Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 2. 15. januar 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Oljebrytere.
Reléuistyr.
Spenningsregulering. Driftsstabilitet.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No. 2
Der er på fjernledningen anvendt jordline, og den
gunstige virkning av denne synes å være fastslått. Den kortslutningsstrøm som en 220 kV. oljebryter
kan få å bryte er meget stor på store kraftoverførings
systemer. De sist konstruerte brytere for denne spen
ning har en utkoblingskapasitet på 2,5 millioner kVA.
De oljebrytere der har vært i drift på 220 kV. anlegg
har gitt tilfredsstillende resultaler. Det er dog å be
merke at de er av enorme dimensjoner, at manøvre
ringsmekanismen er tungvint, og at bruddhastigheten
ikke er så høi som den burde være. Den laveste
bruddhastighet beløper sig for nærværende omtrent til
Va sek., mens det var ønskelig om strømkretsen kunne
åpnes i løpet av 4 eller 5 per. Det er også nødvendig
å holde oljen i disse brytere i perfekt forfatning, hvor
for disse brytere medfører temmelig høie driftsom
kostninger.
Med hensyn til isolasjonen av ledningen blev den
utført med hengeisolatorer på 11 ledd. Der blev sik
ret en jevn fordeling av spenningen over isolatorkjeden
ved hjelp av skjerraringer anbragt oppe og nede. Ved
hjelp av disse holdes også lysbuen i tilfelle av over
slag vekke fra selve isolatorkjeden, hvorved man und
går ødeleggelse av isolatorene.
Man var på forhånd av den mening at der vilde
opstå meget store tap på grunn av korona. Erfaringen
har dog vist at koronatapene ikke er så store som
ventet.
Ladestrømmen for høispenningslinjen vokser om
trent proporsjonalt med spenningen, hvorfor de nød
vendige kVA tiltar omtrent med kvadratet av spenningen.
For 200 mil (engelske) 60 per. ledning vil omkring
50 000 kVA være nødvendig for opladning av linjen.
Dette bestemmer også størrelsen av det synkrone ut
styr som må anbringes for å bringe en slik linje op
på spenning.
Dette spiller en ordentlig stor rolle i de ameri
rikanske høispenningsanlegg der arbeider med jordet
nullpunkt, og relésystemet er også blitt utviklet til en
meget høi grad av fullkommenhet. Det meddeles at i
de 5V2 år som er forløpet siden idriftsettelsen av et
220 kV. anlegg, har der på dette vært 148 tilfelle
av forstyrrelser, og disse hitrørte alle fra jordstrøm.
Disse jordstrømmer hitførtes av mange forskjellige år
saker, f. eks, kortslutninger gjennem fugler, ved ilde
brande, oversvømmelser, lynnedslag, isbelegg, berøring
med telefontråde etc. (Man har som følge herav på
ett 220 kV. system besluttet sig til utelukkende å
basere beskyttelsen på jordstrømsreléer.)
Med hensyn til en hurtig og bekvem drift bør
ikke mere enn et aggregat i forbindelse med et synkron
aggregat brukes for å lade op den lengste del av linjen.
En 55 000 kVA generator og en 20 000 kVA synkron
kondensator er omtrent det minste utstyr som kan
benyttes. Har man lavere frekvens reduseres de nød
vendige kVA for ladning direkte i forhold til frekvensen.
Generatorene og deres magnetiseringssystem må
spesielt konstrueres med henblikk på å klare den store
ladestrøm. Generatorens magnetisering må være lav
men samtidig stabil, og disse forlangender nødvendig
gjør spesielle disposisjoner som ellers ikke behøver å
treffes. En generator av normal konstruksjon vil ikke
ha tilstrekkelig synkroniseringskraft til å forbli i takt
med systemet hvis den går på en belastning med sterk
kapacitiv faseforskyvning. Dette gjør det nødvendig å
planlegge et høispenningssystem såtedes at generatorene
ikke vil behøve å avgi nevneverdig ladestrøm på samme
tid som de er belastet.
Retningsreléer er blitt anvendt på noen systemer,
men efter mange ingeniørers mening er beskyttelse fase
til jord den viktigste ved 220 kV.’s drift. Hvilke relé
typer man enn anvender, er det av vital betydning at
reléet virker selektivt, samt at det virker meget hurtig.
De reléer der for nærværende er i bruk, virker på ca.
VlO sek. Fra V10—Va sek. kan være tilfredsstillende
i de fleste tilfelle, men hvis man kunne erholde reléer
som funksjonerte tilfredsstillende i løpet av 1 eller 2
per., vilde de være meget mere verdifulle enn de nu
værende, spesielt sett fra stabilitets-synspunktet.
En meget viktig rolle i høispennings-kraftoverfø
ringen på lange distanser spiller omkostningene ved
de anordninger der blir nødvendige for å sikre en
tilfredsstillende spennings-regulering for ledningen. Med
henblikk på økonomien er det ikke tilladelig at spen
ningen varierer over et større område under belastning.
Heller ikke kan generatorene drives med en sterkt
varierende effektfaktor. Heldigvis avhenger spennings
fallet av effektfaktoren såvel som av belastningen, og
den omstendighet tillåter bruken av synkronmotorer
for korreksjon av ladestrømmens effektfaktor til den
ønskede verdi.
Med hensyn til opnåelsen av stabil drift, er der
en rekke spørsmål som må tas i betraktning. Konstruk
sjonen av generatorer og synkronkondensatorer er
viktig, et høit kortslutningsforhold i størrelsesordenen
av 1,5—i, eller 2—l, er ønskelig.
Anvendelsen av et hurtigreagerende raagnetiserings
system som er istand til hurtig å bringe maskinen på
spenning, er nødvendig. Ved å sørge for ytterligere
tilleggs-magnetomotorisk kraft for å nøitralisere den
avmagnetiserende virkning av kortslutningsstrømmen i
armaturviklingen, er der mindre fare for at et over
føringssystem blir ustabilt.
Omkostningene ved installasjon av synkronkonden
satoranlegg må ’ derfor betraktes som en del av om
kostningene for overføringssystemet.
Der bør videre sørges for muligheten av momen
tant å forminske den avgivne generatorydelse på det
tidspunkt da der optrer kortslutning, da denne forholds-
Ladesirøm.
14
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
