Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 33. 25. november 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
No. 33, 1930 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Både etasjen ovenover og nedenunder er bebodd.
Huset er en vanlig bygård av mur, men utførelsen
må sies å være noe under middels.
gulvet, svarende til knehøide i normale rum. For
maksirnalbehovet blir forskjellen adskillig større.
Denne forskjell skyldes at den konsentrerte opvarm
ning frembringer en meget ujevn temperaturfordeling
og forholdsvis kraftige luftstrømmer i rummet, mens
den fordelte opvarmning gir nesten samme temperatur
overalt. Fig. 4 viser det gjennemsnitlige forløp av
I forsøkshusene må forskjellen mellem de to op
varmningsmetoder bli mindre enn man kan vente å få
den under almindelige forhold. For det første bidrar
den periodiske inn- og utkobling av varmekilden ved
termostaten til å utjevne temperaturforskjeller og luft
strømmer ved den konsentrerte opvarmning, og der
nest vil disse også bli begrenset av de små rum
dimensjoner.
Vi fastslår altså som resultat av disse betraktninger
at en godt fordelt opvarmning gir en meget jevnere
temperatur enn en konsentrert opvarmning, og som
følge derav kan der opnåes en betraktelig reduksjon
i värmebehovet. For å kunne beregne denne må man
i første rekke kjenne den temperaturfordeling som vil
opstå langs de varmeavgivende flater. For beboelsesrum
vil reduksjonen i maksirnalbehovet aniagelig kunne løpe
op til eller mere, förutsatt samme temperatur i
knehøide.
temperaturen mellem gulv og tak i de to forsøkshus
ved omkring —40 midlere utetemperatur. Den stre
kede horisontale linje angir referanseplanet for den
foran anførte sammenligning mellem varmemetodene.
Hadde man istedet foranstaltet sammenligning på basis
av samme temperatur i 2/s av full rumhøide, vilde
varmeforbrukene blitt omtrent like store. Men da
vilde man riktignok i det ene tilfelle hatt det temme
lig koldt nedentil, således at denne opvarmning må
betegnes som ikke tilfredsstillende. 3. Bestemmelse av koldluft-temperaiuren [Tu i lign. 1
Noenlunde tilsvarende forløp av temperaturen i
høiden har man i Sverige funnet ved elektrisk op
varmning av kirker (se fig. 5). Den fordelte opvarm-
Av det foran anførte vil fremgå at opvarmnings
systemet har innflytelse på värmebehovet, idet størrelsen
av k og Ti i lign. (1) i merkbar grad er påvirket herav.
Vi skal nu se på den siste størrelse i denne ligning,
nemlig utetemperaturen Tu .
6
5
I praktisk varmeteknikk pleier man å sette Tu —
— 20 til —25%, avhengig av beliggenheten og den
sikkerhet som ønskes. Derimot tas der ingen notis av
at Tu i denne enkle ligning må settes avhengig av
bygni?igen som hehandles. Saken er jo nemlig den at
utetemperaturen er stadig varierende, således at der
ved konstant T{ ikke går en konstant varmestrøm gjen
nem veggene, men derimot stadig varierende varme
bølger. Som følge herav vil bygningens varmekapasitet
virke utjevnende på värmebehovet, d. v. s. belastnings
kurven for varmeanlegget vil bli utjevnet, således at
toppene blir mindre.
9
3
v
5
2
f
0
3 !0 !2 /¥ /6 /8 20° C
temp. sttync-rq.
Temperaturkurver for kirkeopvarmning:
kurve I ved kaminer,
Fig, 5
2 > benkelementer. I
For å kunne ta hensyn til denne utjevning i prak
tiske beregninger må man naturligvis innføre visse for
enklinger. Her skal skisseres en sådan forenklet teori
som kan komme til anvendelse ved vegger av noen
større tykkelse.
ning er opnådd ved varmeelementer i benkene, mens
der for den konsentrerte opvarmning er anvendt ka
miner 2).
Endelig skal der vises en opvarmningskurve fra
min egen med koksovn opvarmede dagligstue for
— 14° utetemperatur og nedrullede gardiner, fig. 6.
Hvis bygningen ikke blir opvarraet, vil temperaturen
inne i en tykk vegg i det store og hele være bestemt
Fig. 6. Temperaturkurve for beboelsesrum i mellemetasje
ved —140 ute.
-°c
2 j fordelt
Fig. 4. Temperaturens forløp i forsøkshus;
kurve 1 ved koncentrert opvarmning.
453
3 iak
v /
\ /
5s /
s
v 2
V /
X
v f /
0 qu/v
!Z !6 ZO ZV ZS 7
Z.zs tak
2 0 f —
’.5 -/
. 2 1
/
/
1,0 /
* z
-7—v
O 1- 1 qulv
/6 U ZO ZZ ZV 26° C
|||
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
