Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 33. 25. november 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
idet man beregner:
1) 40 kWh ä 25 øre = Kr. 10. pr. rum pr. år
for belysning.
Abonnentenes spalte
Strømtariffer særlig husholdningstariffer.
1) Belysning,
2) Kokning,
3) Opvarmning,
3) 3 øre for alle overskytende kWh d. v. s. for
2) 1500 kWh pr, år å 5 øre til kokning.
1930, No. 33
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Paradoksalt vil en vippeabonnent hevde at han må
bruke mest mulig for ä spare mest mulig, d. e. at han
må utnytte vippen. Og »utnyttelsen skjer ved maga
sinkomfyrer med 40—50% virkningsgrad, ved uiso
lerte vannbeholdere som fosskoker, ved ovner ved
åpentstående vinduer, i høi grad uøkonomisk både for
abonnent og leverandør.
N. E. V, F. har i de siste år tatt fatt på den store
opgave, rasjonalisering av strømtariffer. Foreløbig for
slag til retningslinjer blev angitt i 1927 og disse er
nærmere detaljert i år. Men én ting er å anføre disse
retningslinjer i ETT, en annen ting er å få dern inn
ført hos landets elektrisitetsverker.
Foranledningen til min artikkel er en tariff som
Bergens E. V. har innført og som tjener verket til ære.
Prinsippet er kjent og har vært prøvet før, men det
synes nu å bli knesatt og mere konsekvent gjennom
ført. De spredte erfaringer er samlet.
Der eksisterer som bekjent det merkelige forhold
at neppe 2 to av Norges elektrisitetsverker for
tiden har like tariffer. Hvorfor? Er der noen grunn
for et sådant forhold? Trenger ikke Olsen med 4 barn
i Oslo temmelig nøie det samme antall kalorier for å
koke sin mat som sin med samme familie begavede
navnefetter i Bergen, Kristiansand eller Troms? Og
hvad skulde da ligge nærmere enn at han fikk kjøpt
sine kalorier på samme måte på disse steder.
Opgjør mellem abonnent og leverandør skjer over
i en måler for alt energiforbruk uansett maksimal
belastning. Allikevel skiller man klart mellem de tre
hovedgrupper:
Så lenge omsetning av elektrisk energi er en kom
munal opgave ligger avgjørelsen hos by- og herredsstyrer.
Og gåtens løsning er vel den at tariffspørsmålet er hav
net i den store gryte som heter politikk. Hvem som
helst fra hvor som helst kan foreslå hvad som helst.
For fullt alvor hevdes i det geografisk sett mest be
skjedne herredsstyre, at i dette spesielle herred der
gjør sig ganske andre forhold gjeldende enn i hele
Norges land ellers. Og konsekvensen trekkes helt logisk,
idet der foreslåes og vedtas tariffer som iallfall er an
derledes enn andre. Og da der finnes motor- lys- og
koketarififer, tariffer for natt og dag m. nr, blir spørs
målet strømtariffer en meget beleilig og verdifull gjen
stand for omsetning mellem de politiske partier.
Innen jeg nærmere ser pä de enkelte grupper, vil
jeg henlede opmerksomheten på noen av de mange
fordeler tariffen har i sin almindelighet. Der finnes
sikkert flere enn dem jeg nevner:
Tariffen er översiktlig og klar. Den gir et tydelig
skille mellem de tre kategorier av energiforbruk. Publi
kum vet at energi til belysning er mere verd enn til
opvarmning. Her får man verdimäleren som man har
ventet på.
Fagkunnskap er ingen velsett vare i Norge. Men
N. E. V. F.’s opgave er dog i tariffspørsmålet å vise
klar vei med all fagkunnskapens overbevisende vekt.
Vise den vei som fører frem og den som fører tilbake.
Verden er i god fart på rasjonaliseringens vei, så ret
ningslinjene i tariffspørsmålet må nu trekkes op, forat
man ialfall kan få vite hvor den rasjonaliseringens vei
begynner. Og disse retningslinjer må underbygges,
bearbeides og forklares, stadig og påny, så de går inn
i sinn og skinn på dem som skal si det siste ord i
dette spørsmål.
Tariffen er enkel. I så måte nærmer den sig vippen.
Ved avlesning av måleren vet hver abonnent alltid
hvad han har brukt og hvordan han altså bør innrette
sin husholdning.
Tariffen har den praktiske fordel at de mange
vippeinstallasjoner uten videre kan anvendes. Abon
nentene slipper utgifter til opdeling i ledninger for lys
og teknisk belastning.
Til kjedsommelighet er det gjentatt at den elek
triske energi må selges til priser som konkurrerer med
annen energi for samme driftsformäl. Derfor er dog
ikke denne grunnsetning mindre riktig. Videre skal
elektrisiteten selges på en mäte som er mest hensikts
messig for abonnent og leverandør. N. E. V. F. gav i
ETT nr. 24, 1927 et par forslag til prøvetariffer, men
man får ikke inntrykk av at disse forslag har vært
mottatt av medlemmene med den interesse og aktivitet
som man skulde ha ventet.
Tariffen tar hensyn til diversiteten. Det faktum at
maksimalbelastningen, gjennemsnitlig pr. abonnent, syn
ker sterkt med antall abonnenter har man ikke villet
tro og ialfall ikke dratt nytte av. Förklaringen pä
fenomet er enkel og ligger i abonnentenes naturlige
økonomiske sans: Når bryterne slåes på, så koster det
når de slåes av —så sparer vi. Altså slår vi av.
Tilslutt vil jeg si: Det vipper ikke, det vipper aldri.
De nevnte forslag viser ialfall vei bort fra vippen.
At vippen ennu er og blir på sin plass ved de små
verker hvor et givet mindre kraftkvantum skal deles
på et bestemt antall eiere, er helt klart. Men likeså
klart er det at den forøvrig har utspillet sin rolle.
Til beregningsmåten og de enkelte satser vil jeg
bemerke:
i) Belysning. Kr. 10 - pr. rum pr. år er det lett
å regne med for enhver. Der beregnes ikke for kjøkken,
rumopvarmning og varmt vann.
462
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
