Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 33. 25. november 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Klepp komm. Elektrisitetsverk den 30. oktober 1930.
Hans Carlsen.
«
Oslo, 10 nov. 1930. W. Blumer.
Femti års telefondrift i Oslo.
Av overingeniør L. Abrahamsen M. N, I. F
500 000 50 000
400 000 40 000
300 000 30 000
200 000 20 000
100 000 10 000
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1930, No. 33
jord er meget liten, heller ikke formår å yde den for
ventede beskyttelse. Årsaken til lynskadens utebliven
må nok søkes annensteds.
Jeg vil gjerne få benytte anledningen til igjen å
si at vi behøver ikke lengere å få lamper og sikringer
m. m. ødelagt i tordenvær. Våre driftsbestyrere behøver
ikke å seige strøm beheftet med denne mangel.
Det har jo vist sig at lavspente lynavledere og
kondensatorer befrier strømleveransen til et hus for
disse ubehageligheter. Et hus som er meget utsatt,
må da ha eget beskyttelsesarrangement. De lavspente
lynavledere har imidlertid et visst virkeområde.
I anledning av hr. Hans Carlsens (Klepp komm.
Elektrisitetsverk) innlegg av 30. oktober 1930 vil jeg
kun tilføie til mitt innlegg i ETT 1930 s. 424 at en
økning av kapasiteten foran et husanlegg alltid vil
hjelpe noe. Det viser sig at anlegg som over en jord
kabelbit er forbundet med luftledningsnett er sikrere i
tordenvær enn de anlegg som er direkte tilkoblet sam
me luftledningsnett. Den av mig i ETT nr. 30 om
talte kondensator er på 2 M. F. Imot denne kapasitet
er jo kapasiteten av en jordet NES innføring minimal.
En godt jordet innføring kan imidlertid kun øke et
anleggs driftssikkerhet.
Praktisk erfaring viser også at det direkte jordede
lavspente nullpunkt på transformatorer virker for en del
beskyttende.
Jeg har fra Hydrowerk fått stillet til disposisjon
endel transformatorer for prøve. Det vilde være av
interesse om hr. Carlsen vilde prøve et sett ved en
220 Volts husinstallasjon, og neste høst meddele
resultatet.
Company representert ved ingeniør Hugo Ullitz. Byens
magistrat og formannskap fant at et sådant anlegg
ikke kunde være gjenstand for konsesjon, men begge
selskaper fikk ved formannskapsbeslutning av 5. mai
1880 tillåtelse til på visse betingelser å føre telefon
ledninger over byens offentlige gater og plasser samt
til å benytte gategrunnen til nedlegning av kabler.
Allerede kort tid efter at Alexander Graham Bell
hadde gjort sin epokegjørende opfinnelse — å kunne
overføre den menneskelige tale ad elektrisk vei — blev
spørsmålet om denne opfindelses praktiske anvendelse
i Norge aktuelt, idet der til Christiania formannskap
kom inn to andragender om konsesjon på anlegg av
telefonledninger her i byen, nemlig ett fra et svensk
kompani representert ved løitnant Middelfart og et fra
det amerikanske selskap International Bell Telephone Av de to selskaper var det bare Bellkompaniet
som benyttet sig av den givne tillåtelse og gikk igang
med anlegg av ledninger og innredning av central
stasjon. Denne blev installert i et leiet lokale — et
kvistværelse i Brødrene Wolds gård, Grensen 10. Når
den trådte i virksomhet vet vi ikke nu med sikkerhet,
men det må ha vært ut på sommeren samme år.
Selskapet holdt den første tid sine abonnentei? under
rettet om hvem der var tilknyttet centralen ved hjelp
av lister som blev sendt rundt. Men i 1880 blev der
i pressen gitt en fullstendig fortegnelse over samtlige
abonnenter, idet der i Morgenbladet da blev innrykket
en annonse med fullstendig nummerfortegnelse.
Abonnentantallet som da denne liste blev utgitt
var 169, steg efterhvert ganske raskt. Men på grunn
av at takstene forhøiedes flere ganger med korte mel
lemrum opstod der stor misnøie med det amerikanske
selskap som man mente benyttet anledningen til å
skaffe sig en uforholdsmessig fortjeneste. Der blev
derfor efter initiativ av generalagent Søderberg i 1881
stiftet en gjensidig telefonforening som efterat for
mannskapets tillåtelse til anlegg av linjer var inn
hentet, straks gikk igang med sine anlegg. Som
administrerende direktør for den nye förening ansattes
og app.
Innb. Abonn.
Fig. I. Oslo telefonanlegg. Antall innbyggere og telefoner
i O. T. A.s område.
464
4
K
r / •’* S
i, i .... L 1 .... 1 1
1901 1905 1910 1915 1920 1925 1930]
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
