Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 2. 15. januar 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Lynet og de elektriske ledninger.
Filmen »Das Hohelied der Kraft«
(Se herom annonseside 8.)
Fellesstyret.
Redaksjonen stuttet 13 januar
Morten Tohansens Bektrykkeri, Oslo
1931, No. 2
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
tiltrekker ikke lynet, men de forplanter dettes skadelige
virkninger når det slår ned i nærheten av dem.
De fleste ulykker har funnet sted på høisletten ved
Lannemezan og i de daler som utgår fra denne. Lands
byen Le Cuing på denne slette viser sig å være særlig
foretrukket av lynet og det samme er tilfelle med na
bokommunene; haglvær gjør stor skade her nesten hvert
år; det er kjent at haglvær følger med torden. Høi
sletten ved Lannemezan utgjør et bemerkelsesverdig
aksjonscentrum med hensyn til regional meteorologi,
og Dauzére akter å gjøre hvad han kan for å bringe
på det rene årsakene til dens innflytelse.
For å opnå sikkerhet må man derfor legge linjene
utenom de av lynet foretrukne steder og forsyne dem
med apparater for virksom beskyttelse mot overspen
ninger. Slike apparater finnes og anvendes normalt på
høispenningslinjer hvis anlegg alltid utføres med stor
omhu. Man konstaterer derfor også at ulykker forår
saket av lynet viser sig fortrinsvis på de lavspente
ledninger, som særlig på landsbygden ofte er utført
nokså summarisk.
Det er meget maktpåliggende å få bragt på det
rene ora de fryktelige farer som følger med lynet blir
forøket ved tilstedeværelsen av elektriske luftledninger;
ti disse vil komme til å danne et tettere og tettere
nett over våre landdistrikter.
Det fremgår av det ovenstående at når man vil
anlegge elektriske luftledninger i et distrikt, vil det
være av betydning på forhånd å kjenne de farlige
steder. Et studium av det geologiske kart vil lette
arbeidet.
Enkelte av de spesielle tilfelle som Dauzére har
studert viser tydelig at disse ledninger, særlig når de
er dårlig utført, kan lede faren til steder eller bebyg
gelser hvor man skulde ha all gtunn til å tro sig i
sikkerhet.
Ennu bedre vilde det være å organisere metodiske
undersøkelser for å kunne utarbeide karter over de
farlige strøk. Dette akter Dauzére å gjøre personlig i
departementet Hautes Pyrénées. Det synes som om
delte nyttige arbeide uten alt for store vanskeligheter
måtte kunne utvides til å omfatte hele Frankrike ved
hjelp av en organisasjon som lett lar sig realisere.
Dauzére deler de observerte ulykker i tre kategorier:
I. Lynnedslag direkte på linjen; denne brytes som
regel på det trufne sted; i de to linjekurser som så
ledes er blitt voldsomt skilt fia hinannen opstår der
overspenningsbølger av stor styike som forårsaker al
vorlige ulykker i husene.
Referatet av Dauzéres utmerkede foredrag skal der
for avsluttes, idet vi gjengir med vår tilslutning de
ønsker som på Jupponts og Camichels initiativ blev
fremsatt av Société framjaise des Electriciens’s under
avdeling i Toulouse, sålydende:
11. Lynet slår ned i nærheten av linjen. På grunn
av det kraftige elektriske felt hvori denne har befunnet
sig, har den ladet sig op ved elektrostatisk influens.
Idet lynet slår försvinner dette felt plutselig og linjen
utlader sig like plutselig, idet der frembringes bølger
som forplanter sig utover det påvirkede område. Virk
ningen er desto sterkere jo nærmere lynet har vært
ledningen. Ved umiddelbar nærhet føier den magne
tiske induksjon sin virkning til den elektrostatiske in
fluens og forverrer det hele. Heri ligger årsaken til
de fleste ulykker.
I. På observatoriet på Pic du Midi ved Bagnéres
de-Bigorre, (Hautes Pyrénées) bør der samles alle op
lysninger om ulykker bevirket av lyn, hagl og torden
vær i hele Frankrike.
11. En aktiv propaganda bør drives overfor de
ofifentlige myndigheter, elektrisitetsverkene, de elektrisk
drevne jernbaner, de tekniske foreninger og landbruks
selskapene, for å få realisert dette centrum for oplys
ninger som vil være så nøie knyttet til den nasjonale
velferd.
111. Lynet treffer en transformator og bringer dens
høispente del i forbindelse med den lavspente. Høi
spenningen kommer derved ut på den lavspente linje
og er en kilde til alvorlig fare.
Kan man slutte av delte, som så mange gjør, at
en elektrisk ledning tiltrekker lynet? Slett ikke. En
opladet lednings virkning er den, ved elektrostatisk
influens, å forsterke intensiteten av det elektriske felt
raeliem det sted den befinner sig og tordenskyen. Men
Dauzéres iakttagelser viser uomtvistelig at feltets inten
snet og den elektrostatiske influens ikke formår å
bevnke lynnedslag på fjelltopper, enn mindre vil de
kunne formå det 1 dette tilfelle, og delte bekreftes statistisk
av et stort antall observasjonen De elektriske lednmger
Norsk Elektroteknisk Förening avholder fellesmøte
mandag den 26. januar kl. 19,45 i »Ingeniørenes Hus«,
Kronprinsens gt. 17, Oslo. Foredrag av overingeniør
J. C. Holst om »Vibrasjoner pä kraftledninger«.
Uigi ver Norske Elektnsitetsverkers Förening.
Artros* Kronprinsensgt. 19. Telefon 10 231 og 10773.
Kerlaksjon Overingeniør J. C. Holst og generalsekretær J. Sandberg.
Kart over steder som er utsatt for lyn.
20
N. E. F.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
