Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 33. 25. november 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Bergen i oktober 1930. Sven Arnesen,
No. 33, 1980 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
opvarmning for øvrig har uomtvistelige fordeler som
enkel og arbeidsbesparende, vil belastningen efter hvert
utvilsomt stige. Elektrisitetsverkene vil få oversikt og
erfaring for hvordan tariffen virker og når tidspunktet
er inne, kan tariffen modifiseres for opvarmning i stadig
større utstrekning.
bad, w. c., ganger, loft, men kun stuer, soverum og
pikeværelse. Hvad der anvendes til belysning utover
40 kWh pr. år betales med 3 øre, og denne side av
saken vil jeg særlig henlede opmerksomheten på. Elek
trisitetsforsyningen her i Norge er blitt en kommunal
opgave. Dermed er den ikke lenger bare en forretning,
men har også en social side. At man kan la en 40 W
lampe brenne i 10 timer for 1,2 øre betyr at man
ikke behøver å spare på belysningen. I vårt land langt
mot nord er betydningen herav lett forståelig. Dette
almindelige sociale moment kan ikke nok fremheves.
Det vil innvendes at der ikke kan bygges kraft
stasjoner og fordelingsnett så billig at denne foredlede
energiform i vårt spredt bebyggede land kan konkur
rere med koks. Det er selvfølgelig at dette nu er riktig,
like selvfølgelig er det at man ikke kan ta sikte på
elektrisk opvarmning generelt for hele Norges land.
Men at elektrisk opvarmning med økonomisk fordel
efter hvert kan og bør innføres i en ganske annen
utstrekning enn nu, er sikkert nok, To vesentlige mo
menter er avgjørende: Anvendelse av elektrisitet er i
pakt med utviklingen, og energikilder innen landets
grenser kommer til anvendelse.
2) Kokning. 1500 kWh å 5 øre pr. abonnent pr.
år, altså kr. 75.—. Der har vært prøvet mange av
regningsmåter avhengig av familiens størrelse. Dette
har vist sig upraktisk, lite översiktlig for abonnent og
leverandør. Ledighetens antall rum er gjerne konstant,
men antallet av familiemedlemmer varierer sterkt og
stadig. Erfaringer hele verden over viser at 1500 kWh
er et praktisk gjennemsnittstall. Den tilgodeser vel de
barnerike familier, men dette vil kanskje av mange i
almindelighet ansees som en fordel.
Den del av ingeniørstanden som har hatt med ut
bygging og fordeling av den elektriske energi, har i
de senere år fått døie mange vondord i Norge. De
mange miserer i kraftutbygning har trengt en syndebukk,
og politikerne har lettere for å gå fri. De mange slette
resultater gjør at pendlen slår helt ut til den motsatte
side, og de som fordømmer elektrisiteten har vinn i
seilene og støtte i den almindelige opinion. Det faktiske
forhold er imidlertid at der nu kan bygges ut en rekke
anlegg i Norge til priser som i enhver henseende er
forsvarlige. Østlandet har sitt store samarbeidende nett
som har betingelser for å nytte kraftanleggene til det
ytterste, og Vestlandets gunstige magasineringsmulig
heter er vel kjent. De elektrisitetsverker som idag kan
begynne sin virksomhet er for de fleste tilfelle en
lukrativ forretning.
3) Opvarmning. Man kan skille mellem opvarmning
av vann til bad og vask, samt almindelig rumopvarm
ning. Prisen 3 øre pr. kWh opfordrer til å bade. Et
bad for 15—20 øre er billig. Det konkurrerer lett
med gassbadene og også med de kullfyrede, alle for
hold tatt i betraktning. Og da det elektriske bad for
uten å være billig også er driftssikkert og lettvint, vil
tariffen utvilsomt få hygienikernes velsignelse.
Til almindelig opvarmning av værelser kan tariffen
ikke konkurrere med nuværende priser på koks og ved.
Men til leilighetsopvarmning er den hensiktsmessig og
forsvarlig. Trenger man varme i et rum en kortere tid
f. eks. i et soverum om aftenen, er det uhensiktsmessig
å fyre op med ved eller koks i en ovn som vilde holde
sig varm utover natten. Det er heller ikke gunstig å
sette inn en mindre elektrisk ovn på vippen. Den må
gjerne stå på nokså lenge og benytter da anledningen
til å varme op tak og vegger uten nytte. Med denne
tariff setter man på f. eks. en 3 kW ovn en kort stund
så luften blir opvarmet og rummet kjennes lunt. Der
med er hensikten nådd.
>Grovbeskyttelse« av sterkstrømsanlegg
på landsbygden.
På foranledning av O. Sk.’s notis i ETT nr. 29
skal jeg tillate mig å meddele følgende:
Søndag den 12. ds. gikk et kraftig tordenvær over
distriktet og de sedvanlige attributter, i form av sprengte
lamper og sikringer, måtte også denne gang legges på
tordengudens alter. Dessuten blev en motorinstallasjon
for 380 V driftsspenning så sterkt beskadiget at den
måtte fornyes. Dette tilfelle stiller ikke en jordet jern
rørinnførings evne til å avlede overspenninger i noe
særlig flatterende lys. Innføringsrøret var nemlig her
et ca. 2 meter langt vannledningsrør hvorigjennem
de isolerte ledninger var trukket på vanlig vis. Røret
var avsluttet på veggens innside med sikringer, bryter
og stikkontakt i vanntett kapslet utførelse. Ved besik,-
tigelsen viste selve innføringsledningene sig å være
helt uskadd, mens sikringer og bryter var smadret.
Og dette tilfelle var såmen ikke enestående.
Publikum vil innvende mot denne tariff at den
krever anskafifelse av mange nye og kostbare apparater.
For kokeapparatenes vedkommende er å bemerke at
de hittil anvendte, i mange tilfelle med små omkost
ninger kan ombygges til betydelig større ydelser. Og
de moderne ovner bygges nu efter prinsipper og av
materialer der gjør dem ganske anderledes solide enn
før, så ialfall amortering og vedlikehold vil falle billig.
I denne tariff for opvarmning ser jeg en større
opgave enn å dekke det øieblikkelige behov. For så
vel abonnent som kraftleverandør må den være en
hensiktsmessig overgang til elektrisk opvarmning i større
stil. Man kan gå ut fra at man nu er ferdig med den
innvending overfor de elektriske ovner at de »brenner
luften «, »lukter svidd« o. s. v., idet de moderne ovns
typer gir en like hygienisk opvarmning som magasin
ovner for koks og centralopvarmning. Da den elektriske
Når derfor denne innføring med sin relativt store
kapasitet mot jord ikke bød den minste beskyttelse
mot overspenningen, så ligger det efter min mening
nær å anta at en NES innføring, hvis kapasitet mot
dipl. ing.
463
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
