Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 3. 25. januar 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No. 3
områder og særlig hvor lite elektrisiteten var anvendt
i husholdningene. At her er et veldig marked og at
man kan vente en sterk stigning i elektrisitetskonsumet
på dette område i de mellemeuropéiske land, når tidene
bedrer sig, fikk man et levende inntrykk av.
Selvfølgelig gjelder de samme forhold om mulig i
ennu høiere grad for elektrotermiske bedrifter såsom
smelteverk for Ferrolegeringer, metallverk, karbid etc.
Ifølge generaldirektør Aubert er verdens samlede
energibehov for elektrolytiske og elektrotermiske pro
cesser for tiden 2 885 000 kW, hvorav Norges andel
utgjør 18 %.
En anvendelse av elektrisiteten som blev diskutert
og som er av særlig interesse for oss nordmenn skal
jeg dog få nevne, nemlig anvendelsen til elektrisk
opvarming av drivbenker og på friland. En rapport
herom var innsendt av føregangsmannen på dette
område, vår landsmann ingeniør G. Jacobsen, Akers
Elektrisitetsverk. Herr Jacobsen bragte sitt system til
utførelse allerede i 1922 og dette har nu over Sverige
funnet veien til Mellem-Europa.
Nu mener jeg naturligvis ikke at vi her i Norge
har noget særlig lett for å få overført til oss en større
eller mindre del av den utenlandske elektrokjemiske
fabrikkvirksomhet. Tross våre billige vannfall har vi
så mange tyngsler på våre bedrifter i form av kon
sesjonsbestemmelser, skatter og dyr arbeidskraft, at vi
for tiden ikke ligger gunstig an.
Av alle uttalelser fremgikk det også at utlandet
gjør alt for å beholde sin elektrolytiske og termiske
industri ved å rasjonalisere denne mest mulig. Særlig
går dette i retning av å nyttiggjøre sig biproduktene
og å anvende store bad- resp. ovnsenheter.
Rapporten som gav overordentlig verdifulle og rik
holdige oplysninger om de omfattende forsøk som er
gjort på dette område her hjemme og de resultater
som er opnådd vakte stor interesse. Og de spørsmål
som blev rettet til foredragsholderen, og de meddelel
ser som fremkom om forsøksanlegg i Tyskland, England,
Schweiz, Østerrike og Frankrike, gav vidnesbyrd cm
at man også på sydligere breddegrader finner det for
målstjenlig å benytte sig av elektrisiteten i kampen
om å komme først på markedet med sesongvarer og
er begynt å ta eksempel av det norske tiltak.
Det blev således opgitt at man for vannopløste og
smelteelektrolyse arbeidet hen på badstørrelser for
40 000 amp. ved 700 V for aluminiumsovner
50000 amp.Vekselstrømsovnerbygges op til 2 00 000 amp.
I Italia er karbidovner under bygging for 20000 kW
og grenseydelsen for ovnstransformatorer blev opgitt
til 32 000 kVA.
Skal vi i Norge få den andel av de elektrokjemiske
bedrifter vi på grunn av våre gunstige vannfall og hel
dige beliggenhet burde ha, så må vi følge med i utviklin
gen også på dette område. Og det må gis våre be
drifter så levelige vilkår at kapitalen ikke alene levnes
en rimelig fortjeneste, men at det også kan oplegges
tilstrekkelige fonds til modernisering og utvidelser. At
dette vilde bli til vårt lands sanne gavn seiv om kon
sesjonsavgifter og den direkte beskatning av bedriften
vilde bli mindre, tror jeg alle sakkyndige vil være
enig om.
Herunder blev fremlagt overordentlig interessante
rapporter, særlig over elektrisitetens anvendelse i stor
industrien. Nær sagt alle aktuelle problemer om elek
tromotordrift, belysningsteknikk, elektrisk sveisning,
elektrofilter etc. blev behandlet. Av særlig interesse for
oss nordmenn syntes mig dog de mange rapporter
over elektrokjemiske, elektrometallurgiske og elektro
varme-anlegg i de forskjellige land å være. Det frem
laes her beretninger så vel fra Italia, Japan, U. S. A.,
Tyskland og Østerrike og for dem som interesserer sig
for anvendelse av übenyttet vannkraft vil det være
verd å studere disse rapporter. Det vilde naturligvis
føre for langt nærmere å gå inn på disse her, og jeg
skal derfor kun omtale et par spesielle eksempler.
Jeg vil i denne forbindelse, seiv om det muligens
henhører under kapitlet »Spillkraft«, kort få nevne at
det i enkelte land såsom Kanada anvendes
store energimengder til produksjon av dampkraft.
Jeg hadde anledning til å underholde mig med
lederen for det næst største kanadiske kraftselskap,
Gaténeau Power Comp. om dette emne, og jeg uttrykte
da min forbauselse over at det med kraftpriser som
lå høiere enn i Norge var lønnsomt å levere energien
så billig at den kunde utkonkurrere kullene, særlig i
betraktning av at det elektriske dampkjeleanlegg måtte
amortiseres over relativt kort tid.
Den italienske elektrokjemiske industri anvender
idag ca. 2 milliarder kWh uaktet vannkraften her
på langt nær er så fordelaktig for dette øiemed som
den norske. Rapporten konkluderte derfor også med
at den italienske elektrokjemiske industri går i retning
av kvalitetsfabrikasjon, ved hvilken strømomkostningene
kun utgjør en liten brøkdel av vårens salgspris. Man
stiller sig da uvilkårlig det spørsmål om ikke Norge
kunde være passende arvtager til den produksjon for
hvilken strømomkostningene spiller en større rolle.
Hertil blev der svart at det lønnet sig å bygge ut
kraftanleggene i store trin og seige en del av energien
i den første tid efter utbyggingen til den lave pris
samtidig med at man kun for en del av energien fikk
en kommersiell pris. Efter hvert optar det normale
konsum belastningen og spillkraften reduseres. Der
vil så kanskje gå noen år i hvilke man ikke kan få
spillkraft, inntil ny utbygging finner sted. Amorti
seringen kan imidlertid på denne måte med et par
års avbrytelser regnes for et lengere tidsrum. Som
man ser, er man ikke så engstelig for at konsumentene
Det samme spørsmål gjør sig forøvrig også gjel
dende for andre land som f. eks. Tyskland. I sin
rapport angir professor Engelhardt at man nu bruker
1,7 milliard kWh til dette lands elektrolytiske industrier.
Frankrike benytter ca. 3 milliarder kWh. Også U. S. A.
har en stor elektrokjemisk fabrikkvirksomhet som efter
hvert er begynt å føle trykket av at den elektriske
energi betales bedre til andre formål.
Seksjon 2. »Elektrisitet i industri og handverka.
22
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
