Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 34. 5. desember 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
a 106 kWh 37,5 %
b 62,5 » 64,0 »
c 40 » 100,0 »
d 40 » 100,0 »
Disse skolerum var 5 m. høie og hadde overliggende
uopvarraet loft. Installasjon a) gav derfor en meget
uheldig temperaturfordeling og store varmetap. Da der
ratur, anbragt under vinduene, ialt 12 kW.
12 kW.
Installasjon Dagsforbruk Rumvirkningsgrad
8. Sluttord.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1930, No. 34
kkal. Her var altså 100 kalorier i koks likeverdig med
17,7 kalorier i elektrisitet.
med støtte i engelske driftsresultatet regner at bespa
relsen i varmeforbruk i forhold til et almindelig varmt
vannssystem blir ca. 30 %. Endelig skal nevnes en del andre forsøk utført av
A. F. E. Hanson15) ved skoler i Amsterdam. Ved disse
er sammenlignet følgende installasjoner for opvarmning
av et klasseværelse:
Det kan innvendes mot strålingssystemet at der vil
opstå »varraeskygge« under og bak møbler, således at
personer i rummet fortrinsvis blir bestrålet oventil, mens
det burde vært slik at føttene blir mest tilgodesett.
Hertil blir det svart at der vil opstå sekundære varme
avgivende flater, som virker både ved stråling og kon
veksjon. Imidlertid vil det nok kanskje vise sig ønskelig
foruten almenstrålerne å ha små lokalstrålere anbragt
f. eks. under bordplatene.
a) en elektrisk ovn på 20 kW anbragt bak en skjerm
i et hjørne (efterligning av koksovn).
b) elektriske ribbeovner med ca. xoo° overflatetempe-
c) elektriske varmematter anbragt på gulvet, ialt 12 kW.
d) elektriske stråleovner anbragt i taket, 7 stk. for ialt
7. Hollandske forsøk medforskjellige opvarmningsrnåter. Målingene gav som resultat at man ved de for
skjellige installasjoner fikk de i tabell VIII opførte
dagsforbruk for ellers like forhold. Der kan også inn
føres en slags »rumvirkningsgrad« for opvarmnings
måtene. Settes denne for installasjon c) til 100%, fås
godheten av de andre installasjoner i forhold til denne
uttrykt ved tallene i siste kolonne av tabell VIII.
Efterat ovenstående allerede var utarbeidet, er jeg
blitt bekjent med at der i Holland har vært drevet
adskillige forsøk med sammenligning av forskjellige
opvarmningssystemer. Disse forsøk er blitt utført ved
skolerum, hvor forskjellige systemer har vært installert
for den daglige bruk, og reguleringen har vært foretatt
av lærerpersonalet, eftersom der er blitt funnet ønskelig
for å opnå en behagelig temperatur. Tabell VIII. Sammenligning mellem opvarmningsrnåter.
Der kan først refereres en forsøksrekke utført i
Amsterdam for sammenligning mellem opvarmning ved
koksovner og ved elektriske benkelementer13). Forsø
kene omfattet 4 skoler å 7 rum for koksfyring og 2
skoler med ialt 20 rum for elektrisk opvarmning. Det
viste sig at det for opvarmning av en enhetsskole med
7 rum blev brukt gjennemsnittlig 22x10 kg. koks, eller
21370 kWh for en varmesesong. 1 kWh var altså i
dette praktiske tilfelle likeverdig med 1 kg. koks. Virk
ningsgraden av koksovnene var da antagelig omkr. 25%.
Ved en annen forsøksrekke i Haarlem blev koks
fyringen passet meget samvittighetsfullt, således at virk
ningsgraden av ovnene kom op i ca. 55 %. Disse
forsøk innbefattet også anvendelse av gassovner med
en antatt virkningsgrad av 80 %. Det viste sig her
som resultat av 4 mndrs. forsøksdrift at et forbruk på
100 kalorier i koks var likeverdig med 68,5 kal. i gass
og med 29,5 kal. i elektrisitet. Uttrykt på en annen
måte svarte 1 kg. koks til 1,06 m3 gass og til 2,25
kWh elektrisk energi. 55 kalorier avgitt til rummet
fra koks- eller gassovner gjorde altså ikke større nytte
enn 29,5 kalorier fra de elektriske ovner.
ved disse forsøk kun dreiet sig om en temperaturfor
høielse av omkring io° i brysthøide, har den ujevne
temperaturfordeling rauligens fått en relativt større inn
flytelse enn f. eks. ved min prøve i høiskolens forsøks
hus, hvor temperaturforhøielsen var gjennemsnittlig 24°
i knehøide.
Dessuten må det bemerkes at rummene kun blev
brukt 3 timer om formiddagen og 2 timer om efter
middagen. Reguleringsevnen for installasjonene har
derfor tydeligvis spillet en rolle, idet installasjonene
a) og b) visstnok har krevet 10 —20% lengere inn
koblingstid enn de andre. Disse momenter kan i alle
fall delvis forklare den meget større forskjell mellem
den store kakkelovn (installasjon a) og gulvopvarmnin
gen (installasjon c) enn funnet ved mitt tilsvarende
forsøk (se avsnitt 2), som gikk ut på konstant varm
holdning for å gjøre forsøket så rendyrket som mulig.
Den overlegne reguleringsevne for anlegg med elektriske
stråleovner og gulvelementer med liten varmekapasitet
vil i det hele tatt i praksis som regel kunne tillate en
større eller mindre besparelse i rummets varmeforbruk.
Når der tas hensyn til koksovnenes forskjellige
virkningsgrad, stemmer disse to forsøksrekker godt
innbyrdes. Der er tilfeldigvis også funnet praktisk talt
samme relative forhold mellem gass og elektrisitet som
ved mitt i avsnitt 2 beskrevne forsøk, da gassovnenes
virkningsgrad ved det sistnevnte må regnes lik 100 %.
En sammenligning14) mellem to helt like skoler,
opvarmet henh. med koksovner og med elektriske benk
elementer i kombinasjon med stråleovner ved gulvet,
gav et resultat, som ligger mellem dem fra de före
gående forsøk. For kalenderåret 1925 var nemlig ved
disse to skoler forbrukt henh. 13950 kg. koks og
21 620 kWh. Koksmengden med tillegg av optennings
materialer representerte 105,8 mill. kkal., mens strøm
forbruket ved den annen skole omregnes til 18,6 mill.
Av det ovenfor anførte vil fremgå at forskjellige
opvarmningsrnåter kan betinge temmelig sterk variasjon
i värmebehovet for husrum. Det er således galt, uten
484
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
