med å tilpasse
forskriftene til det praktiske livs behov. Utviklingen,
ikke minst når det gjelder installasjonsmateriell, har
gjort sitt til at forskriftene på flere punkter er foreldet.
Dette påviser ing. Grosch på flere steder i sin artikkel.
Under § 56 angående røranleggs utførelse förekom
mer en bestemmelse om at der mellem to bokser ikke
bør anvendes mer enn 2 lukkede vinkler. (Med hensyn
til uttrykket »bør« se forskr. forord side 3.) Efter tid
ligere fortolkning har denne bestemmelse til hensikt å
hindre at rørene blir tatt ned ved eventuelle foran
dringer, inntrekning av nye ledninger o. s. v. At dette
på et slags vis kan la sig gjøre med de minste led
ningsdimensjoner skal ikke benektes. Ved de større
tverrsnitt derimot er det helt ugjørlig seiv om det bare
er 2 vinkler. Et ekspl.: Et røranlegg i et lokale med
innpussede jerndragere under taket. Skulde bestem
melsen her følges i sin ytterste konsekvens, vilde det
si det samme som å sette en boks under hver bjelke,
og dessuten en boks i taket mellem bjelkene. En uhyr
lighet i estetisk henseende, og uten verdi for det for
mål det skulde tjene.
Nærværende artikkel fremkommer iraidlertid ikke
egentlig som et pro eller contra de av ing. Grosch
fremsatte forslag. Det vil ganske sikkert komme inn
legg fra personer med større autoritet enn undertegnede.
Når jeg har anmodet om optagelse av denne artikkel,
er det fordi jeg har funnet — foruten de av ing. Grosch
innsente forslag, i hvilke jeg i alt vesentlig er enig —
at der også er andre ting der taler for en revisjon av
forskriftene. I det efterfølgende skal nevnes en del.
Under § 28, pkt. b, står: »Felies sikringer for inntil
25 Amp. tillätes for inntil 4 fastmonterte apparater eller
kraftstikkontakter. « Å fastsette et bestemt antall stikk
kontakter skulde synes upåkrevet når ledningen i
dette tilfelle 6 mm2 sikres med 25 Amp. og der
anvendes stikkontakter av samme størrelse.
Forskriftene skal, foruten å være lovbestemmelser
om elektriske anlegg, også tjene som håndbok for de
arbeidende montøren Det gjelder derfor at bestem
melsene er klare og greie, og at de til enhver tid mest
mulig er i overensstemmelse med den tekniske utvik
lings resultater. Å skrive forskrifter som helt eliminerer
det personlige skjønn og alle dispensasjoner er selv
følgelig ikke mulig. Men hvis det kan sies at dispen
sasjoner, som jo skal gjelde undtagelsestilfelle, er blitt
en regel, skulde dette også tyde på at en forandring
er på sin plass.
Ad § 36, pkt. 4. Skjøtekontakter er som nevnt av
ing. Grosch i bruk i stor utstrekning. Vesentlig til
lamper, men også til tekniske apparater. Foruten at
de ofte mangler den nødvendige beskyttelse over de
strømførende deler, er de også ofte av dårlig konstruk
sjon. Ved belastning blir de lett varme, og da de jo
som regel ligger henslengt på gulvet under gardiner,
tepper etc., innebærer de en viss brandfare. Seiv om
skjøtekontakter kan sies å være praktiske, så kan de
i hvert fall i privatleilighetei’ undværes. Noe annet
gjelder imidlertid i strykerier, skredderverksteder o. I.
Her er det meget vanskelig å påvise noe som er mere
hensiktsmessig for tilknytning av stryke- og pressejern.
For den slags anlegg vilde en solid skjøtekontakt være
av stor betydning.
Radiofabrikanter og importører
organiserer sig.
Meddelelser fra Radio-Fabrikant- og Importør-Forbundet.
Salget av radio i Norge har hittil vært preget av
en usikkerhet og ustabilitet i priser og omsetningsfor
hold, som uten tvil har vært en medvirkende årsak til
den langsomme og sammenlignet med utlandet, be
skjedne utbredelse av radioen i Norge.
§ 40, pkt. 1 lyder: »Håndlamper skal ikke anvendes
i ildsfarlige eller eksplosjonsfarlige rum. (Garasjer dog
undtatt.)« I henhold til § 13 henregnes snekkerverk
steder bl. a. til ildsfarlige rum. Efter forskr. best. i
§§ 36—37 er det tillatt å opsette stikkontakter i snek
kerverksted. Men i henhold til § 40 er det ikke tillatt
å anvende håndlampe. Som bekjent er det få steder
det er mere behov for flyttbare lamper enn i et snek
kerverksted. Ing. Grosch foreslår en deling av kate
gorien »Fuktige rum«. Det er et spørsmål om det ikke
er berettiget også å foreta den samme deling hvad an
går kategorien »Ildsfarlige rum«. Det er grader av
ildsfarlighet like så vel som det er grader av fuktighet,
Et mindre snekkerverksted uten maskiner for trebear
beidelse innebærer ikke det ildsfarlighetsmoment som
et høvleri eller en trevarefabrikk.
De forhold som hittil har hersket i denne branche
her i landet, har hatt til følge en helt overdreven
etablering av forretninger, hvorav hundrevis efterhvert
er opløst, drevet til ophør, likvidasjon eller konkurs
på grunn av den meningsløse konkurranse.
I våre naboland, Sverige og Danmark, vil man
derimot finne et lytterantall så overordentlig meget større
enn i Norge og en betydelig industri, samt en velut
viklet og sund forretningsstand til omsetning av pro
duktene. Men begge disse land har da også gjennem
ført ordnede forhold i omsetningen på et tidlig tids
punkt og derigjennem skapt grunnlaget for en rik
utvikling uten å måtte ta de enorme tap, som Norge
har lidt i denne branche.
Ing. Grosch’s forslag om såkalt »vasketette« bokser
for blykabel- og rørtråd-installasjoner i tørre rum kan
muligens ved første øiekast se overdrevet ut. Men ved
nærmere eftertanke vil de fleste som har med besiktelse
av de elektriske anlegg å gjøre, kunne erindre mange
klager fra konsumenter om at »det er strøm i veggen«
efter rengjøring.
Forhandlerne har seiv i første rekke innsett nødven
digheten av at omsetningen kommer inn i organiserte
former, og har seiv gitt støtet til at radiofabrikantene
og importørene nu har etablert en sammenslutning
under navn av Radio-Fabrikant- og Importør-Forbundet,
hvis opgave det er å skape sunde forretningsmessige
448
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
