Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 35. 15. desember 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Furst.
1930, No. 35
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Den elektriske konsulent og arkitekten i samarbeide ved boligplanleggelsen.
sjelden 5 —10000 W. Dette lyder kanskje som en
overdrivelse, men hvis vi summerer sammen hvad der
finnes av kraftforbrukende ting i en moderne leilighet
eller villa, kommer man nokså raskt op i høie tall.
Når man skal bygge sig et hus til å bo i, det
være sig på landet eller i byen, bør man først under
søke og studere tomten og se om alle de ting som er
nødvendige for husets komplettering finnes på eller i
nærheten av tomten. Den bør ha lovlig adkomstvei,
den bør ha vann, helst trykkvann, den bør ha adgang
til offentlig kloakk og den bør sist, men slett ikke
minst, ha adgang til elektrisk strøm. Det er ikke nok
at huset får utsikt alene, den kan man saktens und
være, men noen av de ovennevnte goder neppe, iall
fall ikke elektrisiteten, som er blitt uundværlig for en
moderne bolig og en moderne innstillet husmor.
Vi har foruten lyset, hvis Wattmengde er øket
kolossalt, varmtvannstilberedning, strykejern, vaske
maskin, opvaskmaskin, bonemaskin, komfyr, høifjells
sol, kjøleskap og lignende. Det er ikke vanskelig a
få en høi sum ut av dette. Utviklingen går nu så
hurtig frem at man også må ta hensyn til sannsynlige
fremtidige behov ved forlegging av ledninger, tilknyt
ningspunkter m. m., og plass må reserveres for appa
rater som event. senere skal installeres.
Men det gjelder ved alle disse goder og hjelpe
kilder at byggherren forstår å omgås og utnytte dem
på en helt faglig måte. Han kan ikke seiv forutsettes
å ha så megen fagkunnskap at han kan være suveren her,
at han uten videre kan si, slik vil jeg ha det, slik og
ikke anderledes skal det gjøres.
Elektroteknikkeren, den elektriske fagmann, bør få
sine tegninger av huset oversendt så snart som råd er,
og byggherren og arkitekten bør være klar med sine
inntegninger av lampepunkter, apparater m. m. før fag
teknikeren får tegningene. Ved planleggelsen må arki
tekten utnytte den store fordel som elektrisiteten byr
bl. a. ved at koke- og varmeapparatene kan plaseres
mest mulig fordelaktig uten hensyn til røkpipe og
brandmur, hvilket letter en gunstig disponering av
planen i betydelig grad. Det er ikke sjelden at en
eller flere piper og brandmurer kan spares.
Vi kan ta til eksempel en enebolig som tenkes
opført i by eller bykommune hvor alle de ovenfor
nevnte ting i og omkring tomten er tilstede. Bygg
herren og fruen har endelig bestemt sig til denne tomt
som ligger laglig til, har sol, kanskje utsigt og frem
for alt passer mannen, så den ikke virker forstyrrende
på hans daglige gjerning ved for lang avstand fra
arbeidsstedet eller lignende.
Arkitekten må ha overtilsynet, han må være den
ledende hånd. Han må kjenne hvert rums møbler, han
må gruppere dem i værelsene, han må inntegne senger,
toalettkomoder, speilarrangement, må skaffe leseplasser,
arbeidsplasser på kjøkkenet og i klæsvaskrum, alt må
han overvåke og planlegge med sin byggherre. Den
elektriske konsulent utarbeider så sine tegninger som
da blir helt fagmessige.
Alle byggende har nu så pass greie på tegninger
at de ved riss kan gjøre sine tanker og ønsker för
ståelige for arkitekten. De kan på papiret — uten å
tegne i målestokk og uten å ta hensyn til piper, trap
per, veggtykkelser etc. — i grove trekk tegne op sine
fordringer, sine ønsker og sine særkrav. Dette er selv
sagt av stor betydning og til megen lettelse for arki
tekten. Han kann på grunnlag av disse løse riss bringe
de første faglige skisser istand, og ved hjelp av disse
skisser kan planens utvikling komme så langt at man
kan få tegnet op virkelige arbeidstegninger (helst i
skala 1:50) hvor alle vegger, piper, trapper, skap og
alt hvad huset har av fastlagt inventar får sine rette
dimensjoner.
Her er det en del ting å legge merke til. Fag
mannen må lage sine tegninger så komplette som mulig
og opføre i sine lister alt hvad anbudet skal omfatte,
således at de inkomne tilbud blir komplette og gitt under
samme forutsetninger. Tavlen bør stå på et bekvemt
sted, ikke bortgjemt på et mørkt loft, hvor man må stå
å famle i kulde og trekk når man skal innsette sikringer
eller gjøre annet arbeid. Tavlen må også være lett til
gjengelig på baksiden og den kan for eksempel stå
mellem anretning og kjøkken med forsiden mot
kjøkkenet og baksiden mot en garderobe, entré eller
gang. Tavlen bør ha dør eller lem på baksiden. Det
at alt materiell skal være førsteklasses og approbert
er en selvsagt ting, av hensyn til sikkerhet, holdbarhet
og hensiktsmessighet.
Men nu begynner feilgrepene, syndene, og den
overseen av de tekniske detaljer som er så almindelige
ved hvert bygg. Her i denne artikkel skal vi bare
holde oss til den elektriske del, der hvor elektrotek
nikkeren blir medvirkende. Allerede fra det øieblikk
planene er teknisk og arkitektonisk fastlagt, slik som
de senere vil bli brukt til husets opførelse, bør den
elektriske konsulent engageres og få planene til behand
ling. Det er til ubotelig skade for byggherren hvis
konsulenten først kommer til når bygget er halvferdig
eller kanskje så sent som i det øieblikk installasjonen
skal settes igang.
Fagmannen på elektrisitetens område må lytte til
arkitekten og arkitekten til fagmannen. Et samarbeide
må etableres og under opførelsen blir elektroteknik
kerens bistand ubetalelig. Han må vandre på bygget,
han må overvåke at hvert rør, hver boks, hvert punkt
blir som det skal, nøiaktig og ikke omtrentlig.
For endel år siden var kanskje ikke dette så på
krevet som nu. For 15 år siden var tilknytningsverdien
pr. husholdning bare 200—300 W, nu er den ikke
Som regel legges nu ledningene i rør. Vi har jo for
øvrig nu også synlige ledninger som er tillatte. Det må
Hans Backer
Av arkitekt
496
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
