Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 33. 25. november 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1930, No. 33
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
salpeter så direkte som lysbueprosessen, der måtte
en mellemprosess til, némlig forbrenning av ammo
niakk til kvelstoffoksyd, og den norske salpeterpro
duksjon kunde derfor en tid holde stillingen. Der
arbeidedes dog i mange år på en omlegning av Norsk
Hydros produksjon, da man alltid hadde vært klar
over lysbuemetodens dårlige nytteeffekt med hensyn
til kraftforbruket.
Ved fabrikkanleggene blev stadig foretatt for
bedringer av metodene innen de enkelte avsnitt av
fabrikasjonen og man drev inngående forsøk med
fremstilling av konsentrert salpetersyre. Videre blev
optatt arbeide for salg av lisenser til utlandet. På
dette tidspunkt var Norsk Hydro det leden de ver
densfirma for fremstilling av syntetisk kvelstoff. Ved
siden av hovedproduktet Norgessalpeter med ca.T3%
kvelstoffinnhold fremstilles også natriumnitrat og
endel ammoniumnitrat samt nitriter.
Straks efter fredsslutningen hadde Norsk Hydro
ved sin forsøksavdeling optatt arbeidet med frem
stilling av syntetisk ammoniakk, men man kom ikke
forbi Habers hovedpatenter som først utløp i 1927.
Der blev i 1926 bygget en ammoniakkfabrikk på Not
odden med The Nitrogen Engineering Corporation i
New York som konsulenter. Hydro hadde med sin
billige kraft den store fordel å kunne fremstille rent
vannstoff på elektrolytisk vei og gjennem det oven
nevnte amerikanske firma høstet man nytte av den
der utarbeidede modifikasjon av Haber — Eoschme
toden som hadde vist gode resultater ved amerikan
ske anlegg.
Under verdenskrigen viste det sig, at krigssitua
sjonen ledet til fordel for selskapet som delvis omla
sin produksjon av Norgessalpeter til ammoniumni
trat, et utmerket utgangsstoff for sprengstoffabrika
sjon.
Omkr. 1917 var kraftproduksjonen nådd til over
300 000 hk. (233 000 kW) og en årsproduksjon av
25 000 tonn bundet kvelstoff.
Parallelt med utbygging av kraft- og fabrikkanleg
gene bygdes byen Rjukan med boliger, kirke, syke
hus, kort sagt et helt bysamfund vokste op efter mo
derne prinsipper og så praktisk ordnet som terrenget
tillot i det trange dalføre. Efter fullførelsen av disse
store planer som på et tidlig tidspunkt var trukket
op, fratrådte Eyde som generaldirektør i 1917 og di
rektør Harald Rjerke rykte op i hans sted. Den
indre organisasjon blev omlagt med henblikk på drif
ten og salgsorganisasjonen, dog beholdtes inntil vi
dere i alt vesentlig den store stab av ingeniører og
funksjonærer fra anleggstiden. Der arbeides stadig
på opnåelse av forbedringer i den store bedrift både
i teknisk og økonomisk henseende. Der oprettes så
ledes forsøksstasjoner, bl. a. en kjemisk forsøkssta
sjon ved Oslo. Man fulgte selvfølgelig nøie teknik
kens raske fremgang og da der f. eks. kunde opnåes
øket kraftydelse ved ombygging av turbinenes løpe
hjul, arbeidedes også hermed både med egne forsøk
og med forsøk hos turbinfirmaer. Ved ombygging
av Vemork kraftanleggs turbiner opnåddes en kraft
økning av 11—13 000 hk.
Det var mled stor spenning man fulgte den tyske
kvelstoffindustris utvikling, den steg raskt op til det
mangedobbelte av (i 1927 allerede 20 ganger) den
norske produksjon og den kunde endog overta Chile
salpeterens rolle som prisbestemmende faktor. Spørs
målet for Norsk Hydro var da enten å opta konkur
ransen med den mektige tyske industri eller å få
istandbragt et samarbeide. Man forberedte sig på
muligheten av å følge den førstnevnte linje, men
holdt sig adgangen åpen til å avslutte overenskomst
om samarbeide.
Allerede mens den første ammoniakkfabrikk på
Notodden var under bygging blev der våren 1927
innledet forhandlinger med det tyske koncern I. G.
Farbenindustrie og i løpet av høsten samme år var
man kommet til en overenskomst som i sine hoved
trekk omfattet en lisens på I. G. Farbenindustries
samtlige patenter, metoder og erfaringer for frem
stilling av syntetisk kvelstoff, Hydro skulde gå
igang med ombygging av fabrikkanleggene på Rju
kan for økning av produksjonen med 50 000 tonn
rent kvelstoff eller ca. 300 000 tonn salpeter. I, G. F.
skulde med visse raodifikasjoner overta det felles
salg av produktene således at Norsk Hydro dog har
enesalget i Norge. Overenskomsten gjelder også det
fremtidige samarbeide med videre ombygninger for
all disponibel energi. Videre forutsattes, at Norsk
Hydros aktiekapital skulde utvides til kr. 76 852 800
i gull og at I. G. F. skulde eie 25 % av denne aktie
kapital mens Norsk Hydro på sin side blev økono
misk interessert i I. G. F.
Mens Frøystuanlegget var under bygging døde ge
neraldirektør Bjerke og som ny generaldirektør an
sattes i 1926 ingeniør dr. phil. Axel Aubert, tidligere
direktør i Norsk Sprengstofindustri A/S.
I de forløpne år hadde Norsk Hydro gjennemgått
en sterk utvikling og blitt en av de viktigste faktorer
i norsk næringsliv, ikke minst for landbruket som
for billigere pris opnådde såvel bedre som raere
hensiktsmessig kvelsoffgjødning. Indirekte har Norsk
Hydros virksomhet åpnet ingeniørenes øine for be
tydningen av industriell virksomhet i landet.
I forbindelse med denne overenskomst må nevnes
at advokat Bjarne Eriksen som er chef for Norsk
Hydro’s juridiske avdeling og for finans- og forsik
ringsavdelingen, har nedlagt et stor og betydnings
fullt arbeide under forhandlingene med I. G. F.
Kvelstoffproduksjonens utvikling var imidlertid
fremmet på andre veier gjennem lengere tid og sær
lig hadde den tyske aramoniakkprosess — Haberpro
sessen — gjennemgått en voldsom utvikling som helt
overskygget den norske metode for fremstilling av
bundet kvelstoff. Haberprosessen skaffet dog ikke
Imidlertid var der truffet en ordning med bygge
lån på 20 millioner dollar, og anleggsarbeidene blev
igangsatt straks efter overenskomstens undertegnelse
Den ny tid.
460
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
