Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 32. 15. november 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
a
B = e~°|S
‘-’a o _ r Cl
8760
Ba = 0,4 p* -J- 0,1
k”‘ = (rfJ2^
) *
Cs 00 /2 + 870)
K = (~a~) (8
År.ypr. /cJVA
/
hvorav følger at
hvorefter ligning 7 gir
k>tt 1 •••••(7
No. 32, 1930 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Settes i ligning 8 p — o — tilsvarende utelukkende
lysdrift — blir
og ved p = 1 — eller tilsvarende utelukkende teknisk
forbruk — blir:
Herav skulde man altså kunne slutte at rent tek
nisk forbruk må kunne skaffe en maksimalbelastning
som i gjennemsnitt og under almindelige driftsforhold
kan bli 25 ganger så stor som den maksimalbelast
ning der opstår ved ren lysdrift. Dette dog kun under
forutsetning av at a og b bibeholder sine verdier i
begge tilfelle. Så er dog ikke tilfelle. Med stigende
teknisk forbruk vokser verdien av a (se tab. 2 kolonne
15) og med stigende p vil som regel også b vokse.
Efter tabell 6 kolonne 5 har verdien av b ved Oslo
Elektrisitetsverk steget fra 0,0021 i 1900 — da byen
Den tidligere nevnte forbrukskurve er empirisk an
tydet å kunne uttrykkes ved ligningen:
hvor km betegner kW-raaksimalbelastning pr. forsynt
innbygger og b er en konstant hvis størrelse imidler
tid avhenger av elektrisitetsforsyningens utvikling m. v.
Åpenbart må km også avhenge av leveringen til tek
nisk bruk — jo større energilevering til teknisk bruk,
desto større må et verks maksimalbelastning forutsettes
å måtte bli. Uet bør bemerkes at der i denne forbin
delse med »teknisk bruk« kun forståes forbruk tilknyttet
den almindelige elektrisitetsforsyning, altså ikke stor
industriell elektrisitetsforbruk med døgndrift.
Går vi ut fra at ligning 3 foran (kfr. fig, 4) kan
tillegges almindelig verdi under forhold som ved Oslo
EV — i hvert fall som en tilnærmet hovedregel —
så skulde man kunne anslå;
Nu blir imidlertid — som foran nevnt — efter
karakteristikken:
betegner på flere punkter — spesielt hvad angår be
stemmelser vedrørende motoranlegg — et radikalt brudd
med tilvante forestillinger og hevdvunnen praksis. Men
de som har fulgt med i de siste års utvikling på det
installasjonstekniske område, vil ganske sikkert inn
rømme, at det han her gjør sig til talsmann for inne-
I ETT nr. 28 har ing. Grosch gjennem en lengere
artikkel slått til lyd for at NEVF’s forskrifter optas til
revisjon. Han gjennemgår punktvis de viktigste para
grafer, som han mener bør forandres, og fremholder
de grunner som taler for en forandring. Hans forslag
Revisjon av installasjonsforskriftene.
Installasjonsvesen.
Fig. 6.
447
forøvrig kun var delvis elektrifisert og da b derfor
måtte bli for lav når der regnes med den hele befolk-
ning — til ca. 0,016 i 1925 og 1928.
Tabell 6.
Oslo EV
År
Arets
kWmax
Inn-
byggere
kWmax
pr. innb.
km
Inntekt
i kr.
pr. kWh
Forbruks-
kurvens
konstant
b
1 2 3 4 5
1900
1905
1910
1914/15
1919/20
1925
1928
1999
2 593
7194
15 326
28 397
67 396
81000
200 000
220 000
244 000
250 000
260 000
252 000
250 000
0,01
0,0118
0,0295
0,061
0,109
0,268
0,324
0,214
0,14
0,09
0,08
0,084
0,061
0,05
0,0021
0,0017
0,0026
0,00488
0,0092
0,0163
0,0162
Tallene i tabell 6 er beregnet efter tabell 2 (kolonne
1 og 2) — altså for maksimalbelastninger som svarer
til det samlede innenbys forbruk inkl. sporvei.
/,<? rir t -r
49 ~\\ —
& -M—
T
u V-
| 04
I «/ -—~ —= ~
I e, | I
O 0/0 020 030 040
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
