Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 35. 15. desember 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Ni 35 OSLO 15. DESEMBER 1930 43. AARG.
Innhold:
Organ for: T~i *Tr ’T’ Utgiver:
Norsk Elektroteknisk Förening |H I I Norske Elektrisitet sverkerj
Norske Elektrisitetsverkers Förening JL-/* -L. • -å- • Kronprinsensgate 19, Oslo
Norsk Elektroteknisk Förening Norske Elektrisitetsverkers Förening
Utkommer 3 gange mänedlig til en pris av kr. IO.00 halvårlig, iberegnet postporto. Til utlandet under korsbånd kr. 13.oo halvärlig.
Betalingen erlegges forskudsvis. Abonnementet er bindende, inntil opsigelse skjer. —Annons e p r i s: Pr. enhetsrute 42 mm. bred, 31 mm.
høi: Iste side av omslaget kr. lO.oo, øvrige sider av omslaget og innvendig kr. 6.00 —2.25 efter annonsens størrelse, plass og antall ganger.
Om funksjonalismen. Av arkitekt Ove Bang. — Aftenpostens arkitektkonkurranse. — Den elektriske konsulent og arkitekten
i samarbeide ved boligplanleggelsen. Av arkitekt Hans Backer Fiirst. — Hvad arkitekten bør vite om det elektriske anlegg. Av
ingeniør H. Grosch. — Hvordan kan man skaffe bort generende støi fra transformatorer? Av ingeniør E. Mohke Hansen. — Våre
skolekjøkkener. — Nyheter og erfaringer. — Installasjonsvesen. — Direktør Poul Nissen •{•• — Notiser. — Kobber- og oljenotering.
tiår som er gått i det siste århundre har samfunds
.billedet skiftet karakter.
Funksjonalisme er et ord som nu er kommet på
alles leber. Det brukes stadig i aviser og diskusjoner
og blir i almindelighet opfattet som betegnelse for den
siste moderne bygningsstil. Funksjonalismen fremstod
i Frankrike, den er skapt av Le Courbusier som også
gav den dens karakteristiske utformning og som blir
sett op til som en gud av retningens mange begeistrede
tilhengere. Fra Frankrike har retningen bredt sig over
Tyskland, Russland, Skandinavien og efter hånden den
øvrige verden. Seiv England begynner å følge efter,
om enn noe motstrebende.
I dette tidsskrift ligger det nær bare å nevne hvor
dan elektrisiteten har virket revulosjonerende.
Det å bygge hus eller lage møbler gjøres og er
til alle tider blitt gjort først og fremst for å dekke et
behov. Et hus er til å bo i, en stol til å sitte på.
Gjenstanden skal formes slik at den på den mest full
komne måte svarer til sitt formål. Det var naturlig at
en fyrstes palass fikk en statelig utformning. Optog
og prosesjoner skulde passere ut og inn i bygningen,
portalen måtte derfor være stor. Fyrsten hadde et
stort hoff som skulde ha plass på hans slott o. s. v.
Således finner man at de gamle bygninger på en naturlig
måte fylte sitt behov og var den rette ramme omkring
det liv som levdes i dem.
Retningen betegner et radikalt brudd med tidligere
byggemåte og har derfor vakt voldsom motstand mange
steder. Ett av de beste på dette gir Stock
holmsutstillingen i sommer. Dens arkitekt, Asplund,
en av Sveriges og vel også Europas beste arkitekter,
for bare et par år tilbake en fin »klassisisU, har her
tatt skrittet over i radikal funksjonalisme. Han har
brutt med hele det gamle stilapparat og med den kunst
industri som skaffet Sverige så megen heder på Pariser
utstillingen. Mange av kunstens venner har på en
måte følt sig bedradd, alt som var erobret og møi
sommelig bygget op gjennem de siste års arbeide blev
plutselig feiet vekk. Utstillingen vakte derfor en vold
som indignasjon hos mange av Stockholmerne. Funk
sjonalismens tilhengere betrakter denne motstand nærmest
som selvforsvar av den gamle retnings tilhengere.
Men når en leiegård skal bygges i samme form
som et renessansepalass eller en nutids villa som eu
ioo år gammel embedsgård, vil der på en rekke
punkter opstå konflikt mellem behovet og den form den
gamle stilart krever. Resultatet vil bli et kompromiss.
Opgaven blir kunstig. Det blir å dekke over, kamu
flere alle de forskjellige innretninger og jenke det hele
til på beste måte innenfor rammen av det gamle stil
apparat. Le Courbusier fastslår, at en slik måte å
arbeide på er kulissemakeri, at den er uekte, unaturlig,
og at det på denne måte ikke er mulig å opnå full
harmoni. Der er så mange ting som arkitekten ikke kan
presse inn under de gamle former.
Her i Norge ser det ut til at det går lettere med
de radikale idéer.
Der er ingen annen løsning av disse spørsmål enn
å feie vekk all den tvang som de gamle stilarter legger
på opgaven og gå til arbeidet med ett hovedhensyn,
det enkle og naturlige: å bygge efter behovet, å la
hver enkelt del av bygningen og hver enkelt gjenstand
i den være bruksbestemt.
Funksjonalismen opfattes populært som »den mo
derne stil«. Egentlig er det ingen stil, men et arbeids
prinsipp. Den er fremkommet som resultatet av en
stor kunstners (Le Courbusier) reaksjon mot alt det
uekte som den tidligere byggemåte var beheftet med.
Le Courbusier har gitt sine følelser og meninger uttrykk
i flere bøker og kampskrifter og har her bedre enn
noen annen forraet retningens teori: Det liv vi lever
idag, er i de fleste av sine yttringsformer helt for
skjellig fra tidligere tidsaldres liv; nær sagt for hvert
Funksjonalismen har som slagord: »Et hus er en
maskin til å bo i.« Arkitekten forsøker ved hver op
gave som skal løses først å fremst å bli klar over
hvad behovet består i, han analyserer opgaven. Slik
Ove Bang.
Av arkitekt
Om funksjonalismen.
487
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
