Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 2. 15. januar 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
lonenes rolle ved lynnedslag.
(Joners andel heri.
No. 2, 1931 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Dauzére fremlegger for dette tilfelle de viktigste
resultater av Bougets undersøkelser således:
I. De steder som lynet fortrinsvis opsøker er ofte i
ioner betingede ledeevne større enn den som betinges
av de negative. Når et tordenvær nærmer sig, og ved
dets begynnelse, vil i de aller fleste tilfelle den totale
ledeevne økes og anta en høi verdi; dette vil her si
at totalantallet av ioner økes; man konstaterer samtidig
at nu er det de negative ioner, ikke de positive, som
er de overveiende. Disse iakttagelser gjelder hele den
egn som utsettes for tordenværets inflytelse. Men de
steder som ofte rammes viser de følgende fenomener:
totalantallet av ioner pr. kubikkcennmeter er alltid for
holdsvis stort, og som regel er der flere negative enn
positive ioner.
nærheten av kilder, i senkninger og på høiderygger.
11. Beliggenheten av de steder som ofte hjemsøkes av
lynet avhenger frem for alt av jordbunnens geolo
giske konstitusjon; kompakte kalkstensfelter rammes
nesten aldri av lynet, mens skiferlagene, graniterne
og ophiterne ofte rammes.
111. De mest utsatte steder ligger på herøringslinjen
rpellem to geologisk forskjellige terrenger. Langs
disse linjer finner man bunnen av senkninger, kilder
og høiderygger, derfor slår lynet gjerne ned her.
Egnen ved Labassére i nærheten av Bagnéres-de-
På disse steder föreligger der da alltid de omsten
digheter som karakuseier ankomsten av et tordenvær,
og de optrer følgehg som lonisasjonscentra betinget av
selve jordsmonnets geologiske konstitusjon. 1 løpet av
sommeren 1928 har Dauzére også foretatt en personlig
undersøkelse i syd-vest området, idet han besøkte steder
hvor lynet hadde forårsaket alvoilige uheld; vannkraft
anlegget ved Saint- Georges (Aude) som blev ødelagt
av lynet den 17. april 1928, bgger ved foten av en
klippe bestående av urgo-aptisk kalksten, på berønngs
linjen av denne kalksten med en albi-schiste. Et nytt
lynnedslag fant sted her den 18. juli 1928.
Den 12. juni 1927 forårsaket lynet brudd av føde
ledningene til den elektriske jernbane midt i stigningen
ved Capvern, (Hautes Pyiénées); også her finner man
en berønngslinje mellem to torskjeilige terrenger, ved
omkretsen av en liten mnesluttet forekomst av grå
séonisk mergel i et felt av miucen lere med lullestener
på høisletten ved Lannemezan. 1 landsbyen Germ
(Hautes Pyiénées) som ligger i 1300 meters høide i
Louron dalen, blev en kvinne drept 1 sm seng av lynet
den 3. juli 1928. Lynet hadde slått ned 1 nærheten
av den lavspente lysledning som skaffer landsbyen lys
og det er sikkerlig denne ledning som var 1 dårlig
stand, som har befordret de drepende overspenninger
videre. Men, Dauzére bemerket at landsbyen med hen
syn til lynnedslag er et farlig område, idet den ligger
på en morene innesluttet mellem to schiste-massiver.
Landsbyen Tudelle (Gers) ligger på en av Armagnacs
skråninger av lere og kalksten; terrenget er delt 1 flere
etasjer hvis avdelinger avmerkes ved bratte fall der
som regel er meget iøinefallende. Ved Tudelle danner
den øverste etasje en liten slette med landsbyens hus
grupper, denne slette er omgitt av et naturlig belte
med trer og vannfyllte grøfter som utgjør berørings
linjen med den forangående geologiske etasje. Disse
trer treffes ofte av lynet, og en liten pike blev endog
drept under et av dem i 1927, Men kirkespiret, midt
Bigorre viser eksempler på disse fenomener. Fjelltop
pene som utgjøres av kalksten treffes aldri av lynet,
de trufne steder befinner sig i ophiterne og i schisterne;
de farligste steder er på et litet høidedrag, noen få
meter fra den intakte Pic de Labassére. På dette sted
som ligger nøiaktig på en berønngslinje er 5 mann
blitt drept av lynet i en seterhytte.
Hvad er grunnen til denne lynets foikiærlighet for
ganske bestemte priviligerte steder? Man kan fremsette
to forskjellige forklaringer. Men som det vil sees kan
kun den ene godtas.
Den første fremhever den elektriske ledeevne av
de forskjellige jordsmonn. En jord som leder godt,
sier Dauzére, vil bedre enn andre følge tordenskyens
elektrostatiske influens, der opstår over den en merk
bar forsterkning av det elektriske felt som danner sig
mellem jorden og underdelen av cumulo-nimbus skyen
som er tordenværets sete. Går man ut fra at utladnin
gen følger kraftledningen, langs hvilken feltintensiteten
er størst, må en godt ledende jorbunn fortrinsvis treffes.
Denne forklaring bekreftes ikke av de tallrike må
linger av det elektriske felt som Dauzére har utført i
fjellegnen ved Bagnéres under de forskjelligste atmos
færiske forhold. Denne videnskapsmann har i virke
ligheten alltid konstatert at feltintensiteten bestandig
har sine største verdier på fjelltoppene, likegyldig av
hvilken bergart disse enn består. Disse topper skulde
da treffes oftest, men det viser sig at dette ikke er
tilfelle. Tvertom, de steder som er blitt truffet av ly
net er ikke særpreget med hensyn til elektriske felt.
Den annen forklaring holder sig ikke til jordsmon
nets ledeevne, men til den vei som lynet følger i luften.
Det er klart at denne vei er den som byr den beste
ledeevne for den elektriske utladning. Man vet dess
uten at luftens ledeevne betinges av tilstedeværelsen av
elektriserte centra, positive eller negative, nemlig ionem
som bærer de elektriske ladninger; målinger av luftens
ionisasjon gir da oplysning om ledeevnen og gjør det
mulig å skjelne mellem de positive og de negative
på sletten, er aldri blitt trufifet, til tross for at det er
meget høiere.
Dauzére har også optatt fortegnelse over de lyn
nedslag som er blitt iakttatt på den elektrifiserte jern
banelinje fra Toulouse til Bayonne. De observasjoner
som er blitt utført siden 1924 på strekningen mellera
Saint-Gaudens og Orthez viser tre soner hvor ulykkene
har koncentrert sig, nemlig strøket omkring Artix jern
banestasjon, omegnen av Lourdes og høisletten ved
Lannemezan med omgivelser.
I løpet av sommeren 1928 har Dauzére foretatt
tallrike målinger av luftens ledeevne i den nevnte egn
ved Bagnéres og ved forskjellige værforhold. Han har
konstatert at under normale forhold er den av positive
19
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
