Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 2. 15. januar 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Oslo i november 1930
H. Bärnholdt.
Samkjøringschef.
Erfaringer med kraftoverføring ved 220 kV.
*) ETT nr. 28, 1929.
No. 2, 1931 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
For at denne kontroll lett skal kunne foretas under
drift, bør der allerede under montasjen tas hensyn hertil.
Reléenes driftsberedskap og utløsning av bryterne bør
kontrolleres gjennemsnittlig en gang om måneden. Der
imot bør det ansees tilstrekkelig å justere selve reléet
og dets utløseskala en gang om året. Der må føres
et samlet registratur (kartotek) over reléene, hvor de
tekniske data er angitt og hvor også enhver kontroll
prøve påføres.
En så vidt nøie angivelse av alle data er av størst
betydning hvor enkelte av reléene synes å ha koblet
ut feilaktig, men også hvor alt har gått programmessig
har opgavene sin store verdi. Man får på den måte
samlet det nødvendige statistiske materiale til bedøm
melse av relétypenes virkemåte overfor de forskjellige
forekommende feil, og hvad der er av stor viktighet
man får materiale til bedømmelse av kortslutningsbe
regningenes nøiaktighet, selve grunnlaget for reléenes
innstilling.
For å opnå en effektiv beskyttelse må man også
ha en gjennemført feilstatistikk. Koblingstilstanden ved
inntredende feil og de brytere som løser ut, noteres
og situasjonen analyseres nøie.
Det foreliggende reléskjema vil foruten til feilmelding
også bli brukt ved innberetning om forandrede inn
stillinger av reléene. Vedkommende relés nye innstilling
blir da bare å inntegne på skjemaet som derpå sendes
samkjøringskomitéen.
Som ledd i dette arbeide har samkjøringskomitéen
latt utarbeide vedlagte skjema som i et tilstrekkelig
antall eksemplarer omsendes til verkene. I koblings
skjemaet er oljebryterne betegnet med fiikantede ruter
for inntegning av vedkommende bryters reléinnstilling.
Ved inntredende feil blir da fremgangsmåten følgende
for de verker som får utkoblinger:
Alt i alt skulde foreliggende skjema bety et skritt
videre med hensyn til gjennemføringen av ensartede
og hensiktsmessige reléinnstillinger i samkjøringsnettet,
samtidig som det i sin form alltid holder en for øie
nødvendigheten av samarbeide på dette punkt.
På reléskjemaet inntegnes koblingstilstanden og feil
stedet og feilens art angis.
På basis av den oversikt som man på denne måte
får og over hvordan de nu installerte reléer virker,
vil man efter hvert søke å finne den heldigste innstil
ling av, de for hånden værende reléer og hvor disse
ikke lenger strekker til fremkomme med forslag til
eventuell anskaffelse av de i den senere tid utviklede
mer effektive relésystemer.
De brytere som koblet ut avmerkes og hvis mulig
angis i hvilken rekkefolge utkoblingene fant sted, med
anmerkning om disse foregikk programmessig eller om
de blev utført av betjeningen.
For nærmere bedømmelse av de forhold hvorunder
reléene har arbeidet har det stor interesse å få vite
belastningsforhoidene omkring feilstedet før feilen inn
trådte, likeledes hvilke maskiner man hadde liggende
inne på nettet og deres belastning (kW cos. <p).
sig imidlertid at forstyrrelsene ikke hadde noe med
teorier å gjøre, idet de simpelten hitrørte fra fugler
der med forkjærlighet valgte fjernledningstraversene til
opholdssteder, og forårsaket kortslutninger. Efter at
dette var bragt på det rene, gikk man ivei med å
gjøre fuglene opholdet på traversene så übehagelig
som mulig, og det lykkedes også i løpet av kort tid
praktisk talt helt å bli kvitt denne plage.
Den første 220 kV. kraftoverføringslinje blev satt
i drift den 6. mai 1923. Linjen gikk fra Southern
California Edison Co’s kraftstasjon ved Big Creek til
Los Angelos. Lengden av overføringen er ca. 225
engelske mil. Linjen blev oprindelig drevet med 150 kV.,
men blev ombygget og omisolert for 220 kV. Der
manglet den gang ikke på mørke profetier om at en
linje med denne driftsspenning ikke vilde være mulig,
eller i hvert fall medføre mange faremomenter. Linjen
har imidlertid altså nu vært i drift i snart 7 år, og
det viser sig at alle vanskeligheter i tidens løp er blitt
övervunnet, og at den 220 kV. linje er like drifts
sikker som de tidligere lavspente linjer. Resultatene
av driften av denne ledning blev fremlagt i en av
handling på den store internationale Tokio konferanse.
Efter El. Wld. hitsettes et resumé av hovedpunktene.
Av andre ulemper kan nevnes vibrasjoner på led
ningene, der ofte hadde tilfølge brudd av de enkelte
tråder av aluminiumkablene. Man fikk rådet bot på
vibrasjonene ved å plasere fjærende ophengte vekter
på ledningene nær ophengningspunktene. (Man har
også på Noreoverføringene hatt ulempe av samme art,
kfr. ingeniør J. C. Holsts foredrag.) *)
På de deler av ledningen der gikk gjennem meget
regnfattige distrikter, hvor man samtidig hadde hav
tåke, hadde man ofte overslag der kom av at isola
torene fikk saltbelegg fra tåken. Den eneste tilfreds
stillende måte å råde bot herpå viste sig å være ved
regelmessig rengjøring av isolatorene.
En av de første og største vanskeligheter ved drif
ten av linjen bestod i de gåtefulle og hyppige kort
slutninger som man i begynnelsen hadde å kjempe
med. Man kunne lenge ikke komme på det rene med,
hvad som var årsak til disse kortslutninger, og der
blev opstillet forskjellige mere eller mindre sindrige
hypoteser basert på teoretiske betraktninger. Det viste
13
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
