Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 3. 25. januar 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Seksjon j. » Belastningsbjerg og strømtariffer«
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 3, 1931
Seksjonene 4—ij omhandlet varmetekniske anlegg,
gassteknikk, dieselmotorer, brenstofif og varmeøkonomi,
teknisk videnskapelige spørsmål ved utnyttelse av
vannkraft, damanlegg, pumpeakkumuleringsanlegg, sam
arbeide mellem forskjellige energi produksjonsanlegg etc.
Naturligvis blev herunder behandlet en hel mengde
ytterst interessante spørsmål også for elektroteknikere
i vårt vannkraftrike land, og det kunde være fristende
å gå nærmere inn på enkelte av disse.
Således vakte spørsmålet om hvorvidt spissbelast
ninger skulde dekkes ved særskilte kraftverk —f. eks.
billigere dampanlegg, dieselmotorer) (fig. 1) eller ved
akkumuleringsanlegg (purapeverk, Ruthsakkumulator)
en interessant diskusjon, hvorunder mange verdifulle
data blev gitt. Eksempelvis kan nevnes at Berliner
Elektricitetswerkes dampakkumuleringsverk i Charlot
tenburg (fig. 2 og 3) som er et Ruthsanlegg på
40,000 kW. og 70,000 kW.-timers kapasitet, koster
193 Mark pr. installert kW. Regnet efter høieste
spissydelse blir anleggsprisen kun 155 Mk., damptur
bine inklusive.
skal bli forvent av en billig spillkraft til ikke å gå
over til fast konsum. At det her handler sig om vel
dige energimengder som på denne måte utnyttes,
fremgikk bl. a. av et eksempel fra en enkelt papir
fabrikk, hvor der var opstillet et batteri på 4 damp
kjelaggregater på en samlet ydelse av 150,000 kW.
Det er selvsagt at dette uuttømmelige tema var
av særlig interesse for elektrisitetsverksspesialister. Jeg
finner imidlertid ikke å kunne gå nærmere inn på dette
emne her og skal kun nevne at der synes å herske
nogenlunde enighet om at enkle larififer som f. eks.
vår vippetariff fremtidig ikke vilde være fyldestgjørende,
men at utviklingen måtte gå i retning av allsidige
spesialtariffer, som kunde tilpasses de høist forskjellig
artede konsumer. For øvrig hadde foredrag og dis
kusjoner her et omtrent tilsvarende forløp som vi så
godt kjenner fra vår hjemlige behandling av dette tema. Pumpeakkumuleringsanlegg stiller sig imidlertid
tross sine forholdsvis høie anleggsomkostninger meget
billige i drift. I Tyskland er allerede flere store sådanne
anlegg i gang som f. eks. Bringhausen, Niederwartha
og Herdecke (fig. 4 og 5). Pumpeakkumuleringsanleg
gene vinner stadig terreng også i andre land og et
sådant for utvidelser optil 1,000,000 kW. er under
bygging i Amerika.
I sammenligningen mellem spisskraftanlegg og ak
kumuleringsanlegg blev der trukket den konklusjon at
sistnevnte var de mest økonomiske, men at det ikke
kunde sies, hvilken art av akkumuleringsanlegg var
den mest overlegne.
Et annet særdeles interessant spørsmål var også
økonomien av høitrykks dampkraftanlegg i forbindelse
med varme kraftanlegg eller rene opvarmningsanlegg.
Som bekjent får man jo herved særdeles lave kull
utgifter, idet en kW.-time kun krever et kullforbruk
tilsvarende ca. 1300 cal. mot 3500 ved de beste
kondensasjonsanlegg. Det blev meddelt at det nu
kunde ansees som bevist at 100 atm. var det mest
Fig. 1. Kraftwerk Neuhof. HEW. Dreiestrømgenerator 13000
kVA 94 omdr. cos = 0,8 direkte tilkoblet totakts-dieselmotor
15000 eff. hk.
Fig. 3. Dreiestrøm-Turbogenerator 25000 kVA, 6300 V, 3000
omdr./min. med akkumulatordampturbine for 20000 kW.
(Kraftwerk Charlottenburg.)
Fig. 2. Kraftwerk Charlottenburg. Ruths -akkumulatoranlegg
16X312,5 in. 3 13 atm. ydelse 610000 kg. damp 73000 kWh.
23
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
