Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 35. 15. desember 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
K
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1930, No. 35
var noen stilefterligning). I brytning med futurisme og
kubisme har denne dekorative stil gitt sig forskjellige
uttryksformer, men har igrunnen hele tiden beholdt
sitt »jugendpreg«. Denne stil har i en ganske annen
grad vært utbredt i Centraleuropa enn oppe hos oss.
Dens utøvere har nu grepet funksjonalismen med begge
hender, og i Tyskland såvel som i Holland produseres
der nu innimellem meget som er godt og i full har
moni med funksjonalismens idé, også en hel del
»jugenfunksjonalisme «.
var det ikke alltid tidligere. Som eksempel kan nevnes
en gruppe empire-møbler bestående av kommode med
speil over og et par lampetter på hver side av speilet.
Møbelgruppen fantes gjerne plasert mellem to vinduer.
Naturligvis kan man gjøre sig nytte av de rum som
kommoden inneholder, men hele møbelgruppen og dens
enkelte deler er bestemt mere ut fra ytre estetiske
hensyn enn med tanken på å dekke et behov. Seiv
om det hadde vært mer praktisk å plasere speilet i
entréen og kommoden kanskje i den motsatte ende av
værelset, ofres disse hensyn for å opnå en vakker
gruppering.
Det sørgelige ved dette er at ofte, kanskje oftest,
er det disse ting som offentliggjøres i våre aviser og
tidsskrifter som eksempler på funksjonalisme. Pa samme
måte som de gamle stilarter hindret en helt ut hen
siktsmessig løsning fører også dette »jugendstilapparat «
svært ofte med sig unaturlige og teknisk forkastelige
løsninger. Som eksempel kan nevnes at den gode
funksjonalisme i mange bygninger naturlig anvender
lange liggende vindusbelter og flate tak. Dette griper
»jugendfunksjonalismen« og fører den konstruktive hori
sontalisme videre i dekorasjonen. Den trekker enkelte
bygningsdeler unaturlig ut over andre, setter frem pla
ter, lister og bånd uten noen annen hensikt enn å
fremheve denne horisontale linjevirkning. Det er natur
ligvis helt forkastelig at stilen på denne måte går ut
over den naturlige form, og denne funksjonalisme er
slett ikke bedre enn det gamle stilmakeri, snarere
verre. De gamle kunde i hvert fall opnå vakre kulisser.
Det nye stilmakeri fører til manér og affektasjon.
Funksjonalismen vil opnå skjønnheten på en annen
måte. Den vil f. eks. at en stol skal formes ut fra hen
synet til bekvemmelighet og naturligvis soliditet, og
slik at den virker naturlig bærende. Derved frem
kommer en skjønnhet som først og fremst ligger i at
dens linje naturlig er formet efter den menneskelige kropp.
Skjønnheten i et hus eller i møbler skal på denne
måte fremkomme like naturlig som skjønnheten i en
bil, eller gi inntrykk av behag på samme måte som
en skinnkåpe; det er hensynet til varmen som gjør at
materialet skinn er valgt til kåpe, og skjønnheten i
disse ting fremkommer da på et vis av sig seiv, som
en følge av at man former gjenstanden helt naturlig
og selvfølgelig. At denne vei fører frem ser vi i mange
tekniske apparater, kanskje særlig i de elektriske. Det
er på dette område frembragt ting som i sin nye funk
sjonalistiske skjønnhet kan måle sig med en hvilken
som helst tidsålders beste frembringelser. De bestem
mende tekniske hensyn har tvunget utformningen inn
i en naturlig retning.
Hvordan den moderne arkitektur nu vil utvikle sig
er det ikke lett å si. Kanskje har ønsket om å opnå
den hensiksmessigste løsning for tiden bragt arkitek
tene til å feste sig sterkest ved de ren praktiske behov.
Især er dette fremtredende i moderne tysk arkitektur.
I Tyskland er husbyggingskunsten nu ofte rett og slett
et ingeniørfag. Men det synes naturlig å tro at behovet
i virkeligheten i mange tilfeller er adskillig mere sam
mensatt enn man hittil har hatt øie for.
Med den rene funksjonalisme bortfaller enhver
uoverensstemmelse mellem tekniske og estetiske behov.
Ingeniørens og arkitektens arbeide går helt ut på det
samme.
Trangen til å arbeide på denne måte hadde vel
mange arkitekter hatt lenge før funksjonalismen frem
stod. Der blev ofte skrevet eller sagt: når kommer
den moderne stil? Og så kom Le Courbusier med
denne »stil«, formet på en slik måte at han med én
gang hadde flertallet av arkitektene med sig.
Der finnes hos menneskene en naturlig trang til
noe som ikke kan måles i cm. eller regnes ut med
tall eller statistikk, og det er ikke gitt at det som
synes å være matematisk korrekt allikevel til syvende
og sist er det rette.
Det er som kunstner Le Courbusier har følt sig
frem til den moderne byggemåte, og han er også hit
inntil den mann som klarest har forstått å gi sine
tanker og følelser form både i husbygg og møbler.
Om der kanskje ikke er noen arkitekter som står helt
på høide med ham, er der allikevel en rekke som
arbeider i overensstemmelse med hans idéer og former
sine bygg enkelt, rent og naturlig ut fra funksjonalis
mens resonnement. Slik står den beste moderne arki
tektur idag.
Det kan hende at det liv de fleste mennesker er
nødt til å føre, i sig seiv er unaturlig og at de derfor
i sine hjem søker en kompensasjon for dette. Dermed
er vi kommet over til at arkitekten skal gi en illusjon,
gi noe av det som menneskene i det moderne samfund
har trang til men ellers ikke får.
Mange moderne arkitekter føler at det er på denne
vei den nye arkitektur må søke sig videre fremover.
Arkitekturen har i alle gode epoker gitt noe mere enn
teknikken. Den har hatt et innhold over dette, som
gjorde at den hos grekerne da også blev kalt »alle
kunsters mor.«
Fra »jugendstilen «s tid for ca. 25 är siden har der
især i Tyskland og Holland stadig blomstret en slags
moderne dekorativ stil (moderne forsåvidt som det ikke
488
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
