Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 33. 25. november 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
hvor:
-1- = varmeovergangsmotstand på veggens innerside.
— = — (*)
k o-i au
V = kF (T{ — Tu) (i)
— = varmeovergangsmotstand på veggens ytterside.
ctu
M — veggens varmeledningsmotstand.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Nt 33 OSLO 25. NOVEMBER 1930 43. AARG.
Innhold:
Av ingeniør Mf 0. Hals.
Her er:
2. Forsøk med forskjellige opvarmningsmåter.
/
i. Innledning.
Rietschel
Organ for: T""i ’T* Utgiver:
Norsk Elektroteknisk Förening M I I Norske Elektrisitetsverker:
Norske Elektrisitetsverkers Förening -1—i# -A- • -å. • Kronprinsensgate 19, Oslo
Norsk Elektroteknisk Förening Norske Elektrisitet sverkers Foreninc
Utkommer 3 gange mänedlig til en pris av kr. 10.oo halvärlig, iberegnet postporto. Til utlandet under korsb&nd kr. 13.oo halvårlig.
Betalingen erlegges forskudsvis. Abonnementet er bindende, inntil opsigelse skjer. — Annonsepris: Pr. enhetsrute42 mm. bred, 31 mir.
høi: Isle side av omslaget kr. 10.oo, evrige sider av omslaget og innvendig kr. 6.oo—2.25 efter annonsens størrelse, plass og antall gaugei.
Bemerkninger angående elektrisk opvarmning av husrum. Av ingeniør Alf O. Hals. — Norsk Hydro 25 år 2. desember 1930. —
Abonnentenes spalte. — Femti års telefondrift i Oslo. Av overing. L. Abrahamsen. — Propaganda. — Bøker og tidsskrifter.
Bemerkninger angående elektrisk opvarmning av husrum.
Ved enhver projektering av varmeanlegg for husrum
har det naturligvis stor interesse å kunne forutberegne
rummets värmebehov så riktig som mulig. Imidlertid
får denne opgave særlig betydning når det gjelder å
sammen!igne elektrisk med annen opvarmning. En
korrekt beregning for den gunstigst mulige utformning
av det elektriske anlegg vil nemlig kunne vise at dette
er konkurransedyktig i tilfelle, hvor elektrisk opvarm-
Her vil kun leddet M være en konstant for en gitt
veggkonstruksjon. Värmeöverföringen fra rummet til
veggen og fra denne til den ytre luft skjer ved stråling,
simpel ledning og strømning (konveksjon). Virkningen
av strålingen vil avhenge av de strålende flaters ut
førelse og temperatur. Ledningens andel er liten, når
veggen omgis av luft. Derimot vil strømningen bli
betydelig når luften nærmest veggen er i bevegelse, og
denne värmeöverföring vokser med lufthastigheten. Ved
fastsettelsen av de almindelig brukte tallverdier for
og ccu regnes der med visse midlere forhold med hensyn
til de nevnte faktorer, og på grunnlag herav fremkom
mer de vanlig benyttede verdier av k, som finnes op
ført i tabeller. 1) Strengt tatt gjelder tilsvarende betrakt
ninger for varmemotstanden av eventuelle luftskikt i
veggen.
ning tilsynelatende ikke er økonomisk mulig.
Beregningen av den varmemengde som trenges for
å holde et rum stadig opvarmet, skjer i almindelighet
derved at man beregner varmetapet gjennem hver av
de forskjellige veggflater for rummet (heri innbefattet
gulv, tak, vinduer o. s. v.) efter den kjente formel av
V = varmetap gjennem veggen (i kkal. pr. time).
k — transmisjonskoeffisient for veggen (i kkal. pr. time,
m2 og 0 C).
F — veggens flateinnhold (i m2).
Ti = forlangt lufttemperatur i rummet (i 0 C).
Tu — antatt lufttemperatur utenfor veggen (i 0 C).
Transmisjonskoeffisienten vil følgelig være en del
avhengig av opvarmningsraetoden, og det samme vil i
ennu høiere grad være tilfelle med innetemperaturen,
seiv om man mener å gjøre det »like varmt« ved de
forskjellige metoder. Så vidt jeg har kunnet se, finnes
der i de vanlige håndbøker ingen nærmere oplysninger
om hvordan anordningen av rummets opvarmning kan
påvirke dets varmetap. De nedenfor anførte forsøk tør
derfor være av interesse.
Når der finnes en så enkel klassisk formel, bør
man holde på den i det lengste. Men når man skal
søke å skaffe innpass for nye opvarmningsmetoder, er
det opfordring til å undersøke forutsetningene for den
nærmere.
Av de størrelser som inngår i lign- (1), er i virke
ligheten kun flateinnholdet F en konstant størrelse.
La oss for de øvriges vedkommende først betrakte
transmisjonskoeffisienten k. Den er fremkommet ved
å sette:
I løpet av november—desember 1926 blev der ut
ført en forsøksrekke for sammenligning mellem opvarm
ning ved elektriske ovner og fritt brennende gassbluss
uten særskilte avtrekk. De elektriske ovner var utført
som lukkede kasser av form og diraensjoner som vist
på fig. 1. Hver ovn forbrukte 450 Watt, hvilket gav
en overtemperatur på overflaten av ca. 6o° C.
J) Lilteraturhenvisningene finnes ved slutten av artiklen.
451
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
