Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 33. 25. november 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
454 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1980, No. 33
av den midlere utetemperatur over et lengre tidsrum. Idet den indre veggflates »naturlige® temperatur
Det forutsettes at årets koldeste tidsrum på i—-2 må- når sitt minimum /z- m;n , vil den naturlige varmestrøm
neders lengde har midlere utetemperatur TU) og at der gjennem veggflaten være lik o.*) Opvarmes nu rum
på slutten av dette optrer en svingning av utetempera- met til temperaturen T{, vil der opstä en utgående
turen efter ligningen: varmestrøm. Det er bekreftet ved forsøk som er utført
27tx ved den svenske Vattenfallstyrelsen4) ved kirker, at
4== -f- 0 cos— (3) man veci beregning av varmetapet kan innføre den
. 0 . laveste temperatur for det ikke opvarmede rum isteden
hvor. svingmngens amphtu e. for en ]aveste utetemperatur. Denne laveste rum-
T» = vanShet av en hel svingning (en pos. og temperatur er fremkommet ved utjevning mellem de
en neg. 0 gej. temperaturer som betinges ved varmestrømmen gjennem
t ti svana el. hver enkelt vegg, om denne virket alene. Summen av
Denne temperatursvingning vil forplante sig innover ahe varmestrømmene for rummet er da lik o. Anven
i murveggene. Under denne forplantning vil sving- delsen av dette i beregninger forutsetter at ut
ningen dempes (d. v. s. amplituden avtar) og der opstår ført målinger til bedømmelse av den laveste paregne
en faseforskyvning i tid. Hvis huset ikke er opvarmet, Uge innetemperatur for vedkommende rumtype. Imid
blir temperaturen av den innere veggflate (tilnærmet) . lertid må man kunne tenke sig avgrenset den del av
den samme som i midten av en plate av samme ma- rummet som hører til hver enkelt veggflate, og beregne
teriale som veggen, men med den dobbelte tykkelse varmetapet for denne del helt uavhengig av det øvrige
og med begge ytterflaters temperatur lik fu . Tempera- rum. Skal rummet opvarmes til temperaturen T{ , blir
turfeltet ien sådan plate er undersøkt f. eks. av Grø- således det samlede varmetap for alle vegger;
ber3), og på grunnlag herav fåes den innere veggflates V= ZkFiT /• • j M
naturlige temperatur
,r . , hvor: Tt- — temperatur av opvarmet rumdel ved vegg.
ti=Tu+e y 1—— cos . (4) fi min = laveste innetemp. av ikke opvarmet vegg.
c 0 Her er i virkeligheten påny brukt det samme
Her betegner symbolene fc(M) ogfs(M) henhv.: superposisjonsprinsipp, som allerede blev omtalt under
fc(M) = cosh M- cos M de før nevnte kjellerforsøk. Egentlig optrer /z min. på
fs(M)= sinh M- sin M, forskjellig tidspunkt for de forskjellige vegger. Når
__ man for enkelhets skyld setter faseforskyvningen ut av
j \ n x betraktning, fåes en ekstra sikkerhet i det beregnede
f ar„ värmebehov. Om ønskes, kan denne forskyvning natur
j^er er ligvis beregnes efter lign. (4) og herav videre bereg-
nes de forskjellige veggers temperatur i det ugunstigste
veggty e se. øieblikk. Men helt korrekt skulde man da også ta
a = temperaturledningsevne = — med i regningen den naturlige varmestrøm gjennem
c7 de forskjellige vegger på det betraktede tidspunkt.
Å = varmeledningskoeffisient for veggmateriale. Størst praktisk betydning vil vel en korreksjon av
c ~ spesifik varme for veggmateriale. denne art ha for vinduer, og her lar den sig lett
y — spesifik vekt for veggmateriale. utføre, fordi varmegjennemgangen gjennem et vindu
, . . 1/ 1 alltid kan behandles som et stasjonært fenomen.
Tallverdien av leddet 1/ =f(M), °c. * . • • 0 • •, A
r v ror a finne temperaturminimum pa mnsxden av de
som angir reduksjonen i temperaturens amplitude, er forskjellige veggflater i det ikke opvarmede rum, må
optegnet som funksjon av.M i fig. 7. vi se på utetemperaturens forløp. La oss eksempelvis
ta Trondhjem, hvor de normale middeltemperaturer
/c\—«a-—— f°r årets koldeste måneder, januar og februar, er hen
\ ved —2,6° og —2,9°. Ifølge den meteorologiske sta
og _ \ sjons observasjoner r’) har der i tiden 1885—1925
\ vært ialt 5 år som har hatt en middeltemperatur lavere
\ enn —50 for et tidsrum av 2 måneder.
06 “Y =r Efter M. K. Haakonson-Hansens offentliggjorte
1 ~i tabeller0) er på fig. 8—10 optegnet forløpet av den
o,h V midlere døgntemperatur for den periode i 3 av disse
— \—— år (1888, 1892 og 1893), hvor värmebehovet vilde
02 \ ha vært størst. Middeltemperaturen er her regnet som
gjennomsnittet av døgnets høieste og laveste temperatur.
0 y 1 === ~
’ 2 3 V 5 6 7 s •) Varmestrømmen følger lign. V— — k , hvor xer
Fig. 7. rumkoordinat i strømmens retning, d.v.s. loddrett på veggen.
n
\ ,fM) ~ * fs1w
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
