Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 35. 15. desember 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Av ingeniør H. Grosch.
Tilførselsledning. I bygg som nu opføres må der
No. 35, 1930 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
hører han disse idelige knepp, knepp, og de blir ham
til slutt til en stor plage.
atter og atter innskjerpes at elektriske rør som ligger på
jernbetongdekker og som ligger i slaggbetong må be
skyttes mot slaggbetongen, ellers spiser svovelen i slag
gen rørene op før eller senere. Det er i det hele tatt
et spørsmål av interesse, ikke bare for de byggende
men også for elektriske fagfolk og byggherrene, om
ikke slaggbetongen skulde søkes undgått som isolasjons
materiale i gulver og vegger. Således som slaggen nu
leveres kommer den direkte fra kjelene uten spor av
rensning og er alt annet enn fri for fremraede bestand
deler. Slik som den. legges på de forholdsvis tørre
jernbetongdekker tilfører den bygningen og gulvene
store mengder fuktighet. Den støpes jo ganske enkelt
oppe på dekkene sammen med cement. Under arbeidet
siler vannet nedover veggene i etasjene under. Foruten
å tære på de elektriske ledningsrør som ovenfor nevnt,
kan slaggbetongen også slå ut som større og mindre
rosetter på pussen, hvorved denne faller av, Slagg
betongen er billig, men det er jo ikke alltid at det
øieblikkelige billige er det billigste i lengden. Der
finnes så mange gode isolasjonsstoffer i handelen nu
at det måtte kunne undgås å legge slaggbetongen
hvor man på forhånd vet at den kan komme til å
gjøre skade.
Atter et eksempel på at en billig elektrisk instal
lasjon, eller kanskje bare tankeløs uvidenhet, år efter
år vedblir å ha sine virkninger. De gjentar og gjentar
sig og vedblir å virke til huset blir for gammelt til å
bo i eller brenner op. Bare det å sette to brytere
vis ä vis hinannen på hver sin side av veggen uten
isolasjon kan være årsak nok. Ligger så den klagende
manns rum ut mot en felles korridor og ledes så lyden
fra etasje til etasje er dette mere enn nok til å gjøre
tilværelsen het for mannen.
Arkitekten må ta personlig del i boligens elektro
tekniske utformning. Han må være overlederen, han
må se det hele for sig, ikke bare som en død og øde
bolig, men som et hjem, et hus for mennesker, hvor
hver plass har sin mening og hvor hver plass er ut
nyltct på en riktig måte.
Det er en grov feil, og det hevner sig bestandig,
at hele huset, villaen eller leiegården bortsettes som
et hele til en entreprenør, som i og for sig er en ut
merket håndverker og en bra mann, men som ikke
har det spor fagmessig kunnskap om hvad de elek
triske installasjoner av idag virkelig er for en viktig
faktor i bygningens konstruksjon, dens nervesystem.
En slik håndverker teller op sine lampepunkter, gir et
elektrisk firma sine opgaver, og installasjonene foregår
så helt skjematisk, helst sådan at hvert rum får sitt
taklys og så vilkårlig en eller to stikkontakter, helt på
måfå plasert. Håndverkeren eller entreprenøren eller
eiendomspekulanten mener kanskje at lyset er like godt
hvor det anlegges, men her tror han selvsagt storligen
feil. Et elektrisk lys kan også seltes under en skjeppe,
med andre ord, lyset kan kaste skygge over de steder
hvor det bør lyse.
Det klages ennu stadig over at husmødre og vaske
koner må trave fra kjeller op på loftet og fra loft til
kjeller igjen for å få vasken tørket og rullet. En leie
søkende jamret sig nettop i en dagsavis over at slikt
kan hende i et »moderne* nybygg. Og det er også
utrolig at så kan skje. Skui vasken op på loftet og
tilbake til kjelleren, da er det da det minste husbyg
geren må sørge for å anskaffe en heis. I Sverige f. eks.
finnes nu praktisk talt ikke et bolighus over to etasjer
som ikke har heis. Den er liten, ofte halvcirkelformet,
men den gjor sin nytte, det er sikkert.
Ved arkitektens side må og skal stå fagmannen,
den nøitrale kompetente konsulent, som har den spesi
elle utdannelse og erfaring, han som kan ta tilsynet,
men også skal ha ansvaret for at det hele er fagmessig
og teknisk sett helt i orden.
Apropos Sverige. I et svensk tidsskrift lestes for
nylig om en mann som bitterlig beklager sig over den
infame støi, som de elektriske biytere forårsaker og
som plager ham meget. Fra eftermiddagen til sent på
natten, fra tidlig om morgenen til han skal stå op
Hvad arkitekten bør vite om det elektriske anlegg.
resultatet blir derefter. Heldigvis er våre forskrifter for
elektriske anlegg så detaljerte at den tekniske utførelse
blir noenlunde tilfredsstillende, men seiv et forskrifts
messig utført anlegg kan være i høi grad uhensikts
messig og en kilde til stadig ergrelse for den som skal
bruke det.
Foruten en hensiktsmessig anordning og innredning
av rummene er det fremforalt det tekniske utstyr som
bidrar til befordring av bekvemmelighet, renslighet og
hygiene. Til teknisk utstyr henregnes ikke bare varme
og sanitæranlegg, men også den elektriske installasjon,
og det er av stor betydning at der allerede ved plan
legningen tas sikte på en hensiktsmessig og rasjonell
anordning og plasering av de forskjellige tekniske
innretninger. Dette gjøres vanligvis også forsåvidt an
går centralvarmeanlegg, bad, w. c., vann, vask og
kloakk etc., mens derimot det elektriske anlegg ofres
liten opmersomhet. Som regel bortsettes dette i entre
prise til byggmesteren uten andre spesifikasjoner enn
opgavf over antall lampepunkter og stikkontakter, og
Det er ikke hensikten her å fremkomme med en
utredning angående elektrisitetens anvendelse i sin
almindelighet, det er gjort før (se bl. a. »Elektrisitet
og boligbygning« utgitt av NEVF). Der skal kun pekes
på en del av de ting man allerede ved planleggelsen
av et bygg bør ta hensyn til og som det ikke må
overlates byggmesteren eller installatøren å avgjøre.
497
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
