Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 33. 25. november 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
$77/////A V////////^Ä
"i i
t oprarmel
qulvflaie ’/
\ —L i
i. ™i
s, 060 qutv- 0,60 ’z
* f/aie ’
„ ? ?
V//////Z&
50 cm. . 35 cm
varme kabel
2,00
3/vm. asbest
1930, No. 33
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
På grunn av forskjellige biomstendigheter må dette
resultat forstås med en del toleranse, men det viser i
ethvert fall med sikkerhet at der er vesentlig forskjell
på varmetapet ved de to opvarmningsmåter. Förkla
ringen herpå ligger i følgende torhold: Gassblussene
i veggenes umiddelbare nærhet gir store strålingstap
og frembringer dessuten langs de varmeavgivende flater
kraftige luftstrømmer med høiere temperatur enn den
som hersker ellers i rummet. Varmetapet ved dette
system vil derfor være større enn normalt. På den
annen side vil de benyttede elektriske ovner med de
store horisontale flater av forholdsvis lav temperatur
jevnt fordelt over rummet gi mindre varmetap enn
normalt, da både strålingen og strømningen er adskillig
redusert.
Forsøkene blev foretatt i kjelleren til en lagerbyg
ning som var støpt av betong. Kjellerens tak dannedes
av et almindelig betongdekke, og rummet over dette
(1. etasje) var uten opvarmning. I det store kjellerrum
var der innbygget 5 mindre rum. De motsvarende
vegger for disse var utført ensartet, således at der kunde
antas samme verdier av transmisjonskoeffisienten for
motsvarende veggflater i de forskjellige rum.
Fire av disse rum med en samlet grunnflate på ca.
70 m2 blev opvarmet ved tilsammen 8 dobbelte gass
bluss som var anbragt nær inntil veggene (fortrinsvis
i hjørnene). I det femte rum skjedde opvarmningen
ved 4 av de nevnte elektriske ovner som var jevnt
fordelt over gulvet. Det siste rum var på ca. 21 m2,
og det totale grunnareal for hele kjelleren på omkring
300 m2. Der blev foretatt bestemmelse av den gjen
nemsnittlige temperatur av hvert rum samt for friluft
gjennem forsøkstiden.
Resultatet av det ovennevnte forsøk foranlediget
mig til å anstille en ny sammenligning mellem 2 andre
opvarmningsmåter vinteren 1928/29. Herr professor
Bugge var så elskverdig å stille 2 av sine forsøkshus
ved N.T.H. til disposisjon. Husene var nesten like i
varraeteknisk henseende. Forholdet mellem deres varme
tap for samme opvarmningsmåte var bestemt ved tid
ligere målinger.
For å kunne få en samraenligning mellem virk
ningen av opvarmningen med gass og med elektrisitet
blev der anstillet følgende betraktning. Hvis der ikke
fantes noen opvarmning i kjelleren, vilde temperaturen
overalt ha innstillet sig på et visst naturlig nivå. Op
varmning i et av smårummene vil nu først heve dette
rums temperatur op til en viss høide, men dernest også
heve temperaturnivået for hele kjelleren forøvrig. For
holdene var slik at temperaturen for et ikke opvarmet
rum kunde settes lik den almindelige kjellertemperatur.
Opvarmes dernest et annet rum, blir dettes temperatur
stigning følgelig å regne ut fra det forhøiede almin
delige temperaturnivå.
Det ene hus blev nu opvarmet ved en almindelig
elektrisk ovn av gjennemstrømningstypen anbragt i et
hjørne. Det annet blev opvarmet ved at der ca. 10 cm.
over gulvet blev lagt jernplater over asbest og oppå
disse igjen fordelt elektriske varmekabler (fig. 2). Man
fikk altså her en jevn opvarmning over nesten hele
gulvflaten (fig. 3). I begge hus blev temperaturen holdt
Man får altså et uttrykk for gassfyringens varme
virkning ved å regne de gassopvarmede rums over
temperatur ut fra det almindelige nivå som fås når
elektrisiteten virker alene. Varmetapet gjennem en vegg
er proporsjonalt k • F, altså for hele rummet propor
sjonalt 2k • F for alle begrensningsflater. Produktet
av forsøkstiden, midlere overtemperatur og 2k-F for
vedkommende rum gir følgelig et karakteristisk tall for
den forbrente gassmengdes varmevirkning. På tilsva
rende måte beregnes virkningen av den elektriske op
varmning ut fra det almindelige temperaturnivå som
fremkommer ved gassfyringen alene. Der er altså an
vendt en enkel superposisjonsbetraktning. Denne er
matematisk sett helt riktig så lenge forholdene er sta
sjonære, fordi lign. (1) er lineær. såvidt mulig konstant ved hjelp av termostat. Der blev
over et tidsrum av 2 mndr. foretatt avlesninger på en
rekke termometre i hvert hus 1— 2 ganger pr. dag.
Dessuten anvendtes termograf for registrering. Når
der blev utført de nødvendige omregninger for å ta
hensyn til forskjellen mellem husene, viste det sig at
der ved den enkle ovn krevdes gjennemsnitlig ca. 20%
større effekt enn !ved den jevnt fordelte opvarmning
for å holde samme temperatur i 35—40 cm. over
Som resultat av disse beregninger blev der funnet
at i m3 gass for opvarmningen var likeverdig med
2,6 kWh elektrisk energi. Den anvendte gass var lysgass
med varmeverdi 4100 kkal. pr. m3. Da 1 kWh = 860
kkal., skulde altså 1 m3 gass i varmeutvikling tilsvare
4,8 kWh. Ifølge disse forsøk var altså varmetapet fra
rummene ca. 80 % større ved gassfyringen enn ved
den elektriske opvarmning.
Fig. i
Fig- 3-
452
du cm.
il tr
-• 35 cm fe
i 7^
’=!. 15
J LJ
\ J
k s \ W WWWWWW \\\\\W’
gul* planke
Fig. 2.
$7Z7////7A V/////////?Z\
*/ opvarmet
qulvftaie
"’i
’ i -*n
’ . *ri t,
S, 060 qulv- 060 ’z
’f * flaie ’
V%Z/7Z777A V77777Z7/A
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
