Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 2. 15. januar 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
’ “fi
7 _ Zt .Zk +R-Zt
V R V
R
Fzg 7..
46 ooA
R
så vel som bølgelengdekonstanten
a o) Yl • c
kapasitet » »
, . R 1/ L
og dempmngen /S —I/
selvinduksjon »
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No. 2
Velger man nu for sin måling frekvenser hvor Zt
er et maksimum og altså Zk samtidig et minimum, så
får man følgende enkle uttrykk for impedans Z av en
telefonlinje som er belastet med en motstand R
impedanskurven må betraktes som rettlinjet. Tegnes
verdiene inn som vist i fig. 2, idet man avsetter den
målte impedans Z som funksjon av belastningen R,
så skjærer de små, rettlinjede kurvestykker linjen for
Z= R som jo er karakteristikkens kurve, i punkter
som meget nær er de riktige karakteristikkverdier ved
den anvendte målefrekvens.
> - Måles dessuten ved frekvenser hvor Zt er et mi
nimum, fås små, rettlinjede kurvestykker av en med
voksende R synkende impedanskurve. Man får nye
skjæringspunkter som gir nye verdier av karakteristikken.
Korreksjonsleddet er noe mindre enn i, men va
rierer ikke meget ved variasjoner i R.
Måler man derfor linjen med frekvenser hvor Zt er
et maksimum, fås en impedans av den belastede linje
som vokser ved voksende verdi av belastningen R.
Da nu denne er praktisk talt uten fasevinkel for
linjer med høi selvinduksjon, og målefrekvensene er
valgt slik at de impedanser som måles også er reelle,
er det klart at en målemetode hvor en strømmåling
gjennem ohmske motstander kommer til anvendelse,
må gi tilstrekkelig nøiaktige resultater, og vilde ha
gjort dette også i det før nevnte tilfelle, hvor strøm
kildens strømydelse avhang av belastningens fasevinkel.
Velges derimot en målefrekvens ved hvilken Zt er
et minimum, og Zk derfor samtidig et maksimum, vil
man finne, siden uttrykket for den belastede linjes
impedans kan skrives
For så vidt er saken grei. Spørsmålet blir nu bare
hvordan man skal finne ut hvilke frekvenser man i
hvert enkelt tilfelle har å operere med for at man skal
ha opfylt betingelsen Zt maksimum
For en hver luftlinje hvor ledertverrsnitt og leder
avstand er kjent kan man meget nær beregne
Her er altså et uttrykk som viser, siden Zt er et
minimum, at den impedans man vilde måle ved sti
gende verdier av belastningen R, synker når R vokser. og herav kan man igjen beregne karakteristikkken
Hvis man derfor belaster en linje med motstander
som er litt større eller mindre enn den beregnede ka
rakteristikk, og måler impedansen ved linjens annen
ende ved frekvenser hvor Zt er et maksimum, eller
også et minimum, vil man kunne tegne kurvestykker
som ved hver av de anvendte frekvenser er deler av
impedanskurven, og disse kurvestykker må skjære kur
ven for den karakteristiske impedans.
Måles f. eks. ved frekvenser hvor Zt er et maksi
mum, og altså den belastede linjes impedans reell og
stigende ved voksende belastningsmotstand, kan varia
sjonene i denne velges så små, at det lille stykke av
Dette er alt sammen omtrentlig riktige verdier som
ikke gjør en måling overflødig; de tjener her bare til
motstand pr. km.
o: Z— Zt -J- —* korreksjon
resp. Zt minimum
10
i lAO, °
111 ’ *>r
\ooo _ ’
mo ’•nx / /
3b«io
/
/
/
/
’ /
/
- i 1 1 1 1 1 1 1 I—nr
SL A /N
z„ + R
I+ l
(Zk -f- R) • korreksjon
n.
Fig. -1
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
