Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 34. 5. desember 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norges Tekniske Høiskole, i oktober 1930.
Litteraturhenvisninger,
Vest-Opland Komm. Kraftselskap har fått en
Denne plan er nu blitt godtatt av samtlige pante-
formatorer.
No. 34, 1930 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
5. Se M. K. Plaakonson-PIansen: Om vind og veir i Trondhjem
i tidsrummet 1885 —1915, og samme forfatter: Trondhjems
veir 1916—25. Brun, Trondhjem, henh. 1920 og 1927.
6. M. K. Plaakonson-Hansen; Ti og et halvt aars meteorologiske
videre å regne med samme värmebehov ved et hen
siktsmessig utført, direkte virkende elektrisk varmean
legg som ved de hittil gjengse opvarmningssystemer.
Enn videre viser undersøkelsen av de klimatiske be
tingelser for värmebehovet at bygninger med litt større
veggtykkelse kan ha en ganske sterkt utjevnet behovs
kurve sammenlignet med forløpet av utetemperaturen.
Dette har betydning for dimensjoneringen ay varme
anlegget og fastsettelsen av maksimalbelastningen.. For
årsforbruket. vil derimot solstrålingen spille en rolle.
iakttagelser utførte i Trondhjem 1885 —1895. Brun, Trond
hjem 1896.
7. PI. Gröber; Die Wärmeiibertragung. J. Springer, Berlin 1926.
S. 38—41.
8. Frits Jacobsson; loc. cit., s. 78 og 95.
9. F. C. Becker; Varmetab fra bygninger. Forelesninger ved
Polyteknisk Læreanstalt. København 1924. S. 68.
10. J. E. Jørgensen: Diskusjonsinnlegg N.E.V.F.’s aarsmøte, ETT
1912. S. 249 — 50.
11. Chr. Grassdal: Den elektriske varmebelastning ved anven
delse av maalertarif. ETT 1927, s. 13.
12. Referat i Tekn. Tidsskrift, Avd. Mekanik, 21. des. 1929, s. 168.
I. Se f. eks. H. Rietschels Leitfaden der Pleiz- und Liiftungs
technik. 9. Aufl. J. Springer, Berlin 1930. S. 255 o. fl.
13. Se R. Kratochwil; Elektrowärmeverwertung. 2. Aufl. R. Ol
denbourg, Mitnchen og Berlin 1927. S. 246—50.
2. Frits Jacobsson: Effektbehovet vid elektrisk uppvärmning av
kirkor. Tekn. meddelanden från Kungl. Vattenfallsstyrelsen.
Stockholm 1926. S. 63.
14. Rapport til kongres i Bruxelles, september 1930, fra Bureau
Central de 1’Association de Directeurs d’Entreprises Elec
triques des Pays-Bas; Expérience acquisé aux Pay-Bas avec
le Chauffage Electrique des Ecoles.
15. A. F. E. Hanson: Nieuwe Toepassingen van Electricitet voor
Ruimteverwarming. Electrotechnick, 28. mai 1930, s. 172.
3. H. Gröber; Die Grundgesetze der Wänneleitung und des
Wärmeiiberganges. J. Springer, Berlin 1921. S. 78—83.
4. Frits Jacobsson: loc. cit., s. 95.
gjeldsordning som tilfredsstiller alle parter.
Ordningen av gjeldsforholdene i Vest-Opland Komm.
Kraftselskap har — spesielt i løpet av siste halvår —
inntatt en fremskudt og aktuell plass i de interesserte
distrikter. Ved en avsluttende representantskapsbehand
ling av saken har denne nu fått sin løsning derved
at de 5 interesserte kommunale verker slåes sammen
under kraftselskapets ledelse.
Der blev høsten 1929 besluttet å opta en takst over
samtlige anlegg, og denne takst er blitt lagt til grunn
for pantekreditorenes rettigheter. I Nordre Land er der
ingen pantekreditor i verkets ledningsnett, men dette
verk er allikevel tatt med i taksten, idet verket inngår
i sammenslutningsplanen.
Ifølge skrivelse av 5 des. 1929 til samtlige pante
kreditorer, har pantekreditoren i Aavella Kraftanlegg
ved herr overrettssakfører A. Undall Oslo, fremlagt en
plan til ordning av gjeldsforholdene i Vest-Opland
Komm. Kraftselskap. Planen går i hovedrekkene ut på
at Kraftselskapet og de kommunale verker sluttes sam
men til ett selskap under en og samme administrasjon,
og således at selskapet skal levere elektrisk strøm
direkte til de enkelte abonnenter, pä ens betingelser.
Nettoinntekten av fellesskapet skal deles med en halv
part på pantekreditoren i Aavella Kraftanlegg og en
halvpart på de kommunale verkers pantekreditorer og
N. Land. Forøvrig forutsettes det at samtlige pante
kreditorer reduserer rentesatsen til 5 %.
Sakens forhistorie er følgende: I 1921 besluttet de
5 kommuner S. Land, Fluberg, N. Land, Torpa og
Snertingdal å gå sammen om dannelsen av Vest-Opland
Komm. Kraftselskap. Kraftselskapets anleggskapital blev
tilveiebragt ved et obligasjonslån som blev garantert
av de 5 kommuner. Som kraftkilde blev innkjøpt
Aavella-vassdraget. Dette faller ut i Randsfjordens
nordre ende og har sitt tilløp fra Aksjøen og Svar
vannene. Anlegget har en brutto fallhøide av 336 ra.
og kan med det nu installerte maskineri maksimalt
levere 3700 hk. Kraftselskapet påbegynte strømleverin
gen i 1924. Formidlingen av strømmen blev foretatt
således, at kraftselskapet leverte denne ca. 500 m.
utenfor kraftstasjonsvegg, hvorefter så de 5 kommuner
— hver for sig — foretok den videre formidling til
sine abonnenter. Ved herredsgrenderne blev der opsatt
målestasjoner for måling av hver kommunes forbruk.
Foruten de 5 kommuner fikk også Kraftselskapet leve
ring av kraft til 2 tresliperier i Søndre Land.
krediterer, og videre har planen fått sin tilslutning fra
Vassdragsvesenets, Arbeidsdepartementets og Justis-
Samtlige kommuner har nu nylig hatt saken til
endelig uttalelse og har i det alt vesentlige vedtatt
planen. I en sluttbehandling i Kraftselskapets represen
tantskap har også planen fått sin tilslutning. Det nye
selskap vil tre i virksomhet i løpet av denne måned.
Ved denne sammeslutning vil Vest-Opland Komm. Kraft
selskap bli et av landets største kraftleveringsselskaper
for omsetning av elektrisitet på landsbygden fra egen
kraftkilde og med direkte levering til hver enkelt abonnent.
Som følge av at de kommunale verker ikke har
maktet å innbetale sin årlige kraftleieavgift til Kraft
selskapet, er dette kommet i økonomiske vanskeligheter
likeoverfor sin pantekreditor i Aavella Kraftanlegg.
Samtidig har det også vist sig at de kommunale verker
i Søndre Land, Fluberg, Torpa og Snertingdal heller
ikke har maktet å opfylle sine förpliktelser til pante
kreditorene i de kommunale verkers ledningsnett. Føl
gen av dette er at samtlige pantekreditorer er blitt
enig om å optre i fellesskap for derved best å kunne
Foruten de foran nevnte data vedrørende selve
kraftanlegget vil nemlig den høispente kraftlednings
lengde bli ca. 265 km. med ialt 176 fordelingstrans-
fremme sine krav.
departementets side.
485
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
