Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 36. 25. desember 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1930, No. 36
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
13. Påbud om anvendelse av gummislangeledning for
alle koke- og varmeapparater.
Aspestrand: Jeg har hatt en samtale med en
ingeniør som er meget interessert i removerføring.
Han nevnte for mig at i den senere tid er det blitt
konstatert at de elektriske utladninger som ut
strømmer fra en rem, meget ofterc bevirker ilde
brand enn gnister fra maskinen seiv. Det skulde
være interessant å høre hvorvidt komiteen som ar
beider med dette spørsmål har undersøkt de for
hold. Vedkommende ingeniør meddelte mig at det
ennu ikke er lykkes å finne den virkelige årsak til
dette.
Direktør Bjerke: Det er jo så at disse glansgarn
snorer ikke er helt ufarlige, og det er nettop derfor
vi i sin tid forsøkte å komme med et forbud, men
det strandet av forskjellige grunner, og man fort
satte å anvende de gamle ledninger. Det ligger jo
nær å få et positivt påbud for anvendelse av
gummislangeledning og vi tror at tiden måtte være
moden nu til å gjøre det. Jeg har imidlertid nettop
hørt at man ikke er så helt fornøiet med gummi
slangekabelen som man skulde vente, men jeg har
også hørt det motsatte. Jeg har bragt saken op
fordi jeeg mener at den ikke bør dø hen, og det
blir da spørsmål om tiden nu er inne til en for
andring av § 78 i forskriftene. Jeg er av den
opfatning at anvendelse av disse gummislangeled
ninger i vedkommende øieraed vil medføre mindre
brandfare og man får en enklere kontroll, som også
kunde bringe fordel for elektrisitetsverkene. Jeg
tror ingeniør Grosch har noe å si i denne saks
anledning.
Njaal Kolbenstvedt: Såvidt jeg vet, har man i
Sverige anledning til å bruke åpne motorer i fabrik
kene, og da vil jeg gjerne høre hvordan erfaringene
er fra Sverige. Det er jo så, selvfølgelig, at seiv
ved en kostbar motor er det en viss brandfare til
stede, f. eks. i støvete rum, hvor hele motoren er
belagt med støv. Man har jo den utvei at man kan
bruke åpne kortslutningsmotorer.
Stadsinspektør Holmer: Efter de svenske bestem
raelser inndeles de brandfarlige rum i 3 grupper
efter graden av brandfaren.
I den Iste gruppe, den minst brandfarlige (snek
kerverksteder o. 1.) tillätes åpne motorer med kort
sluttet rotor eller med innkapslede sleperinger.
Grosch: Allerede ved utarbeidelsen av de nuvæ
rende installasjonsforskrifter hadde man spørsmålet
oppe om en mere utstrakt anvendelse av gumrai
slangeledning, men avstod dengang fra å påby
denne ledningstype da den ennu var forholdsvis
uprøvet. Siden da har gumraislangeledningen fun
net stadig større anvendelse, og man har lært såvel
dens mangler som fordeler å kjenne. Manglene
består deri at den lett brister ved opvarmning og
at derfor innføringsstedet ved de elektrothermiske
apparater danner et svakt punkt, svakere enn ved
glansgarnsnor, hvor de enkelte ledninger som regel
adskilles utenfor apparatet, og hver ledning føres
inn gjennem en særskilt åpning. Ved gummislange
ledning lar dette sig imidlertid ikke gjøre, idet led
ningene her først kan adskilles inne i apparatet,
mens selve ledningen må føres inn samlet.
I den neste gruppe hvor brandfaren er større og
der endog forekommer en viss eksplosjonsfare (bom
ullsspinnerier o. 1.) forlanges helt kapslede motorer.
For den 3dje gruppe (sprengstofflokaler o. 1.)
finnes ingen detaljerte bestemmelser. Det over
lates til vedkommende myndigheter, d. v. s. spreng
stoffinspeksjoner og den elektriske inspeksjon i
fellesskap å avgjøre hvorvidt motorer kan tillätes
og hvorledes de i så fall skal være utført og op
stillet.
Våre erfaringer med motorer i brandfarlige rum
er gode og vi mener at de medfører mindre brand
fare enn de transmisjonen som blir nødvendige hvis
motorene opstilles utenfor vedkommende lokale —
naturligvis förutsatt at de er omhyggelig utført over
ensstemmende med de gjeldende normer. Allikevel
er kapslede motorer kommet til anvendeise endogså
innen denne gruppe, spesielt ved små effekter, fordi
de ikke krever så meget renhold og derfor stiller
sig billigere enn de åpne motorer i drift tross
den noe høiere innkjøpspris.
Denne ulempe skulde imidlertid ved hensikts
messige tilkoblingsanordninger etc, uten særlig
vanskelighet kunne avhjelpes.
For ca. y2 års tid siden tok jeg derfor saken påny
op med et par av våre største fabrikker, innen den
elektrothermiske industri. De viste sig meget
interessert, og man blev enig om å foreta en del
prøver før man tok endelig stilling til spørsmålet.
Disse prøver som har strukket sig over flere raå
neder er nettop avsluttet. Prøvene blev foretatt
såvel med almindelig gummislangeledning med og
uten omfletning, som med en spesialgummislange
ledning fremstillet for anledningen av Skandina
viske Kabel- og Gummifabriker, Denne adskiller
sig fra den almindelige gummislangeledning, deri
at de enkelte ledere innenfor den felles gummi
mantel er særskilt oraflettet med glansgarn. En av
prøvene bestod deri at man lot ledningene tørke
1 måned i en bakerovn som opvarmedes til
60—70° C., hvorefter de underkastedes en bøie-
Stretmo: I anledning av den åpne motor vil
jeg bare si at forskriftene jo sier at man i det
hele tatt ikke bør ha motor i disse rum, hver
ken åpne eller kapslede, men hvis man skal ha
motor, så skal den i hvert fall være kapslet hos oss.
Omkostningene med disse motorer blir ikke særlig
store. Jeg raener at det viktigste er i grunnen å få
forandret brandtariffene. Å sikre en motor mot
overbelastning ved hjelp av sikringer, er temmelig
umulig. Skal man beskytte motoren, må man be
nytte bryter med reléutkobling.
Formannen: Ønsker flere å uttale sig, hvis ikke
går vi over til post nr. 13.
514
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
