Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 33. 25. november 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
N. E. L. A. News Items.
Fluer drepes elektrisk.
Dykning til en dybde av 435 m.
Bøker og1 Tidsskrifter.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1930, No 33
28% lavere enn før krigen (42% om der tas hensyn
til de nuværende høiere leveomkostninger).
elektrisk lys, telefon, fotografiapparat og surstoffapparat.
Cylinderen hadde tre runde vinduer av kvarts. Gjen
nem to av disse vinduer projekteres det elektriske lys
og det tredje benyttes for observasjoner og fotografering.
Omsetningen av elektriske hushjelp-apparater var
i 1929 3050 mill. kr. og av radioapparater 2750
mill. kr. Gjennemsnittlig kjøpte hvert av de 20 mill.
hjem energi og apparater for 406 kr.
Der er nu i drift ca. 70 mill. elektriske apparater
i de amerikanske hjem. Det mest bemerkelsesverdige,
ved siden av det enorme salg av radioapparater, er at
der i de siste få år er solgt ca. 2 mill. elektriske
kjøleskap, mens der »bare« er 1 mill. komfyrer i drift.
»The American Agriculturist’s« januar-nummer he
retter om en anordning ved hvilken fluer drepes effek
tivt. Vinduene forsynes med ett nett som settes i for
bindelse med husets ledninger gjennem en transformator.
Der blev avlivet optil 2500 fluer pr. dag pr. vindu.
I Amerika anvendes også flere slags apparater for
avlivning av skadeinsekter ute på marken. Et av disse
har en sterk lampe, hvis lys tiltrekker insektene, og
en vifte trekker dem ned i en beholder hvorfra dyrene
ikke kan undvike.
Dr. W. Beebe og dr. O. Barton har på foranledning
av American Museum of Natural History foretatt en
dykning på 435 m. og således slått alle rekorder.
De nevnte herrer blev senket ned til havbunnen
nær Bermuda fra et skib i en stålcylinder utstyrt med
analyser av vann i en rekke vassdrag, særlig med hensyn
til surheten, og det viser sig at alt undersøkt elvevann
i Norge ligger på den »sure« side (p. H. tallet mindre
enn 7). Betingelsene for kalkopløsning og angrep på
våre betongdammer er altså i utpreget grad til stede.
Der refereres videre en rekke forsøk med betong i
humusholdig vann, resultater av boringer og undersø
kelser vedrørende frost, svinn og teraperaturvariasjoner.
Betongkomitéens Meddelelse nr. 1 . Undersøkelser
av skader på våre betongdammer og bruddstendammer i
mørtel. Arsak og botemidler.
Som bekjent nedsatte Den norske Ingeniørforening
i sin tid en komité til å undersøke de mange skader
som var blitt konstatert på betongbyggverker, og da
spesielt på damanlegg utsatt for ensidig vanntrykk.
Resultatet av komitéens arbeide er nu påbegynt
utgitt, idet dens »Meddelelse nr. i« med ovenstående
tittel er utkommet, forlagt av Den norske Ingeniørfor
ening og trykt hos P. M, Bye & Co. A/S, Oslo.
Kapitel 4 omfatter botemidler, og herunder behand
les i et første avsnitt selve cementen i forskjellige former
og de mulige tilsetninger til denne. I annet avsnitt be
handles betongfremstillingen, som må betegnes som det
aller viktigste forhold ved siden av de konstruktive
når det er tale om betongarbeiders varighet og påli
telighet. I dette avsnitt refereres en rekke forsøk, og
der angis at resultatene peker i den retning at ved
større arbeider bør ethvert tilsetningsstoff før anven
delsen prøves for det spesielle forhold man ønsker å
opnå. I tredje avsnitt behandles beskyttelse ved hjelp
av påstrykningsstoffer og isolasjonsstoffer i tilslutning
til utførte forsøk.
Meddelelse nr, 1 deler stoffet i 7 kapitler, som vi
her kortelig skal omtale:
Kapitel 1 angir komitéens mandat, redegjør for
arbeidets gang i henhold til mandatet samt meddeler
hovedinnholdet av de meddelelser som vil bli offentliggjort.
1 kapitel 2 gjengis resultatet av befaringer og rap
porter angående betongbyggverk i våre vassdrag. Det
er en smukk rekke referater som her er samlet, og
seiv om de ikke er helt uttømmende, så gir de et
allsidig billede av de mange forskjellige erfaringer i
gode og därlige retninger, som er gjort ved våre be
tongdammer. Komiteen sammenfatter til slutt resultatene
av disse undersøkelser, og vi vil her gjengi sammen
fatningens punkt 1, idet vi henviser til de alarmerende
artikler, som i sin tid i dagspressen blev skrevet om
overhengende fare for sammenstyrtning av en del av
våre reguleringsdammer: »Efter komitéens mening er
ingen av de undersøkte dammers stabilitet i fare p. g. a.
betongens ødeleggelse, idet denne ennu må sies å ha
tilstrekkelig trykkfasthet«.
I kapitel 5 behandles kortelig de konstruktive for
hold, og der pekes på at ved de såkalte >opdelte«
dammer har man i ganske annen grad anledning til
konstruktivt å ta hensyn til betongens spesielle egen
skaper enn ved gravitasjonsdammene, som dog kan
være den riktige damtype når rent lokale forhold til
sier det.
I kapitel 6 behandles tilsyn, vedlikehold og repara
sjoner og det fremholdes at det i de senere år har
vist sig nødvendig å tilveiebringe et mere effektivt
tilsyn og vedlikehold og al man i høiere grad enn før
har fått øinene op for at det kontinuerlige vedlikehold
er mere lønnsomt enn større reparasjoner med års mel
lemrum. Kapitlet omhandler så noen av de forskellige
Kapitel 3 omfatter skadenes årsak, og som hoved
årsak til betongarbeidenes ødeleggelse ved vannets på
virkning kan fastslåes at denne består i bortførelse av
kalk fra betongen. I dette kapitel redegjøres også for
468
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
