Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 33. 25. november 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norsk Hydro 25 år 2. desember 1930.
Den norske kvelstoffindustri’s utvikling til »Norsk Hydro« idag.
No. 33, 1930 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Den norske kvelstoffindustris alder er regnet fra
den dag professor Kristian Birkeland og ingeniør
Sam Eyde blev enige om å samarbeide mot det mål
å skape denne industri på grunnlag av oksydasjon
av luftens kvælstoff ved den elektriske flamme. Da
gen var 13. februar 1903. Eyde hadde på forhånd
studert sakens tekniske side og Birkeland hadde fun
net nettop den elektriske flamme sorn trengtes.
blev de tildels møtt med åpenlys mistro og man fikk
inntrykk av at denne industris betydning ikke var
gått op for seiv de høieste myndigheter og autorite
ter og da langt mindre for den store almenhet. Dette
viste sig ikke minst ved at det ikke lykkedes å få
fulltegnet endog bare de 250 000 kroner som var ut
lagt til tegning i Norge, mens Europas første viden
skapelige og praktiske autoriteter gav metoden sin
varme tilslutning og Frankrikes mest kapitalsterke
banker sikret utførelsen av planene.
Forsøkene begynte i beskjeden målestokk ved
Frognerkilens fabrikk, for noen måneder senere å
fortsette ved den elektriske sekundærstasjon på An
kerløkken med kraft fra Oslo Elektrisitetsverk, Efter
disse forsøk tiltreder håradshøfding K. Tilberg og
konsul Pehrson og der dannes «Det norske kvælstoff
kompani» som erhvervet patentene i alle land uttatt
i Birkelands og Eydes navn. Selskapet kommer så i
forbindelse med håradshøfding Mare. Wallenberg og
hans bror bankdirektør Knut A, Wallenberg og «Det
Norske A/S for Elektrokemisk Industri» dannes idet
aktiemajoriteten i kvelstoffselskapet overtas og der
med patentene. Gjennem ingeniør Eyde overtas
Vamma og Rjukanfoss og Bøilefoss.
Efterhvert som de nye storanlegg vokste frem vok
ste også interessen i Norge for salpeterindustrien.
«Den hvite flammes verk» — «maskinenes romantik»
—- blev fete overskrifter i pressen og maleren Th.
Kittelsen la eventyret inn i sin kunstneriske gjengi
velse av de tekniske arbeider. Det var ikke minst
Eydes personlige egenskaper som efterhvert gjorde
denne industri populær og som skapte tillit og ar
beidsgleden hos alle dem som deltok i utførelsen på
tross av de store vanskeligheter og på tross av det
mere enn almindelige intense arbeide som krevedes.
Svælgfoss- og Notoddenanleggene fullførtes i 1907
og man stod foran utbyggingen av Rjukanfossen som
krevet store nye kapitaler.
Forsøkene fortsetter i større målestokk på Vass
moen ved Arendal med ca. 1000 hk. og i 1904 be
sluttedes å bygge en fabrikk på Notodden med ca,
2 500 hk, leiet kraft fra Tinfos Papirfabrik. Samme
år kjøptes Svælgfoss i Tinnelven ca. 4 km. ovenfor
Notodden.
På dette tidspunkt var de store tyske industrier
blitt interessert i norsk vannkraft og norsk vann
kraftindustri. Badische Anilin & Sodafabrikk, El
berfelder Farbenfabriken og A/G fiir Anilinfabrika
tion, Berlin dannet i 1906 et konsortium representert
ved Badische som erhvervet Tyinfallene og Matre
fallene og våren 1907 deltok dette konsortium sam
men med de norske kvelstoffinteresser i dannelsen
av selskapet «Norsk Kraft A/S», med en aktiekapital
på kr. 16 000 000,00 for utbygging av Rjukan I og II,
Tyin og Matrefallene samt transportveien op til Rju
kan med Tinosbanen, ferjetrafikk over Tinnsjø og
Vestfjorddalsbanen og ved siden herav dannedes
«A/S De Norske Salpeterverker» med en aktiekapital
på kr. 18 000 000,00 for bygning av de filsvarende
fabrikkanlegg. S. Eyde blev disse selskapers gene
raldirektør.
Det viser sig at saken egner sig for utnyttelse i
storindustriell målestokk, og i 1905 optok Mare. Wal
lenberg og Eyde forhandlinger med Pariserbanken
«Banque de Paris et des Pays-Bas», som foranlediget
metoden og forholdene forøvrig undersøkt av eksper
ter. Den 15. september 1905 blev vedtatt en overens
komst med den franske bank om finansiell støtte og
allerede 20. september påbegyntes arbeidet ved
Svælgfoss og kort tid efter på Notodden. Den 2. de
sember 1905 konstituertes i Oslo «Norsk Hydro-Elek
trisk Kvælstof A/S» med en aktiekapital på kr.
7 500 000,00 dels fransk, dels svensk og litt norsk
kapital. Med utgangen av 1911 var ialt nedlagt en kapital
av kr. 100 000 000,00 og kraftforbruket i fabrikkene
for salpeterfremstillingen var ca. 188 000 hk. Der
beskjeftigedes da 143 funksjonærer ogl340arbeidere,
og årsproduksjonen av bundet kvelstoff var nådd til
14 000 tonn.
Den vesentligste del av Birkelands—Eydes paten
ter, fabrikken på Notodden, Svælgfossen, A/S Vam
ma Fossekorapani og opsjonene på Rjukanfossen blev
overtatt av det nye selskap.
Dette er i korte trekk «Norsk Hydro»s tilblivelses
historie. Den energiske, drivende kraft i dette arbei
de var som bekjent ingeniør Sam’. Eyde som også
blev selskapets administrerende direktør. Hårads
høfding Mare. Wallenberg har fra starten av vært
formann i Hydro’s styre.
Av hensiktsmessighetshensyn opløstes imidlertid i
1911 de to selskaper — Norsk Kraft A/S og A/S De
norske Salpeterverker og da samtidig de tyske direk
tører fratrådte, muliggjordes, at disse selskaper helt
kunde gå op i A/S Rjukanfoss, hvor Norsk Hydro nu
eier aktiemajoriteten. Som administrerende direktør
ansattes ingeniør Harald Bjerke.
Det var eiendommelig å se og høre hvordan Eydes
storslagne planer blev mottatt i disse år. Her i Norge
Av ingeniør Chr. Ræstad.
459
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
