Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 2. 15. januar 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Oversikt over forhåndenværende 220 kV systemer.
Overspenningsproblemer.
Electrical World ved A. V.
No. 2, 1931 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
regel likeledes vil virke forebyggende på tendensen til
å falle ut av takt.
skulde tyde på at de spenninger som opstår ved så
danne anledninger er langt større enn man oprindelig
gikk ut fra. Det synes derfor som det er et spørsmål
av stor viktighet å finne på effektive beskyttelsesmidler
for kraftstasjoner og understasjoner. Overspennings
avledere for 220 kV har dog ikke funnet utstrakt an
vendelse på grunn av deres overordentlig høie pris.
Den enkleste utvei som föreligger for å senke de
induserte spenninger er anbringelsen av en eller flere
jordliner plasert over lederne. For å få den største
nytte av sådanne jordliner er det nødvendig at tårnene
jordes omhyggelig. Efter noen ingeniørers mening bør
også jordingstråden bestå av et materiell der har så
lav ledningsevne som mulig. For å få den nødvendige
klaring mellem faserne og fra lederne til jorden, er
det ikke mulig å montere en 220 kV. ledning nær
marken. Da på den annen side den induserte spen
ning fra et lynnedslag i nabolaget er en funksjon av
ledernes høide over jorden, er det meget viktig å an
vende jordliner på 220 kV. ledninger, hvis ledningen
går over trakter der er meget hjemsøkt av tordenvær.
Sansynligvis er den viktigste forholdsregel for å
hindre forstyrrelser og utavtakt-falling av systemet, å an
vende særdeles hurtigvirkende beskyttelsesreléer og olje
brytere. Hvis funksjonstiden kunde bli redusert f. eks.
til en fjerdedel av den tid som nu er nødvendig, er
det høist sannsynlig at forstyrrelser kunde undgåes, seiv
på systemer med ennu langt større kraftoverførings
mengder enn der finnes for nærværende.
Ved en 220 kV fjernledning er forstyrrelser fra en
fase til jord de hyppigste. Man har konstatert at jord
strømmen som opstår ved sådanne feil, betyr et vesentlig
avbrekk for systemet på grunn av den kraftmengde der
medgår. Av denne grunn har det vært stigende tendens
til å anvende midler der begrenser jordstrømmen, f. eks.
en motstand eller reaktans plasert i nullpunktet av de
220 kV.’s transformeringssett. Man er kommet til den
konklusjon for ett systems vedkomraende, at fremtidige
transformatorsett for 220 kV enten skal nullpunkt
isoleres for 73 kV således at reaktorer eller motstander
kan bli benyttet, eller også skal transformatorene bli
drevet med ujordet nullpunkt når der förefinnes nær
liggende jordede transformatorsett. Ved lavere spen
ninger er Petersen-spolen blitt meget benyttet i Europa,
og vil muligens også finne ennu større anvendelse på
høispenningsnett både i Europa og Amerika.
Det første 220 kV. system var (som nevnt i be
gynnelsen av artikkelen) Southern California Edison Co.
mellem Big Creek og Los Angelos, som blev satt i
drift den 6. mai 1923. Den 16. november 1923 satte
Pacific Gas & Electric Company en 220 kV. ledning
i drift. Da det viste sig at disse 2 anlegg funksjonerte
tilfredsstillende, gikk man til anlegg av ytterligere
overføringer, og i 1928 blev Conowingo-anlegget byg
get. Blandt ytterligere 220 kV. anlegg kan nevnes
Wallenpaupack, som blev satt i drift i 1929 samt
Gatineau Power Companys anlegg i Canada.
I siste instans avhenger stabiliteten av et overførings
system av den lengste del av linjen som plutselig kan bli
frakoblet for å klare en forstyrrelse. Hvis kraftbehovet
er sådant at den reduserte overføringskapasitet ikke
vil holde systemet i synkronisme, er det klart at usta
bile forhold vil være følgen.
I de siste år er der også utført flere 220 kV
ledninger i Tyskland, bl. a. den der forbinder Köln
Koblenz—Mannheim og Wlirttemberg med Alpernes
kraftkilder. Andre européiske land har ennu ikke
gått til så høi spenning, men der föreligger projekter
i Frankrike og Russland.
På den tid da 220 kV. overføringer først blev
planlagt var den anskuelse almindelig utbredt at de
vilde være immune mot innflydelse av overspenninger.
Driftsresultatet har imidlertid vist at dette ikke holder
stikk. Dog er ledninger for de høieste spenninger
utvilsomt heldigere situert enn de med lavere spen
ninger, De nyeste undersøkelser av overspenninger som
følge av lynnedslag tyder på at de høieste spenninger
ved sådanne anledninger går langt over den isolasjons
styrke der anvendes. Man har konstatert spenninger
på 2 millioner Volt, og den eneste utvei overfor så
danne spenninger synes å være anvendelsen av beskyt
telsesanordninger istedenfor helt og holdent å stole på
isolasjonsstyrken.
Den økonomisk mulige kraftoverføringsmengde for
en 220 kV ledning rangerer fra 100 000 kV. til
200 000 kV,, avhengig av overføringslengden og andre
faktorer. Ved 330000 kV. kan overføres 200 000—
400 000 kV. Hittil har ikke foreligget noe tilfelle hvor
så store kraftbeløp er kommet på tale. Det er dog
mulig at en sådan situasjon vil opstå. (Som eksempel
kan anføres de nettop offentliggjorte planer om kraft
overføring fra Norge via Sverige til Tyskland).
Uer har også vært endel defekter på 220 kV. kraft
transformatorer som følge av overspenningsbølger. Dette
15
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
